Fortettet historie om en av Norges største personligheter

Erik Wenberg Jacobsen (foran) spiller Hans Nielsen Hauge, mens Rein Alexander skal være prest og Heidi Ruud Ellingsen gestalter følgesvennen, handlingens viktige fortellerstemme.

Erik Wenberg Jacobsen (foran) spiller Hans Nielsen Hauge, mens Rein Alexander skal være prest og Heidi Ruud Ellingsen gestalter følgesvennen, handlingens viktige fortellerstemme. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Regissør Ole Hermann Gudim Lundberg fikk et interessant møte med Hans Nielsen Hauge som de lager historisk drama om: – Mannen i seg selv, og hans historiske betydning bør gjøre fortellingen interessant for de fleste.   

DEL

Meninger 

Noen vil hevde at Hans Nielsen Hauge var sarping da Rolvsøy den gang lå i Tune sogn som nå er en del av Sarpsborg, men Rolvsøy er nå heldigvis og uomtvistelig en del av Fredrikstad. Etter å ha arbeidet tett med Hauges virke det siste året, vil jeg slå meg på brystet og si at jeg er stolt av å være fra samme by som ham. Ikke nødvendigvis fordi Fredrikstad i seg selv behandlet ham pent, men fordi det var her han vokste opp, gikk i de samme gatene og så de samme bygningene i Gamlebyen som jeg gjøre nå, og kunne meditere eller glede seg over den samme utsikten. Noe som muligens var små bidrag i å bygge seg opp til den han skulle komme til å bli for landet for øvrig.

17. august dette år har vi premiere på «Det brenner en ild», et nytt historisk musikkteaterdrama om Hans Nielsen Hauge. At premièren er på Tøihusplassen i Gamlebyen, kun et stenkast unna der han gikk i lære som slaktersvenn og siden satt fengslet for sin overbevisning, gjør historien nær og særs aktuell for oss som er herfra.   

Hans Nielsen Hauge satt i fengsel mange ganger, men han ga seg ikke og sto på videre uavhengig av at kirken, myndighetene og borgerskapet mente han var en sjarlatan og samfunnsfiende.

Hva var det som gjorde at Hans Nielsen Hauge ble en så betydelig person? Hva var det som gjorde at han fikk slik gjennomslagskraft i befolkningen og at så mange valgte å følge hans budskap? 

Om du er religiøs, humanist eller ateist har egentlig ingen betydning for opplevelsen.

Som regissør er det min oppgave å tolke manusets dramaturgiske historiefortelling, gjenskape situasjoner/hendelser gjennom visuelle grep og gjenskape en interessant historiefortelling med et troverdig rollegalleri. Når vi da samtidig skal lage et historisk samtidsdrama, er det viktig å sette seg godt inn i hovedhandlingens fortellerstemme. Som så mange andre var min viten om Hauge begrenset til at han var lekpredikanten som fikk en åpenbaring på et jorde på Rolvsøy og deretter gikk rundt i Norge og forkynte Guds ord mens han strikket. 

Så startet dypdykket og den ene viktige historien etter den andre tegnet et helt og fullt menneske med en helt eksepsjonell påvirkning på sin samtid. Først var det litt uvirkelig å forstå hvorfor Hauge fikk så stor gjenklang og så mange tilhengere, men tatt i betraktning at han virket i en tid hvor det var stor nød og mange av kirkens menn, myndigheter og borgerstand ofte utnyttet og tuktet den øvrige befolkning, ble det enklere å forstå. Mens kirken prediket himmel eller evig fortapelse i helvete hvis man ikke gjorde som de sa, var Hauges budskap nestekjærlighet, likeverd og oppbyggende vennesamfunn hvor den sterke skulle hjelpe den svake. Det er egenskaper det er lett å identifisere seg med selv i dag. 

Grunnlaget for hele Hauges virke var hans åndelige kall og forkynnelse av bibelen, men han levde altså som han prediket. På sine lange vandringer på kryss og tvers i Norge fikk han med seg mengder av kunnskap som han brakte videre i form av å starte nye bedrifter rundt om i hele landet. Han ble etter hvert en av datidens største næringsutviklere og gründere. Forskere hevder i dag at han startet den industrielle utvikling i Norge og at han er en av Norges mest undervurderte entreprenører og nyskapere.

Samtidig må man også hevde at han er en av Norgeshistoriens mest leste forfattere med et totalopplag på over 300 000. Sett i lys av at vi snakker om en tid hvor det bodde rundt 850.000 mennesker i Norge, og knapt halvparten kunne lese, tilsier det at så å si alle må ha fått med seg hans budskap. Når man samtidig ser på verdensbildet, og ikke minst den franske revolusjon om frihet, likhet og brorskap, kan man lure på om dette er tanker som også en ung Hauge kan ha fått med seg.

Han var en bondedreng, men var likevel godt belest og oppdatert på strømninger rundt seg. Men i stedet for voldelig kampglød gikk han frem som en fredens mann med praktiske løsninger som raskt ga resultater for dem som traff ham på sine vandringer.

 Rein Alexander (til vesntre) og Erik Wenberg Jacobsen synes det er utrolig spennende å spille i musikalen om Hans Nielsen Hauge.

Rein Alexander (til vesntre) og Erik Wenberg Jacobsen synes det er utrolig spennende å spille i musikalen om Hans Nielsen Hauge. Foto:

Det er lett å forså at kirkens menn ikke klarte å akseptere Hauges forkynnelse. Hauge gikk dem rett imot og han argumenterte med hva som faktisk sto i bibelen. Når to retninger som er like overbeviste i sitt kall går mot hverandre, blir det som regel bråk. Det er bare å se på samfunnet i dag så finner du akkurat det samme – ikke minst i motsetninger i kirken og dagens politiske valgkamp. Men hva gjorde Hauge så kontroversiell og farlig for myndighetene for øvrig? 

Etter å ha lest meg opp på Dag Kulleruds bok om Hauge, kommer det tydelig frem for meg at den største grunnen til dette var nettopp at han truet datidens samfunnsstruktur og klasseskiller. «Lær dere å lese, ta egne valg, skaff dere handelsbrev, gi vanføre og ufaglærte kunnskap, sett dem i arbeid, slå dere sammen i vennesamfunn, start egne bedrifter og voks dere større.» Summen av alt dette og at han samtidig prediket likeverd og satte sterke kvinner i ledende posisjoner, gjorde at han ble en revolusjonær og samfunnsfiende for det etablerte.

Hauge fant nye veier å gå for å unngå konventikkelplakaten (blant annet forbud mot å predike/tale i større forsamlinger) og løsgjengerloven, men ble likevel fengslet mange ganger. Til slutt fikk myndigheten nok og i hans siste fengsling satt han i hele ti år før saken kom opp for retten. Myndighetene hadde endelig fått stoppet denne «forferdelige» mannen, men når nasjonen manglet salt, satte de samme myndighetene ham fri for å starte saltproduksjon langs kysten. Hauge gjorde dette og som takk for innsatsen ble han altså satt tilbake i fengselet igjen hvor han satt, uten dom, helt til lille julaften 1814. I dag helt utrolig, men altså sant.

I denne kronikken har jeg kun vært innom deler av hva denne mannen har betydd for Norge. Å nevne alt krever ikke bare en, men mange bøker. Gjennom egen research og mine kollegaers arbeid med tekst (Hans-Petter Thøgersen) og musikk (Svein Gundersen) har dette arbeidet vært en fantastisk reise i det å bli kjent med Hans Nielsen Hauge, som den karismatiske og unike samfunnsbyggeren han var.

Vår forestillingen «Det brenner en Ild» kan ikke gjenskape og fortelle alt, men med musikkteaterformen og teaterets virkemidler komprimerer vi det hele og gjør historien om Hauge noe mer lettfattelig og tilgjengelig for folk flest. Om du er religiøs, humanist eller ateist har egentlig ingen betydning for opplevelsen. Det er mannen i seg selv, og hans historiske betydning for Norge, som burde gjøre fortellingen interessant for de fleste.   

Jeg i håper vi yter hans historie rettferdighet og kan bidra til at flere av oss etter dette stolt kan slå oss på brystet og si: Hans Nielsen Hauge var fra Fredrikstad, og det er jeg også!

Det brenner en Ild

  • Musikalen om Hans Nielsen Hauge har première i dag, og spiller på Tøihusplassen i Gamlebyen.
  • Det er i alt seks forestillinger i tiden frem til 27. august.
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags