På tide å løfte frem Hauge – la oss bruke jubileet i 2021

Arve Negaard forteller: – Da Berge Furre på 1990-tallet besøkte Hauges Minde på Rolvsøy, og sto på det stedet der Hans Nielsen Hauge fikk kallet og motet til å starte sitt offentlige virke, sa han: «Her begynte det moderne Norge».

Arve Negaard forteller: – Da Berge Furre på 1990-tallet besøkte Hauges Minde på Rolvsøy, og sto på det stedet der Hans Nielsen Hauge fikk kallet og motet til å starte sitt offentlige virke, sa han: «Her begynte det moderne Norge».

Av

Styret for «Hauge 21» legger opp til stor, nasjonal feiring av at det neste år er 250 år siden pioneren Hans Nielsen Hauge ble født. Nå vil de dytte på Fredrikstad kommune til å engasjere seg. Ett tiltak er at få den lille statuen i Rolvsøy rådhus frem i lyset.

DEL

Kronikk

Planleggingen av det nasjonale 250-års jubileet for Hans Nielsen Hauges fødsel er i full gang. De viktigste arrangementene skal legges til Fredrikstad. Et styre med representanter fra Arbeiderbevegelsens kulturnettverk, Kulturværste AS, Normisjon, Den norske kirke og Høgskolen i Østfold planlegger jubileet. Bredden i styret avspeiler den brede betydningen Hans Nielsen Hauge (HNH) har hatt for utviklingen av det moderne norske samfunnet.

Norske faghistorikere, som Halvdan Koht, Francis Sejersted og Berge Furre, fremhever at den bevegelsen HNH skapte la forutsetningen for det moderne norske demokratiet. Han lærte folk å tenke selv, og ikke bare stole blindt på prester og andre autoriteter. Da Berge Furre på 1990-tallet besøkte Hauges Minde på Rolvsøy, og sto på det stedet der HNH fikk kallet og motet til å starte sitt offentlige virke, sa han: «Her begynte det moderne Norge».

HNH var en pioner i kampen for ytringsfrihet gjennom sin skarpe kritikk av maktmisbruk fra embetsmenn og borgerskap. Han ble stadig arrestert for det han hadde sagt og skrevet, men folket gjorde ham til samtidens mest leste forfatter. I store deler av verden er kampen for ytringsfrihet ennå ikke vunnet.

Det er en spissformulering som fremhever at Hauges kristendom ikke ble påtvunget folk ovenfra med makt, men ble valgt frivillig av dem selv.

De fleste forbinder med rette HNH med utviklingen av den kristne lekmannsbevegelsen i Norge, som blomstret fra 1800-tallet. Langt flere enn dem som selv var en del av lekmannsbevegelsen, forsto betydningen av det han gjorde på dette området. Den berømte danske kritikeren og litteraturviteren Georg Brandes hadde stor innflytelse på skandinavisk litteratur og kulturliv fra 1870-årene og fremover. Han tilhørte ikke på noen måte den kristne lekmannsbevegelsen, men skrev likevel at selv om kristendommen offisielt ble innført i Norge av Olav Tryggvason, ble den faktisk innført av HNH på begynnelsen av 1800-tallet. Det er en spissformulering som fremhever at Hauges kristendom ikke ble påtvunget folk ovenfra med makt, men ble valgt frivillig av dem selv.

Det var en praktisk orientert form for kristendom som HNH innførte. «La gjerningene lyse» sa han. Norge var et fattig land, arbeidsledigheten var høy og mange døde av pest og sult. Samtidig var det helt i starten av den industrielle revolusjon i Norge. Den ga nye muligheter. HNH lærte folk hvordan de kunne forsørge seg selv gjennom bedre arbeidsmetoder og ved å skape nye bedrifter. Han ble selv en av samtidens største gründere, med virksomheter fra Kristiansand i sør til Troms i nord. Han la vekt på å tilsette arbeidsledige, og at kjønn eller sosial stand ikke skulle holde noen utenfor. Kvinner fikk ledende stillinger når de var beste egnet til det.

Styret i Hauge 21

Foruten Arve Negaard sitter disse i styret for Hauge 21, styret for 250-årsjubileet for Hans Nielsen Hauges fødsel i 2021:

Svein Høiden, Hans-Petter Thøgersen, Aase Fauli, Boe Johannes Hermansen og Jo Edvardsen.

Han fremholdt at industrien ikke skulle drive rovdrift på naturens ressurser, og innførte gjenbruk ved å benytte utbrukte tekstiler i produksjonen av papir. Trevirket burde spares. Alt dette var revolusjonerende tanker den gangen, og mye har vært det helt opp til vår tid. Både representanter fra LO og NHO er enige om at gründeren HNH la vekt på en høy etisk standard og et godt arbeidsmiljø i sine bedrifter.

Bevegelsen han startet har hatt ringvirkninger i norsk arbeidsliv. Trepartssamarbeidet mellom staten, arbeidsgiver og arbeidstagere gjør norske bedrifter til samfunnsinstitusjoner, og ikke bare et virkemiddel for eierne til å maksimere sin private profitt. Norsk næringsliv forvalter en tradisjon etter HNH som kan vise vei i den omstillingen som næringslivet over hele kloden må gjennomføre så raskt som mulig, for å redde klimaet, det biologiske mangfoldet og vannressursene, og skape gode levekår for verdens fattige.

Statuen «Såmannen» ble igjen i Rolvsøy rådhus da de fleste ansatte flyttet ut ved kommunesammenslutningen. Styret for Hauge-jubileet vil flytte den til et godt synlig sted i Fredrikstad.

Statuen «Såmannen» ble igjen i Rolvsøy rådhus da de fleste ansatte flyttet ut ved kommunesammenslutningen. Styret for Hauge-jubileet vil flytte den til et godt synlig sted i Fredrikstad. Foto:

Det er gode grunner til å feire 250-års jubileet for HNH. Til nå har Fredrikstad kommune lagt forbausende liten vekt på at det er herfra han kommer og her han startet sin virksomhet. Det er heldigvis i ferd med å snu. Det er på tide å løfte statuen av HNH frem på en godt synlig plass i Fredrikstad sentrum, og hedre hans minne. Det kan styrke vårt selvbilde og stoltheten over «den lille verdensbyen» som vi kommer fra. Det var her det startet. Og det er her vi skal vise vei for fremtiden.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags