Gunnar Bøckmann, ved BE AS, har sagt opp alle avtaler med Gamle Fredrikstad Golfklubb (GFGK). Den offisielle årsaken er at han ikke er fornøyd med klubbens drift og økonomisk utvikling.

Styret i GFGK har innkalt til ekstraordinært årsmøte 16.12 og legger frem nok en samarbeidsavtale fremforhandlet med Bøckmann. Som tidligere styreleder i GFGK vet jeg at «forhandlinger» går foregår slik: Styrets frivillige tillitsvalgte møter Bøckmanns betalte direktører, konsulenter og advokater. Som en ser, maktforhold helt «ute av vater». Avtaler med Bøckmann blir i sum: Gjør en ikke som Bøckmann vil, får det konsekvenser

Styrets forslag går ut på følgende: Bøckmann gis full kontroll på drift av baneanlegget og eierskapet til banen, samtidig som han får bestemme hvordan idrettslaget skal driftes og organiseres. Som gjenytelse skal han slette klubbens gjeld. 

Først litt historie. Fredrikstad Golfpark AS (FG) har bygget og eier anlegget (golfbanene) som ligger på Fredrikstad kommunes og Lillebys eiendommer. GFGK eier 51 prosent og BE 49 prosent i FG og slik må det være fordi anlegget er bygd på offentlig grunn og at tippemidler er brukt til deler av finansieringen. FG fester grunn gjennom en tomtefestavtale med Fredrikstad kommune. Forutsetning for tomtefesteavtalen er at både FG og golfklubben har ikke-økonomisk formål. GFGK leier igjen banen av FG og betaler leie fra klubbens inntekter.

Da golfbanen ble bygget, mente mange at den ikke kunne være liv laga. I perioden 2009 til 2015 mistet dessuten norsk golf ca. 30.000 medlemmer. (Fig 1). Prosjektet ble likevel startet med svært høy risiko. Banen sto delvis ferdig i 2011, men da var det slutt på pengene. Etter formidabel innsats fra klubbens ansatte og medlemsdugnad, ble banen spilleklar med 18 hull høsten 2012.

GFGK har hatt sterkt medlemsvekst (Fig 1) og inntektene har økt fra to millioner i 2011 til sju millioner i 2016. Potensielt nye medlemmer i 2016 er 140, takket være medlemsinnsats og sportssjef Lars Petter Brovold. En skal være bra kravstor for å si at dette ikke er bra.

Spleiselag. Figur 2 viser at anlegget ble finansiert og bygget som et spleiselag. Som en ser bidro andre enn BE med ca. 21 millioner da banen ble bygget. Medlemmene har selv bidratt med ca. 17 millioner fra 2013–2015.

En golfbane er ikke som en håndballhall som stort sett er ferdig når bygget er overtatt. En golfbane er en levende organisme som må stelles og utvikles over tid. Derfor går også svært mye av klubbens inntekter og dugnadsinnsats til banedrift. Alt i alt en meget hyggelig verdiskapning som alle parter skal ha kreditt for.

Klubben var konkurs i 2012. Den nystartede klubben hadde verken inntekter til å bære egne driftskostnader eller baneleie til FG. Frem til 2014 økte gjelda til FG med 6,6 millioner. BE har bidratt med likviditetsstøtte/lån til klubben på ca. 7,4 millioner fordi drifta (før baneleie) gikk med underskudd. Dette er tillagt klubben som gjeld. I praksis alt til BE. I sum ca. 14 millioner.

Så til selve saksbehandlingen: Det foreligger ingen informasjon om at saken er behandlet i styret i FG (hvor klubben har to medlemmer og aksjemajoritet)? I GFGK har saken ikke vært demokratisk behandlet gjennom involvering av medlemmene. Vil virkelig Norges Golfforbund og Østfold Idrettskrets akseptere at en privatperson skal bestemme over et idrettslags drift og organisasjon på kant med idrettens regelverk og etiske grunnverdier? Og ikke minst: Vil Fredrikstad kommune endre tomtefesteavtalen gjennom å gi eiendomsretten eksklusivt til en privat aktør? Det ville vært oppsiktsvekkende. Alt i alt er saken så mangelfullt forberedt at styret må trekke saken.

Private aktører og idrett. Jeg har tidligere stilt spørsmål ved hvorfor private velger å investere i idrett og kultur? Jeg hadde en hypotese om at de umulig kunne forvente tilbakebetaling på investeringene. Med alt bråket om økonomi, må Bøckmann se på anlegget som en finansiell investering med klubben som inntektskilde.

Er det slik, kan en spørre seg om formålet er økonomisk og ikke en ideell virksomhet? En golfklubb er ikke en salgsorganisasjon eller underbruk av BE. I så fall kan klubben ikke være medlem i Norges Idrettsforbund, med de konsekvenser det medfører.

Til sist, finnes det alternativer: Ja, klubben kan klare seg uten støtte fra Bøckmann. Med inntekt på ca. sju millioner går klubben i driftsmessig balanse, men ikke nok til å dekke egne finanskostnader og investeringskostnadene i FG.

Bøckmann selv har flere alternativer: Han kan trekke seg helt ut og nøye seg med å få noen kroner tilbakebetalt over år. I verste fall kan han prøve å slå klubben konkurs. 

Eller i beste fall vise storsinn og si: «Pytt, pytt, dette byr vi på. Vi tar dette som et samfunnsoppdrag. Vi sletter gjelda i klubben og i golfparken, og overlater styringa til golfklubben».

Det hadde virkelig vært noe å juble for.