Denne lille episoden, verdt 19 kroner, gjorde meg ganske så lykkelig

– Hun spiste isen. Lite visste hun at farfar syntes at hennes fremtid blant medmenneskene hadde blitt lyst opp et aldri så lite stykke! Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Hun spiste isen. Lite visste hun at farfar syntes at hennes fremtid blant medmenneskene hadde blitt lyst opp et aldri så lite stykke! Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Takk til deg, hverdagshelt! skriver Klaus Brinkmann og forteller hvorfor en liten tjeneste gjorde så stort inntrykk.

DEL

Leserbrev

Det viser seg at det er ganske små begivenheter som minner oss om at vi alle er medmennesker for hverandre? Og en slik situasjon opplevde jeg i dag. En lang dag med stor varme ble utfordrende for farfar og sikkert også, eller i enda større grad, for barnebarnet. Ut av hatten ble det trukket det aller siste kortet: is? Suksess!

Men den skulle først kjøpes, inn i vogna ut ut på tur. Vaterland til Gamlebyen for bedre utvalg. Isen ble identifisert på oversikten og lå straks på disken. Så langt så bra.

Det har seg slik at jeg for tiden lever med han som ‘min’ president ‘over there’. Og jeg lengter tydeligvis etter opplevelser som denne lille episoden her.

Men, hvor i all verden var det blitt av bankkortet? Vel, forklar det til henne, du som tørr. Mens forhandlingene kom i gang utenfor, dukket det et slikt medmenneske opp i døråpningen. Det sies at vi alle har et hjerte for barn (og dyr!) i nød? Så dette medmennesket hadde tydeligvis fulgt med og tilbød seg rett som det var å løse problemet. Enda før det hadde gått opp for hovedpersonen her at isen ikke hadde klart seg fra disken ut til vogna.

«Hva skal jeg si, det var så lite!»

Riktig? Jeg er ikke så sikker. Jeg tror jeg kan si at denne lille episoden, verdt 19 kroner, gjorde meg ganske så lykkelig på denne dagen i dag. Jeg velger å se det som et tegn; mange er klar til å bry seg når det gjelder. Det er det jeg opplevde. Og det varmet meg langt innover.

Hva heter han klovnen som nettopp hadde sitt opptreden i Helsinki? Kan vi være enig om at han står for et helt annet prinsipp: Bare bry deg om deg selv? Dårlig sammenligning? Vel, slik ser i hvert fall jeg det. Og det har seg slik at jeg for tiden lever med han som ‘min’ president ‘over there’. Og jeg lengter tydeligvis etter opplevelser som denne lille episoden her, for ikke miste troen på det å være medmenneske for hverandre.

Da blir det i hvert fall enklere å distansere seg fra dem som har alt og ikke deler noe. Hun spiste isen. Lite visste hun at farfar syntes at hennes fremtid blant medmenneskene hadde blitt lyst opp et aldri så lite stykke! Takk til deg, hverdagshelt!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags