Både økonomi og pedagogikk taler for å beholde Greåker vgs

Skolebygget er rustet opp til å romme 1200 videregående-elever. Da er det dumt å gjøre den om til ungdomsskole for 600 elver, mener Lerfald-Hansen.

Skolebygget er rustet opp til å romme 1200 videregående-elever. Da er det dumt å gjøre den om til ungdomsskole for 600 elver, mener Lerfald-Hansen.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Trenger en ungdomsskole, som planlegges å romme 600 elever, de store lokalene til en videregående skole på 1200 elever, spør Greåker-lektor Simon Franck Lerfald-Hansen.

DEL

Leserbrev 

Striden rundt Østfold fylkeskommunes skolebruksplan fortsetter og Greåker videregående skoles fremtid står på spill. Selv er jeg en av de heldige lærerne som jobber på denne skolen. Det er jeg stolt av, og helt sikkert farget av, men allikevel klarer jeg å forholde meg relativt distansert til denne saken.

Janne Johansen med flere trekker frem mange av de gode egenskapene som vi har jobbet aktivt frem i kronikken «Ta vare på Greåker vgs og glede i læring» som sto i Fredriksstad Blad 7. april. Vi, både elever, ansatte, foreldre og ledelse, har virkelig bidratt til å gjøre Greåker videregående skole til en vinner på elevundersøkelser og resultatstatistikk. Slike resultater burde tillegges større vekt med tanke på fremtidig skolestruktur i fylket vårt. Og det er heller ikke slik at man kan ta en skoles kultur og flytte den over til en annen.

Striden om skolebruksplanen ser ut til å ha blusset opp av hovedsakelig en grunn; sentrale Sarpsborg-politikere ser ut å synes at en sentrumsskole på ca. 900 elever ikke er deres by verdig, mens en skole på 1250 elever absolutt er det.

Men hva er det egentlig som er skolens faktiske formål? Å utdanne fremtidens generasjoner, skape arbeidskraft og bidra til nyskapning i samfunnet. Dette kan en hvilken som helst skole klare uten sentrumsbeliggenhet, men sannsynligvis ikke dersom elever og ansatte forsvinner i mengden og opphører å føle seg sett, noe elever ved vår skole gjør per dags dato.

Det er heller ingen forskning som tyder på at læringseffekten blir bedre av å lokalisere en skole til sentrum. Det vil vel heller føre til en større miljøbelastning for Sarpsborg sentrum med tanke på økt trafikk og parkeringsutfordringer. Ei heller er det hold i at resultater, verken faglig for elevene eller økonomisk for skolen, blir bedre idet en skole overstiger 1000 elever i størrelse.

I internasjonal forskning, i hovedsak fra USA og Storbritannia, er det uenighet om hva som er den optimale størrelse på en videregående skole, men det er stor forskningsbasert enighet om at en videregående skole ikke bør være større enn 900 elever og at skoler ned til 300–400 elever også kan være ideelt. (Andrews, Duncombe and Yinger 2002 i Herczynski og Herbst 2004) og (Howley, Strange, Bickel 2000). Disse tallene støttes også av norsk forskning, fra Læringsmiljøsenteret, som er en del av Universitetet i Stavanger.

Kanskje burde politikerne heller være positive og se mulighetene i en slik skolebruksplan. En mellomstor sentrumsskole vil gi St. Olav kvalitet fremfor kvantitet, og det er tross alt det Torbjørn Røe Isaksen oppfordrer oss i skolen til å etterstrebe. Samtidig vil Sarpsborg fortsette å ha det unike tilbudet Greåker videregående skole representerer, og dette vil være en god pedagogisk og økonomisk løsning.

Det er også en viktig økonomisk side ved ideen om å gjøre om Greåker videregående skoles lokaler til en kommunal ungdomsskole. Men trenger en ungdomsskole, som planlegges å romme 600 elever, de store lokalene til en videregående skole på 1200 elever?

Og er det en økonomisk forsvarlig bruk av dine og mine skattepenger at kommunen må kjøpe bygget av fylkeskommunen når de i stedet kunne klart seg med et mindre bygg? Da kan det også være på sin plass å minne om at Sarpsborg kommune har tilgang på en nabotomt til Greåker videregående som er regulert til skolebruk.

I tillegg må vi også se på hvilke ekstrakostnader den eventuelle nedleggelsen av Greåker vil påføre fylket: En større utbygging av St. Olav, men også av Glemmen og en ny Frederik II skole. Og helt sikkert enda en ny og dyr utredning til!

Dersom vi tenker over at fylkeskommunen driftes av våre skattepenger, antar jeg at de fleste ønsker at disse midlene skal brukes på en best mulig måte, og ikke på ekstravagant snorklipping av lokal- og fylkespolitikere.

Ta til fornuften og bygg fremtidens skole på god pedagogikk!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags