Hans Nielsens Hauges nordlandsferd fikk store ringvirkninger

– Da Hauge endelig kunne sette seil mot Nordland i 1803, var han en av Nord-Europas største kjendiser, forteller kronikkforfatter Haukland.

– Da Hauge endelig kunne sette seil mot Nordland i 1803, var han en av Nord-Europas største kjendiser, forteller kronikkforfatter Haukland.

Av

– Hauges nordlandsferd avdekket nøden i Nord-Norge for bønder sørpå og påla dem for første gang et sosialt og åndelig ansvar for sine landsmenn under nordlyset, skriver Hauge-kjenner Linda Helen Haukland.

DEL

Kronikk

Hans Nielsen Hauges Nordlandsferd i 1803 har lenge vært en uutforsket del av hans virksomhet. Hva var motivet bak denne reisen og hvilke ringvirkninger fikk den?

I 1799 reiste Hauge til Trondheim første gang, men på grunn av anklagene om løsgjengeri var det da umulig for ham å reise lenger nord. Etter å ha tilbrakt lang tid i fengsel, oppmuntret han sine tilhengere å reise på lofotfiske, ta med bøkene hans og holde oppbyggelser mens han selv ble eskortert av bondelensmenn sørover.

Året etter ble han kjøpmann i Bergen. Det løste problemet med å reise lovlig rundt om i landet, for kjøpmenn trengte ikke tillatelse i passet for å reise. I 1802 kom han så langt nord som til Gjæslingan på Vikna nord i Trøndelag med jekta si, et fiskevær som han kjøpte for å utvikle et handelssted der som skulle bli et av flere haugianske sentrum i nord. Gjæslingan var på denne tiden en del av Nordlands amt, som rommet seks prosent av landets innbyggere og 66 prosent av Nord-Norges befolkning. Igjen ble han forhindret fra å dra lengre nordover på grunn av den massive forfølgelsen myndighetene utsatte han og hans tilhengere for. Men ingen kunne hindre at tilhengerne og bøkene hans ble spredt lenger og lenger oppover i landet.

Da Hauge endelig kunne sette seil mot Nordland i 1803, var han en av Nord-Europas største kjendiser. Det gikk varmt i avisene i Danmark og Tyskland om denne bondesønnen som snudde opp ned på norske bondesamfunn og som holdt gudstjeneste på kirkebakken etter at presten var ferdig inne i kirka. Der han kom nordpå, var det imidlertid få som hadde hørt om han. I Namdal, Brønnøy, Bindal, Steigen og i Bardu og Målselv var det likevel grobunn for å etablere sterke haugianske fellesskap. Takket være Hauges reiseberetning, som utkom i 1816, vet vi en del om hva han opplevde på reisen nordover.

Hauge kom seilende til Trondheim med to fartøyer fullastet med korn slik at bøndene kunne så den våren. Til forskjell fra i 1799, da Hauge ble hengt ut i Trondhjemske Tidender som «den beryktede ... yppersteprest og høvedsmann for den hellige bande», ble han nå tatt imot som en velgjører. Fra Trondheim reiste han nordover med blant annet trykte bøker, 250 tønner bygg, mel og såkorn av havre, 100 boger rugbrød, salt og fiskeredskaper.

Lasten, som hadde en verdi på rundt fem og en halv millioner kroner, var et bidrag til bekjempelse av fattigdom. Hauges program var å forkynne, å lindre nød – og å spre sine skrifter. Bøker nyttet lite dersom sultedøden tok overhånd, slik Hauge hadde opplevd på sine tidligere reiser nord for Trondheim. Han etablerte nå en ny praksis i relasjonen mellom sør og nord: Risikoen med reisen ble nå tatt av rederen i Bergen, som kom seilende nordover i egen person med kornlast som skulle selges til kostpris for å lindre nød, ikke for å utnytte noen.

I senere avhør av haugianere kommer det frem at bønder i Troms reiste til Steigen i Nordland fordi den haugianske kjøpmannen der ga bedre pris på varene deres samtidig som de fikk kjøpe billig korn. Denne verdiorienterte kapitalismen var sterk kost for kjøpmennene som allerede var etablert i nord, og deres anmeldelse ble starten på Hauges ti år lange fengselsperiode mellom 1804 og 1814.

«Få er sanne troende», rapporterte Hauge i brev hjem. Han ba brødrene sine, Ole og Mikkel, om å komme for å etablere haugianske handelssteder i Tromsø og i Steigen, men de fikk snart nok å gjøre med å holde liv i Hauge på cella i Christiania. Hauge kalte også andre til innsats i Nord-Norge, det ble etablert haugianske handelssteder og i Bindal og Brønnøy var lensmennene ledere for «leserne». De fikk fortsette som lensmenn i mangel på andre «dugelige subjecter».

Likeverdet Hauge forfektet og praktiserte på ulike måter satte dype spor etter seg i det norske samfunnet som utviklet seg etter 1814. Hans nordlandsferd avdekket nøden i Nord-Norge for bønder sørpå, og påla dem for første gang et sosialt og åndelig ansvar for sine landsmenn under nordlyset.

Hauge-seminar

  • Linda Helen Haukland holder lørdag foredrag om samme tema under seminaret som Hauge-komiteen mot 2021 holder i Betania menighetssenter i Gamlebyen.
  • Les mer om arrangementet her.
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags