Uenighet, kritikk – men ikke hat

– Ved å bannlyse religionskritikk, underkuer religiøse ledere den frie tanken. Det hindrer også samfunnsutviklingen, skriver Gunnar Bodahl-Johansen.

– Ved å bannlyse religionskritikk, underkuer religiøse ledere den frie tanken. Det hindrer også samfunnsutviklingen, skriver Gunnar Bodahl-Johansen. Foto:

Av

Bodahl på en lørdag handler i dag om moské-angrepet i Bærum og høyreekstreme miljøer, men også om religionskritikk som islam i stor grad har vært forskånet for, og som er viktig i et demokratisk samfunn.

DEL

Bodahl på en lørdag

La oss gå i oss selv og stille oss spørsmålet om vi på noen måte bidrar til at hat mot innvandrere og muslimer får utvikle seg i Norge, om vi bidrar vi til å danne et aksepterende bakteppe for utviklingen av høyreekstremistiske miljøer?

Da Philip Manshaus, som er siktet for terror mot Islamic Centre i Bærum og drap på sin stesøster, inntok Oslo tingrett, dukket minnene fra Breivik-saken opp på nytt. Det gjør alltid vondt å tenke på at Anders Behring Breivik drepte 78 mennesker i regjeringskvartalet og på Utøya. Det er også vanskelig å forstå at en mann på 21 år kan utføre de handlinger han er siktet for og – i liket med Breivik - møte pressen og allmennheten med et smil. Angrepet på Al-Noor Islamic Centre i Bærum ble avverget før det gikk fryktelig galt, men han er også siktet for drapet på sin stesøster, og har påførte sin egen familie en bunnløs sorg.

Det er vanskelig å forstå at det finnes ekstreme ekstremistiske miljøer som fanger opp unge mennesker – mange av dem åpenbart ressurssterke - og forvandler dem til terrorister og drapsmenn. Hendelsen i Norge er jo ikke enestående. I mars ble 51 mennesker drept da en mann angrep to moskeer i New Zealand, tidligere i august ble 22 personer drept i El Paso i Texas, og i San Diego ble en person drept da en 19-åring gikk til angrep på en synagoge.

Vi skal verken forby politisk uenighet eller religionskritikk.

De fleste av oss er fullstendig uvitende om hva som foregår nærmest i det skjult på nettet, og vi leter etter svarene på hvorfor det er blitt slik. «Mange finner inspirasjon i hverandre og har en heiagjeng i ryggen på konspiratoriske forum», skriver Verdens Gang torsdag 15. august. Nettet som skulle skape større åpenhet, ytringsfrihet for alle og tilføre oss mer kunnskap, har også blitt et utviklingssted for terrorister.

Det er forståelig at muslimene er redde når moskeer over hele verden angripes. Den enkelte av oss kan gjøre lite for å hindre at de høyreekstremistiske miljøene på nettet kan utvikle seg. Men det er viktig å tenke gjennom vårt forhold til innvandringsmiljøene og muslimene. De er som oss, vil ha et godt liv og kunne praktisere sin religion i trygge omgivelser på sitt eget nivå. Dette er den viktigste erkjennelsen vi gjør, og derfor må vi vokte oss slik at ord og holdninger ikke fører til en uønsket rasisme.

Vi kan ikke vedta en lov som forbyr mennesker å være uenig med hverandre, eller kritisere Muhammed, Koranen og muslimene. Men allerede i Straffeloven av 1902 hadde vi bestemmelser om kriminalitet som er begått mot en person motivert ut fra personens hudfarge, etnisitet, religion, legning eller nedsatte funksjonsevne (Strl. § 135). I straffeloven av 2005, kriminaliseres ikke bare direkte hatefulle ytringer (§ 185) og diskriminerende handlinger (§ 186), men også flere andre ordinære straffebud, som kroppskrenkelse, trusler og skadeverk, vil kunne vurderes som grove når de er begrunnet i fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, homofile orientering eller nedsatt funksjonsevne.

Men i et demokratisk samfunn kan ikke sterke ytringer kriminaliseres. Uten vide grenser, vil redselen for å uttale seg begrense samfunnsdebatten, både den dannede og elitistiske samtalen oppe i høyden, for ikke å si på Arendals-uka, men også den folkelige samtalen på gulvet.

Vi skal verken forby politisk uenighet eller religionskritikk. Kristendommen har vært utsatt for en vedvarende religionskritikk fra Jesu tid til i dag. Vi har hatt strid om trosbekjennelser og Bibelens autoritet, det har vært forfølgelser, religionskriger og kraftige oppgjør mellom ulike trosretninger. Fra vår nærmeste historie kjenner vi den bitre kampen om kvinnelige prester og likestilling, skilsmisse og gjengifte, kampen for og imot de homofiles rettigheter og skillet mellom kirken og staten.

Islam har ikke vært gjenstand for den samme religionskritikken. Ved å bannlyse religionskritikk, underkuer religiøse ledere den frie tanken, og ofte med stadig sterkere virkemidler. Det hindrer også samfunnsutviklingen. Det kan vi ikke akseptere i et demokratisk samfunn. Derfor må vi også kunne diskutere og kritisere islam – og innvandring - uten å bli kalt rasister.

Du kan ta kontakt med forfatteren

Gunnar Bodahl-Johansen tar gjerne imot innspill fra leserne.

  • Bruk: gbj@medieetikk.no
  • eller tlf: 91753510
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags