Glomma har områder som bør vernes

Idyll for fremtiden: Lindberg peker på området mellom Selbak og Nabbetorp som ekstra verdt å ta vare på. Bildet viser utsikten herfra til motsatt side av elven, der Lislebystranda er en vakker idyll.

Idyll for fremtiden: Lindberg peker på området mellom Selbak og Nabbetorp som ekstra verdt å ta vare på. Bildet viser utsikten herfra til motsatt side av elven, der Lislebystranda er en vakker idyll. Foto:

Av

Odd F. Lindberg appellerer til kommunen (og fylkeskommune) om å sørge for at naturområder langs Glomma blir tatt vare på. Mange av de fine stedene er en arv fra teglverkstiden.

DEL

Kronikk

Som barn lærte jeg at en natur med bare få eller ingen levende vesener, er ingen natur. Om dette er riktig, ligger det an til å tenke annerledes. Under oppveksten hadde vi stor glede av det åpne landskapet som for eksempel teglverket Søndre Omberg etterlot seg. Etter oss la kyrne beslag på det. De hadde da fri tilgang til elven og jeg husker at de ofte overtok badestranda til de som var bosatte på Omberg og vi som bodde tvers over. Barneskrik og glede har for lengst stilnet. Etter at kyrne forsvant tok løvskogen over. Det var også en dam i området. Ulike habitat vokste frem og tok form.

At tidligere ordfører i Rolvsøy, Svein Høiden, var en svært så forutseende mann, beviste han da han tok initiativ til å frede dette området. Etter min og manges oppfatning skal han ha honnør for det, også det parti som støttet han.

Den populære Glommastien løper i dag forbi dette området. Av hva min hustru og jeg har fått bekreftet, nyter de fleste av det som ble resultatet etter teglverkets inngrep.

Etter mitt skjønn hviler det et stort ansvar så vel på kommunen som fylket i forhold til å bevare de ulike habitatene, også i forhold til kommende slekter – våre barn i første hand.

Samtlige teglverk på begge sider av Glomma, bortsett fra to, forefaller å ha hatt en relativt kort levetid. Men samlet sett utgjorde de og sagbrukene levebrød for mange over flere tiår. For investorene var det rene Klondyke.

Selv om de fleste gjorde store inngrep i landskapet og skapte store topografiske endringer, har det også vært til gagn for noe. Jeg tenker da fremst på at man endret trykket på massene mot elven. På den måten reduserte man rasfaren. På den andre siden skapte det habitater for ulike arter i en tid der bolig- og industriekspansjonen – moderne kalt for byutvikling – tok fart og ble dominerende.

Selv om et av de utvilsomt viktigste habitatene – Tangegrunna til Evja - eller Balterød-bekken, i likhet med et par andre gikk tapt, så finnes det etter mitt skjønn flere verneverdige områder i Nedre-Glomma regionen ennå. Ettersom de ligger til elven er det innlysende at det over tid, der fred og ro har hersket, har etablert seg flere livsformer der med avhengighet til hverandre og generelt. Her inngår selvfølgelig grunnene med siv og annen vegetasjon. Viktige leke- og hekkeplasser så vel for fisk som fugl. Det gjelder å handle i tid.

Vi har også etter manges oppfatning, et område ned til elven, mellom Selbak og Nabbetorp, som bør vernes.

«Utvikling» på godt og vondt. Det gjelder hele tiden å gå forsiktig frem. Habitater, klemt mellom ulike interesser mht. byutvikling, kan være skjøre sådanne. Hele tiden er det vårt ansvar både i forhold til å finne dem, registrere og forvalte dem.

Under tiden Norge slåss om tetplass i verdenssammenheng når det gjelder å markedsføre turistspesialiteter, som for eksempel Prekestolen, sliter forskere og naturvernere med å frede habitater nær sagt over hele jorden for bevarelse av ulike arter som kan svømme, krype, gå og fly.

Selv om vi er kjent med at blant annet både havene og urskogene er livsviktige i forhold til oksygenproduksjonen, ser ikke dette ut til å påvirke de kapitalsterke kreftene og aller minst visse lands myndigheter.

Urskogene hugges ut med en fart som synes astronomisk, og havene har blitt mottaksstasjoner for mye av vårt avfall – fremst plast. Men ettersom disse problemene ligger så fjernt fra vårt blikk, sløser vi svært liten energi på det. Det vedkommer oss liksom ikke. Har vi blitt et offer for vår selvopptatthet i forhold til vår egen materielle grådighet? Men hva er det som egentlig vedkommer oss?

Litt langt har vi allikevel kommet, selv om det råder dissenser mellom Sarpsborg og Fredrikstad om de skal ha et felles renseanlegg med hensyn til forurensning til Glomma, eller ett hver. Men det rykker fremover! Bedre sent enn aldri.

Vi bør ikke reise så langt bort fra Norges grenser for å forstå hva andre mennesker betrakter som eksklusivt for seg, når alt er blitt ødelagt som følge av påtrengt utvikling. Våre venner i Frankrike og Tyskland kan for eksempel opplyse at selv den minste flekk med litt skog og en dam, er nok for dem til å vurdere ting annerledes enn det vi gjør. Vi kan fort være der.

Hvis forståelsen er at det kun er konsumpsjon og forlystelser som gjelder, blir det lett å forstå at det ikke blir så mye tid til annet.

Etter mitt skjønn hviler det et stort ansvar så vel på kommunen som fylket i forhold til å bevare de ulike habitatene, også i forhold til kommende slekter – våre barn i første hand.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags