Rigoberta Menchu Tum - celeber gjest med dramatisk historie

Hedersgjest: Feiring av Kirkens Bymisjon sitt 150-årsjubileum i Fredrikstad i august 2005. Fredsprisvinner Rigoberta Menchu deltok under  arrangementet i Fredrikstad Domkirke sammen med fredsmegler og nødhjelpsarbeider Petter Skauen som har kjent Menchu siden 1992, året hun mottok Nobels fredspris.

Hedersgjest: Feiring av Kirkens Bymisjon sitt 150-årsjubileum i Fredrikstad i august 2005. Fredsprisvinner Rigoberta Menchu deltok under arrangementet i Fredrikstad Domkirke sammen med fredsmegler og nødhjelpsarbeider Petter Skauen som har kjent Menchu siden 1992, året hun mottok Nobels fredspris. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Rettighetsaktivisten Rigoberta Menchu Tum gjester denne helgen Fredrikstad for 4. gang. Brit Tangen forteller her historien til mayakvinnen som hele livet har kjempet for sitt folks rettigheter. Menchu Tum har opplevd at begge foreldre og to brødre er blitt drept som følge av det samme engasjementet.

DEL

Kronikk 

Nå i helgen får Fredrikstad et meget selebert besøk, Rigoberta Menchú Tum som ble tildelt Nobels fredspris i 1992 for sitt arbeid for sosial rettferdighet og etno-kulturell sameksistens fundert på respekt for urfolks rettigheter i Guatemala. Hun besøker Fredrikstad i forbindelse med «Møtepunkt Fredrikstad» som arrangeres 9.–11. september.

Rigoberta Menchú Tum ble født i 1959 i en fattig maya-familie av undergruppen K’iche’ i Chimel. I barneårene jobbet hun på familiens gård nord i landet, og hun var med familien til Stillehavskysten hvor både foreldrene og barna plukket kaffe på de store kaffeplantasjene.

Som ung jente reiste Rigoberta mye rundt sammen med faren, Vincente Menchú, som jobbet for å få bøndene til å organisere seg og ta opp kampen mot undertrykkingen og urettferdigheten som mayaene levde under. Det var slik Rigobetas engasjement for demokrati og rettferdighet ble tent. Rundt halvparten av Guatemalas befolkning er urfolk og den dag i dag blir de diskriminert, de blir holdt utenfor politiske prosesser og vold mot kvinner er dessverre svært utbredt. 90 prosent av drap på kvinner blir aldri oppklart.

Opp gjennom historien har Guatemala vært styrt av den ene diktatoren etter den andre. Det vokste etter hvert frem en geriljabevegelse og det utviklet seg til borgerkrig på 1960-tallet. Rigobertas familie ble beskyldt for å være en del av geriljaen og faren ble fengslet og torturert. Etter at han ble løslatt gikk han inn i den nylig dannede «Comité de Unidad Campesina» (CUC)–en organisasjon som skulle forene bøndenes kamp. I 1979 gikk også Rigoberta inn i CUC.

Menchu i Fredrikstad

  • Rigoberta Menchu Tum har tidligere gjestet Fredrikstad:
  • I desember 1996, i forbindelse med at våpenhvilen for Guatemala ble undertegnet i Norge.
  • I august 2005 da hun talte under 150-årsjubileet til Kirkens Bymisjon.
  • I oktober 2006 under tiårsjubileet for fredsprisen.
  • Det var meningen hun skulle delta på Guatemala-konferanse i april 2007, men da ble hun forhindret.

Samme år ble en av hennes brødre arrestert, torturert og drept av det militære. Året etter var hennes far med på en demonstrasjon i den spanske ambassaden, en protest mot en rekke massakrer på landsbygda. Regjeringen svarte med å brenne ned bygningen og mange omkom, deriblant Rigobertas far. Regjeringen påsto at det var mayaene selv om hadde startet brannen, men den spanske ambassadøren, som overlevde, sa at dette ikke var riktig. Han påsto at politiet med vilje hadde drept nesten alle som var der inne og tente på for å skjule sporene.

Dette førte til at Spania brøt sine diplomatiske forbindelser med Guatemala. Ikke lenge etter farens død, ble Rigobertas mor og en annen bror torturert og drept. Det å kjempe for rettferdighet og demokrati i Guatemala utfordret en rekke maktpersoner og det finnes mange eksempler på hvordan brysomme personer ble «nøytralisert». På grunn av en rekke drapstrusler flyktet Rigoberta til Mexico i 1981.

Men Rigoberta ga ikke opp. Fra sitt eksil i Mexico fortsatte hun kampen for mayaenes rettigheter. I Guatemala fortsatte tortur, forsvinninger og overgrep, nå under general Efraín Ríos Montt som tok over som president i 1982. Mer enn 45 000 mennesker rømte over grensen til Mexico og da borgerkrigen endelig tok slutt i 1996, en prosess Norge var engasjert i, var mer enn 450 maya-landsbyer ødelagt, over én million mennesker var flyktninger og mer enn 200 000 personer, flest mayaer, var drept.

I 1983 kom boka «Jeg, Rigoberta Menchú» ført i pennen av Elisabeth Burgos Debray og to år senere kom filmen «When the Mountains Tremble» om mayafolkets liv og kamp, med Rigoberta Menchú som sentral person. Rigoberta Menchú begynte nå å få internasjonal oppmerksomhet for sitt utrettelige arbeid. Hun dro tilbake til Guatemala gjentatte ganger, men måtte alltid forlate landet igjen på grunn av drapstrusler. Etter at diktaturet falt i Guatemala på slutten av åttitallet, flyttet Rigoberta tilbake til sitt hjemland. Det var i 1994.

Etter at Rigoberta fikk fredsprisen i 1992, nominert av odelstingspresident Inger Lise Gjørv (Ap) og av urfolksorganisasjoner, opprettet hun Rigoberta Menchú Tum Foundation for å støtte mayasamfunn og overlevende etter folkemordet med juridiske søksmål. Slik sett har Rigoberta vært en viktig brikke i meget høyt profilerte saker, som rettssaken mot tidligere diktator Efraín Rios Montt i 2013, saken om massakren i den spanske ambassaden som gikk i 2015 og saken til 14 overlevende etter seksualisert vold i Sepur Zarco i 2016.

Rigoberta stilte til presidentvalget i Guatemala i 2007 og 2011, men nådde ikke opp. Hun er utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø og hun har fått en rekke internasjonale priser for sitt engasjement for menneskerettigheter, særlig for urfolk, rettferdighet og demokrati. Forrige uke var hun én av en gruppe tidligere kvinnelige fredsprisvinnere som hadde et opprop i Aftenposten mot oljeleting i nord.

Her i Fredrikstad har en kvinnegruppe i en årrekke arbeidet med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Takket være et besøk Rigoberta hadde i Norge i 1988, der hun rettet oppmerksomheten nettopp mot denne organisasjonen, ble det etter TV-aksjonen Kvinner i den tredje verden i 1989, gitt 2,7 millioner kroner til enkeorganisasjonen. Kontakten mellom Conavigua og kvinnene i Fredrikstad eksisterer den dag i dag.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags