Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er med stor interesse jeg har fulgt debatten som har gått i Fredriksstad Blad om skolegudstjenester de siste dagene. Det diskuteres om alle, uansett religion, skal delta. Det er viktig at det blir debattert på et saklig og godt nivå, og at flere parter kommer til orde med sine synspunkt. Det er fint å se at både lærer- og elevperspektivet har kommet til uttrykk. Det samme har politikere, Human-Etisk Forbund og andre interesserte. Nå ønsker jeg å komme med noen betraktninger fra kirkens side.
I debatten har det blitt vist til Regjeringens nye veileder om skolegudstjenester som kom i midten av november i år. I denne veilederen oppfordrer Regjeringen skolene til å legge til rette for at elevene skal kunne delta i skolegudstjenester i forbindelse med høytider. I veilederen blir det også vist til den overordnede delen av læreplanen for skolen, hvor det står følgende: «Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap». Å delta på gudstjeneste eller andre tradisjonelle feiringer av høytider kan gå inn under dette punktet i den overordnede delen av læreplanen. Og det er derfor belegg i gjeldende læreplan for å kunne delta ved skolegudstjenester.
Men selv om det er belegg i læreplanen for å kunne delta ved skolegudstjenester, betyr ikke det at det ikke er utfordringer knyttet til det som er verdt å diskutere. Bispemøtet er tydelig på at kirken skal være bevisste de utfordringene som er knyttet til å invitere til skolegudstjenester i det samfunnet vi lever i i dag. Skolegudstjenestene har sin egen form, hvor det ofte er stor grad av medvirkning fra skolens side.
Jeg gleder meg til årets skolegudstjenester med skolene her på Rolvsøy. Det er noe veldig fint med det.
Men det er likevel en gudstjeneste, og de samme prinsippene gjelder for denne type gudstjeneste som ved andre gudstjenester. Det må altså være litt Gud i denne gudstjenesten, akkurat som i andre gudstjenester. Samtidig ønsker vi at også elever med annen eller ingen tro kan delta ved disse gudstjenestene, hvis foreldrene tillater det eller at de ønsker det selv etter fylte 15 år. Men det må være en deltagelse slik at ingen opplever å bli involvert på en måte som kjennes vanskelig.
Og som kirke ønsker vi nettopp å legge til rette for at elevene får en god opplevelse i kirken. Vi ønsker at elevene skal medvirke. Enten ved å lese noe, eller kanskje synge underveis. Vi velger ut fellessanger de kjenner til og kan. Vi prøver å forstå hvem som sitter i kirkebenkene, og snakke med og til dem på deres premisser. Vi ønsker at elevene skal gå ut av kirken og kjenne at dette var noe fint de nettopp har deltatt på. Vi ønsker ikke at det skal oppleves vanskelig for elever å være med inn i kirken. Det må være rom for å bare være til stede om det er det man ønsker. Vi ønsker oss også dialog og tilbakemeldinger om gudstjenestene, slik at de kan bli enda bedre for elevene.
I debatten kommer det frem et ønske om at Gud ikke skal være en del av skolens juleavslutning. Men om man følger det den nye veilederen om skolegudstjenester sier (noe også den gamle veilederen sa), så bør ikke skolegudstjenester være en del av skoleavslutningen, nettopp for at skoleavslutningen skal legges slik at alle elever kan delta. Gud skal derfor ikke være en del av skoleavslutningen, om man følger veilederen. Og det er nettopp derfor at vi i kirken på Rolvsøy ikke inviterer til skolegudstjeneste siste skoledag før juleferien, men i dagene i forkant.
Det er også verdt å opplyse om at skolesjefen i Fredrikstad og kirkevergen i Fredrikstad har oppnevnt en felles arbeidsgruppe for å lage en lokal rammeplan for samarbeidet mellom skole og kirke i kommunen. I dette arbeidet inngår det også en lokal veiledning om skolegudstjenester. Denne er planlagt ferdigstilt neste år, og vil selvfølgelig være forpliktende for dette samarbeidet, både for kirken og for skolen.
Når det kommer til skolegudstjenester er det viktig å være ryddig. Om retningslinjene blir fulgt, mener jeg at det er gode rammer for å invitere til og delta ved skolegudstjenester. Men det er avhengig av at de faktisk blir fulgt, ved at det for eksempel er gode alternative opplegg for dem som ikke skal i kirken.
Jeg vil avslutte med å si at jeg gleder meg til årets skolegudstjenester med skolene her på Rolvsøy. Det er noe veldig fint med det.