Gå til sidens hovedinnhold

Gatenavnene – en nøkkel til byens fortid

Artikkelen er over 3 år gammel

Gjennom sin bok «Gatelangs i Fredrikstad» har forfatterne Svenn Poppe og Sten Walther Karlsen gitt oss denne nøkkelen. Boken gir et vell av historier om hvordan navnene har blitt til. Torsdag holder de foredrag på Litteraturhuset.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I innpå et halvt århundre kjempet forretningsdrivende og huseiere for at Bakgaten måtte få nytt navn. De følte seg nærmest diskriminert og ønsket et mer storslagent navn, Central gaten kunne passe, foreslo de i et brev til magistraten i 1910. Ikke tale om, mente gatenavnkomiteen som syntes forslaget var «altfor fordringsfuldt og inneholder dessuten et fremmedord».

Frustrerte gårdeiere forsøkte seg senere med Stjernegaten, Industrigaten og Tore Segelckes gate – forgjeves. I 1954 ble Bakgaten 1 og 3 sanert, men det var vanskelig å få noen til å bygge nytt der. «Er det noe rart at ingen vil bygge der, når de får Bakgaten som adresse?» mente direktør Arne Stangebye og bidro muligens til at gatenavnkomiteen endelig ga etter. 

I 1955 innstilte den nemlig på at Bakgaten skulle få nytt navn, Farmanns gate. Det ble vedtatt, men først etter heftige diskusjoner i bystyret der flere alternativer ble foreslått, og det kom frem at flere ville beholde Bakgaten – og i hvert fall ikke ha Farmanns gate. Hva var nå det for et påfunn?

Fortellingen om Farmanns gate er bare én av mange som viser at gatenavn engasjerer og betyr noe for folk. Da Anisveien ble foreslått på Oksviken, kom det en fortørnet henvendelse til kommunen om at et slikt navn gikk da ikke an: Tenk om i ble byttet ut med u...

Ved en annen anledning kom det innvendinger mot et forslag på Sofus Sørensens vei, oppkalt etter den første ordføreren på Kråkerøy. Det er et umulig navn, klaget en som bodde i veien og viste til at vedkommende lespet.

Da Johs Øbys vei på Begby ble vedtatt i 1974, ble det protestert heftig. Den forhenværende ordføreren i Borge hadde da ingen sterk tilknytning til dette stedet, ble det sagt. Saken gikk helt til sivilombudsmannen uten at klagerne fikk medhold.

I tilknytning til gatenavnene verserer en rekke historier om hissige debatter på grasrotplan og blant folkevalgte, om fordommer, uvitenhet, kvinnediskriminering og språklig utfordringer.

Medhold fikk derimot oppsittere på Slevik som ikke likte forslaget Kasperkloveien. Det var misvisende mente de og påpekte at navnet hadde sin opprinnelse i en klove, ikke en klo: p.g.a. enkel ’v’ i Kasperkloveien henspiller dette en klo til en katt eller fugl, og ikke en klove. Verre blir det dersom man forkorter til Kasperklovn. Klovner ønsker vi jo ikke å være.» Klagen vant frem, og navnet ble forandret til Kasperklova.

Veier og gater er nok til alle tider blitt kalt med navn, de første offisielle gatenavnene i Fredrikstad ble vedtatt i 1870. De folkevalgte ble da bedt om å gi tilslutning til en liste på 38 navn, alle bortsett fra ett ble godkjent. Forslaget som ikke falt i smak, var Strandgaten som ble vraket til fordel for Storgaten.

Vedtaket om å innføre offisielle gatenavn må sees på bakgrunn av den kraftige befolkningsøkningen i siste halvdel av 1800-tallet. Tidligere hadde folk hatt matrikkelen som hjelpemiddel når de skulle orientere seg, men etter hvert som flere og flere kom flyttende til byen, og det ble skilt ut stadig nye tomter, ble matrikkelen for komplisert å forholde seg til.

Nye runder med navn ble vedtatt i 1870 og 1877. Navneforslagene vakte liten debatt, trolig fordi det dreide seg om navn som allerede var i bruk. Det er mulig å skimte et mønster i hvordan navnene er kommet til. De første gatenavnene refererte gjerne til beliggenhet eller stedet gaten førte til: Øvre Torvstrædet, Ferjestedsveien. Andre fikk navn etter institusjoner: Skolegaten, Kirkegaten.

Mot slutten av 1800-tallet ble det vanlig å hedre familier eller enkeltpersoner som hadde gjort en spesiell innsats, med et gatenavn. Samtidig fikk flere gater navn etter den gamle kongerekken og fra norrøn mytologi. Disse navnene gjenspeiler de nasjonale strømningene i folket i årene før unionsoppløsningen.

Samtidig var de innledningen til noe nytt, nemlig bruken av gruppenavn, det vil si at veien og gatene innenfor samme område henger sammen tematisk: Kryddernavn på Oksviken, mineralnavn på Moenfeltet osv. Denne måten å vedta navn på strider i mange tilfeller med et annet ofte uttalt ønskemål, nemlig at et veinavn skal være lokalt forankret og skape lokal tilhørighet. Man føler seg neppe mer som onsing ved å ha adresse Pepperkroken!

Gate- og veinavn forteller historie. Opprinnelig hadde vi tenkt at Gatelangs i Fredrikstad skulle hete Fra istid til samtid. Gatenavnene forteller Fredrikstad historie. For de gjør jo faktisk det. Moreneveien tar oss tilbake til istiden, Mette og Tom veiene til stenalder, Tingstedveien til bronse- og jernalder. På Rolvsøy er mange navn inspirert av vikingetid, Mindre-Alvs vei tar oss til 1200-tallet. Gater på Kongsten har navn fra byens grunnleggelse og tidlige år. Glacisgaten og Tenaljegaten forteller at byen er befestet. Vi har navn som forteller om skutetid, 1814, sagbruk, teglverk, stenbrudd, skipsverft, moderne industri, idrett og organisasjonsliv.

Ved forrige årsskifte fantes 1475 offisielle gate- og veinavn i Fredrikstad kommune. De er ikke bare en nøkkel til byens fortid, i tilknytning til dem verserer en rekke historier om hissige debatter på grasrotplan og blant folkevalgte, om fordommer, uvitenhet, kvinnediskriminering og språklig utfordringer. Til nytte og behag, heter det gjerne. Gatenavnene er nettopp det.

Bakgrunn:

  • Forfatterne Svenn Poppe og Sten Walther Karlsen har skrevet om 1475 gate- og veinavn i Fredrikstad i boken «Gatelangs i Fredrikstad».
  • Torsdag foredrar de på Litteraturhuset om de mange historiene som knytter seg til gatenavnene.
  • Dette er 5. gang de forteller om temaet som tydelig appellerer til dem som er interessert i lokalhistorie.

 

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.