Regjeringens harry handelspolitikk

«Jubel i Sverige»: – Stadig flere nordmenn velger å bruke pengene sine på den svenske siden av grensen. Så langt har regjeringen lagt ytterligere til rette for å gjøre det verre, skriver direktøren for Virke Dagligvare.

«Jubel i Sverige»: – Stadig flere nordmenn velger å bruke pengene sine på den svenske siden av grensen. Så langt har regjeringen lagt ytterligere til rette for å gjøre det verre, skriver direktøren for Virke Dagligvare. Foto:

Av

Direktør Ingvill Størksen i Virke Dagligvare: – Det norske statsbudsjettet er ren godis for svenskene. Jubelen fra svenske handelsaktører er hørbar helt til Løvebakken.

DEL

Leserbrev 

Erna Solberg og co påstår de vil satse på norsk konkurransekraft. Skal man dømme etter budsjettforliket, står de svenske arbeidsplassene vel så høyt i kurs hos regjeringskameratene.

Grensehandelen øker dramatisk, på bekostning av norske arbeidsplasser. Både bønder og butikkansatte merker konsekvensene av at stadig flere nordmenn velger å bruke pengene sine på den svenske siden av grensen. Så langt har regjeringen lagt ytterligere til rette for å gjøre det verre.

Den første veistrekningen som Frp sørget for at fikk 110 km/t-grense, var strekningen Sarpsborg-Svinesund i 2014. Siden har de fortsatt å gjøre det mer fristende å sette kursen mot svenskegrensen. Jubelen fra svenske handelsaktører er hørbar helt til Løvebakken.

Det norske statsbudsjettet er ren godis for svenskene. Når regjeringskameratene velger å øke avgiftene på typiske lokkevarer med opp mot 83 prosent, blir det ikke færre nordmenn på Svinesund. Harryhandelen er nå oppe i 15,8 milliarder kroner i året – og kan fortsette å vokse. Etter avgiftsøkningen, frykter blant annet Freia sjokoladefabrikk at de må si opp folk.

For norsk matbransje, er avgiften en bitter pille å sluke. Brynild Gruppen AS er blant bedriftene som blir rammet, og som frykter at arbeidsplasser kan bli satt i fare. Konkurranseulempen mot utenlandske aktører er åpenbar.

Hansa Borg melder om 17 millioner i økte avgifter i 2018. Kommunikasjonsansvarlig Anette Karlsen frykter at den store kostnadsøkningen vil redusere investeringsmulighetene som kreves for å kutte sukkeret enda mer enn drikkevareindustrien allerede har gjort. De må bruke midlene på å møte konkurransen fra Sverige i stedet.

Brynild Gruppen AS er blant bedriftene som blir rammet, og som frykter at arbeidsplasser kan bli satt i fare. Konkurranseulempen mot utenlandske aktører er åpenbar.

Som om ikke trusselen mot norske arbeidsplasser er nok, truer avgiftsøkningen også det gode folkehelsearbeidet som myndighetene og matbransjen har brukt mye krefter på.

Som om ikke avgiftsøkningen er nok, velger regjeringen å bruke penger på å gi utenlandske netthandelsaktører bedre vilkår enn de norske. Kjøper man sjokolade, brus og sukkervarer fra norske butikker, må man betale moms og avgifter. Bestiller du i stedet for opptil 350 kroner i en utenlandsk netthandelsbutikk, tar regjeringen spanderbuksene på, og lar moms og avgifter være gratis.

Sjokolade- og sukkervareavgiften og avgift på alkoholfri drikke er langt fra det eneste som lokker nordmenn over grensen.  På toppen kommer den særnorske avgiften på drikkevareemballasje. Avgiften gjør norske drikkevarer dyrere – uten å ha noen som helst miljøeffekt. På tross av det, har regjeringen slått hånden av bransjens forslag til hvordan avgiften kan endres for å oppnå en klimagassreduksjon på hele 80.000 tonn årlig.

Fellesnevneren for disse utfordringene, er selvsagt at de fører til økt grensehandel. Regjeringen nekter å utrede både konsekvensene av økte avgifter i statsbudsjettet, og mulige løsninger for å gjøre drikkevareemballasje grønnere. De har ikke engang regnet på hva det koster dem å sponse utenlandske nettaktører.

Er det rart svenskene er i godt humør?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags