Dette visste du ikke om brua fra Omberg til Torp

Bru mellom Omberg og Torp ser ut til å bli valgt. Johan Magnus Torp venter at lokalsamfunnsutvalget vil reagere på at veitraseen mellom brua og Rv 111 er endret uten at utvalget har fått uttale seg om det.

Bru mellom Omberg og Torp ser ut til å bli valgt. Johan Magnus Torp venter at lokalsamfunnsutvalget vil reagere på at veitraseen mellom brua og Rv 111 er endret uten at utvalget har fått uttale seg om det. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Johan Magnus Torp mener det er ukjent for de fleste at veitraseen mellom ny Glomma-bru og Rv 111 på Torp er endret. – Et demokratisk problem, skriver han.

DEL
 

LeserbrevNy bru over Glomma er nå foreslått fra Omberg til Torp, og det er det som våre politikere skal stemme over. Det er aternativ 1.8 som kommer inn tvers gjennom parken på gården Torp Nordre og blir tilknyttet Rv 111 like ved siden av undergangen ved Torpebergveien. Den kommer  ca 50 meter fra bebyggelsen i Torpebergveien vest for Rv 111. Mange tror fremdeles at et alternativ nord kommer ned ved Moum,  dvs ved Moumgata som går fra Rv 111 og ned til Lecafabrikken.

Det er et demokratisk problem i seg selv at forslagene som lokalsamfunnsutvalgene tidligere fikk til høring ikke er de samme som det nå skal stemmes over. Det overrasker meg hvis lokalsamfunnsutvalgene lar dette gå upåaktet hen. Det er intet formelt krav til høring om bruplasseringen slik det er for kommuneplaner og reguleringsplaner.  Derfor kan nye forslag og endringer «gå under radaren» for befolkningen, og  faktisk også for pressen som kun har vist noen skisser fra de planlagte passeringene over elva. Det er pussig at ikke Fredriksstad Blad har fanget opp endringer i planer som vi nå vet har ligget der siden slutten av mars.

Politikernes rolle i dette perspektivet er også interessant. Er det ikke de vi har valgt for å sikre demokratiet vårt? Ikke bare det som er fastsatt ved lov, men ut over minstekravene i lover og forskrifter. Jeg skal vokte meg vel for å snakke for min syke mor, da det er mitt gårdstun, min park, mitt bosted og tun med trær og bygninger som er 100-150 år gamle som blir rasert. Er det da ikke betenkelig at jeg selv må grave fram utredninger, som få vet om, for i det hele tatt å få greie på hva som legges til grunn for avgjørelser som kan bli dramatiske for min framtid. Tilleggsutredningen som det nå skal stemmes over ligger ikke på kommunens sider, og er ikke presentert noe sted i pressen.

Alternativ 1.8 som jeg har beskrevet ligger bare noen hundre meter fra uproduktivt område. Jeg kan forstå at man ønsker seg en bru så langt nord som mulig hvis man tror at alle områder mellom Sarpsborg og Fredrikstad langs 109 og 111 blir nedbygget. Jeg er ikke så sikker på at det vil skje. Vil vil i løpet av få år måtte ta inn over oss at vi ikke kan fortsette å bygge ned de få prosentene av matjord i Norge. Vi kan ikke eta sten uansett hvor sinte vi blir. Vi må ha ren og god mat.

Hvis brua likevel må ligge i nord, så må det da være mulig å flytte den noen hundre meter for å unngå å rasere kulturminner, dyrket mark og bomiljø. Da kan påkjøring på 111 skje utenfor tettbebyggelsen på Torp og Moum, og disse lokalsamfunnene blir lite berørt. Eventuell ny bebyggelse nordover kan da tilpasses en bru som allerede ligger der. Det er stor forskjell på det og å ødelegge eksisterende bomiljø.

Midtre alternativ som kommer inn  ved Kjølberg Industriområde på østsiden vil berøre minimalt av  bomiljø, da den i hovedsak går over industriområder på vestsiden og kommer ned ved siden av et industriområde på østsiden. Det må være en mye mer hensiktsmessig plassering for å avlaste trafikken på Fredrikstadbrua, samt at den binder sammen industrien og handleområdene på en meget god måte.  Begge brualternativene tar noe areal, men det er ingen tvil om at det er mye mer hensiktsmessig å ha industri og handel nær brua enn boligområder. Næringsvirksomhet vil ikke lide under støv og støy, men det vil så avgjort boligområder gjøre uansett lovnader om støv- og støyhindrende tiltak. Her blir det trafikk dag og natt.

Med midtre alternativ er det også en sjanse for at tungtrafikken som skal til og fra Øra, som skal nordover på E6, vil bruke den når Rolvsøyveien er ferdig utbygd med fire felt. Denne muligheten falmer jo lengre nord brua blir plassert på grunn av kort vei til påkjøringen på Årum. Lastebileierforbundet går også for dette alternativet. Jeg syns vi skal lytte til dem som vet hva de snakker om.

Kostnader har blitt trukket fram som et argument. Hvordan man kan påstå kostnader uten å ha grunnboret noe sted, er for meg uforståelig. Det har ikke vært grunnboringer på min eiendom de siste 50 årene, og jeg tror ikke på at det er gjort i noen andre traseer heller.  700 millioner er mye penger, men dette prosjektet bygget i et 100-årsperspektiv. Da er det sju millioner kroner pr år, noe som er lommerusk i dette perspektivet.

Jeg håper våre politikere ser realitetene i det de nå skal foreta seg, også på kort sikt. De er valgt av oss, og vi forventer at de ikke tar ukloke avgjørelser som går ut over oss der det finnes gode alternativer. Jeg minner om de kloke ord fra vår poet hos nabobyen i sør: Evig eies kun et dårlig rykte.

Slik fattes beslutningen om brutrasé

  • Det er to aktuelle traseer for ny bru over Glomma: Mellom Omberg og Torp og litt lenger sør mellom Råbekken og Selbak.
  • Styringsgruppen for Bypakken i Nedre Glomma har enstemmig anbefalt Omberg - Torp.
  • Bystyret i Fredrikstad behandler saken torsdag. Avstemningen i formannskapet viste at Ap og Høyre vil sikre flertall for Omberg - Torp.
  • Torsdag 8. juni gikk også et klart flertall i fylkesutvalget inn for traseen fra Omberg til Moum, alternativ 1.8. som Johan Magnus Torp skriver om i innlegget.
  • Fylkestinget tar sin avgjørelse i møtet onsdag 21. juni.
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags