Gressvik Summer Party – et dykk i ungdomskilden

Ken Hensley har gjestet Gressvik gang på gang, og var også den som dro kronikkforfatter Finn Bjelke til konsert på torvet utenfor Coop og med «smått legendariske Odins kro som vannpost». Bilde fra konserten i 2008.

Ken Hensley har gjestet Gressvik gang på gang, og var også den som dro kronikkforfatter Finn Bjelke til konsert på torvet utenfor Coop og med «smått legendariske Odins kro som vannpost». Bilde fra konserten i 2008. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Finn Bjelke beskriver stemningen som preger Gressvik Summer Party: En genuin raushet og en ukuelig tro på at alt årnær sæ.

DEL

Kronikk 

Ja, hva skal jeg si?

Gressvik. Gressvik Rock City. Gressvik Summer Party.

Fint skal det være. Torvet utenfor Coop og med smått legendariske Odins Kro som vannpost er altså én gang i året arenaen for band fra den gang da.

Og år efter år fyller ildsjelene fra Gressvik opp torvet med middelaldrende rockere med Peter Pan-komplekser som tviholder på 70-årene og nekter å vokse opp med verdighet. Heldigvis.

Finn Bjelke.

Finn Bjelke.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært på Gressvik. Det begynte faktisk tidlig på 70-tallet. Da var jeg med Hans Jørgen fra klassen noen somre og bare noen sier «Gressvik» fylles jeg med en følelse av barnlig glede og en ubendig trang til å høre T.Rex - på kassett.

Vi skal ta vare på sånne som er litt motstrøms og drømmer stort.

Noe av den samme følelsen fikk jeg første gang jeg returnerte til Gressvik som «voksen» fordi Ken Hensley, som jeg på den tiden hadde litt med å gjøre, skulle spille der.

For det er noe med stemningen på Gressvik og i Fredrikstad. Ikke den påtatte og banale, folkelige som er så lett å parodiere og å le av for andre som ikke bor der, men en genuin raushet og en ukuelig tro på at alt årnær sæ - og det gjør det utrolig nok - gang på gang. Det holder vel å se på oppslutningen rundt FFK.

Så er det sikkert en del som lurer på hvordan man kan få kjente band til å komme til lille Gressvik hver sommer. Den enkle forklaringen er at alt kan kjøpes så lenge prisen er rett, men det er en kynisk og ikke hel og full sannhet.

For bandene kommer tilbake - og det gjør de ikke hvis de ikke trives. Da blir det en liten rød prikk hos managementet og de finner andre spillesteder neste gang.

Fullt torv på Gressvik. «Som regel årnær det sæ.»

Fullt torv på Gressvik. «Som regel årnær det sæ.» Foto:

Og det ér litt som å komme hjem når man svinger inn i Fredrikstad for å slenge fra seg bagen på hotellet og prøver å huske når fergen går fra sentrum ut til Gressvik (15 og 45 minutter over hver time har jeg nå tatovert på underarmen).

Den lille turen opp til Odins er en smak av «gamle dager». Bebyggelsen er slik jeg husker den fra da Uriah Heep og Nazareth fylte konserthaller over hele Europa, og nå altså på Gressvik.

År etter år jobber altså frivillige og «gærninger» som Kjell, Petter, Jack og en haug andre for at sånne som meg skal få nok et dykk i ungdomskilden en helg hver sommer før høsten ubarmhjertig melder seg. Vi skal ta vare på sånne som er litt motstrøms og drømmer stort. Noen ganger går det på trynet, men som regel årnær det sæ.

Utrolig nok.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags