Rødt: Slik usosial husleieøkning kan vi ikke stå inne for

Hannah Berg viser i innlegget til saken om naboene Arvid Markeng (til venstre) og Einar Johansen som fikk sin leie i kommunal bolig økt med henholdsvis 3032 og 2800 kroner per måned.

Hannah Berg viser i innlegget til saken om naboene Arvid Markeng (til venstre) og Einar Johansen som fikk sin leie i kommunal bolig økt med henholdsvis 3032 og 2800 kroner per måned. Foto:

Av

Rødts gruppeleder Hannah Berg vil bli kvitt «gjengs leie» på kommunale boliger. Her ber hun om tiltak mens flertallspartienes forslag til mer sosial leiepolitikk kan bli utredet og satt ut i livet.

DEL

Leserbrev

Politikerne sa stopp da husleia økte med 3700 kroner for kommunale boliger i 2018. Det er helt på sin plass at vi sier stopp til økning på 3000 i 2019/2020.

Fredriksstad Blad skrev i forrige uke om Arvid Markeng som hadde fått økt husleia fra november til desember 2019 med 3032 kroner. Han og naboen forteller også om en bekjent som har fått leia økt med 2800 kroner. Dette fordi leia skal opp til «gjengs» nivå.

Gjengs leie er den mest vanlige prisingen på kommunale boliger. Vi vet ikke om det er samsvar mellom prisen kommunene tar og standarden i kommunene, selv om flere undersøkelser understreker at kvaliteten på kommunale boliger i dag jevnt over er bedre enn tidligere. Men så lenge kommunene følger markedspris eller gjengs leie, så kan vi trygt si at myten om billige kommunale boliger ikke lengre gjelder.

Vi håper dette fører til at vi kan avvikle gjengs leie og få på plass en leiepolitikk med en tydeligere sosial profil.

I rapporten «gjennomstrømming vs. bostabilitet? Kommunal praksis og virkninger for barnefamilier i kommunale boliger» kom det frem at enkelte mener at noen kommunale boliger i casekommunene (Fredrikstad var ikke blant disse) ligger over markedspris: «Prisene på kommunale boliger er høye – ofte høyere enn privat, så eneste grunnen til å ta kommunal bolig er at det er enklere å komme inn. Et spørsmål som har dukket opp i den forbindelse er om tilstand på boligene er i samsvar med prisen».

Rødt gikk til valg på å bli kvitt gjengs leie. De som gjerne trenger kommunale boliger har stort sett ikke mulighet til å betale det markedet forlanger. Derfor mener vi det er helt feil å kreve tilnærmet markedspris for kommunale boliger.

I vedtatt handlingsplan og budsjett har samarbeidspartiene Ap, SV, Sp, MDG, Rødt og Bymiljølista sendt følgende verbalforslag til kommunedirektøren:

«Kommunedirektøren bes om å utrede alternativer til gjengs leie for kommunale utleieboliger. Tidligere fikk husleieregulering i hovedsak minimal betydning for leietagere fordi økte utgifter ble kompensert av økt bostøtte for inntektssvake grupper. Bostøtteordningen er svekket og kommunens politikk har fått økt betydning for våre leietagere».

Vi håper dette fører til at vi kan avvikle gjengs leie og få på plass en leiepolitikk med en tydeligere sosial profil.

Innen vi får en sak tilbake fra administrasjonen så mener Rødt at bystyret igjen må komme på banen med tiltak som sikrer at de som har fått leia økt ikke får så dårlig økonomi på grunn av situasjonen at det går ut over både livskvalitet og muligheten til å dekke grunnleggende behov.

Bakgrunn

Kommunen varslet i 2018 økte husleier for kommunale boliger til såkalt «gjengs leie».

Gjengs leie betyr et gjennomsnitt av husleie for boliger av samme størrelse og samme vilkår i et område.

Ca. 400 boliger var berørt av endringen, den største økningen var på 3.700 kroner. Noen fikk også en liten reduksjon.

Bakgrunnen var at bystyret tilbake i 2004 vedtok gjengs leie . Da politikerne i 2018 så konsekvensene av å gjøre et engangsløft for løpende kontrakter ville de heller ta økningen i flere omganger.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags