På lik linje! Åtte løft for å gi utviklingshemmede grunnleggende rettigheter

Historisk bilde og historisk kamp: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFO hevdet  at partier og politikere hadde løpt fra løftene de ga til de funksjonshemmede i 1981. Bilde fra valgkampen fire år senere.

Historisk bilde og historisk kamp: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFO hevdet at partier og politikere hadde løpt fra løftene de ga til de funksjonshemmede i 1981. Bilde fra valgkampen fire år senere. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Gjennom sin datter med Down syndrom har Karianne Hjørnevik Nes erfart at personer med utviklingshemming blir diskriminert. Med en blanding av lettelse og sorg ser hun at Rettighetsutvalget støtter hennes konklusjon.

DEL

Meninger

Da jeg fikk min datter med Down syndrom i 2005, var jeg lykkelig over at min datter og vår familie ikke måtte forholde oss til institusjoner, fordommer og diskriminering. Jeg visste at HVPU-reformen på 1990-tallet skulle sikre mennesker med utviklingshemming likeverd og rett til selvstendig liv. 

Møtet med virkeligheten har vært både hyggelig og overraskende. På en rekke områder møter min datter åpne dører og inkluderende holdninger, på andre områder utsettes hun for diskriminering. Er det tilfeldig, er hun bare uheldig?

Karianne Hjørnevik Nes.

Karianne Hjørnevik Nes.

Bakgrunn:

  • Åpent møte på Litteraturhuset 1. desember der utvalgsleder Osmund Kaldheim presenterer rettighetsutvalgets rapport.
  • Siri Martinsen, leder av oppvekstutvalget og Arne Øren, leder av helse og velferdsutvalget i Fredrikstad, vil kommentere funnene.

  • FNs internasjonale dag for mennesker med funksjonsnedsetting 3. desember. Les på Bufdir: FNs internasjonale dag for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Rettighetsutvalget, med rådmann Osmund Kaldheim i Drammen som leder, ble nedsatt i 2014 da Stortinget ble klar over at utviklingen for mennesker med utviklingshemming ikke gikk i ønsket retning. Utvalget leverte sin rapport i oktober i år. Rapporten er deprimerende lesning.

Rettigheter som er helt grunnleggende og selvsagte oppfylles ikke for mennesker med utviklingshemming. Utvalget har undersøkt situasjonen for mennesker med utviklingshemming i Norge opp mot alle punkter i FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. På altfor mange punkter påviser utvalget brudd. Det ville ta for stor plass å ramse opp alle funnene her, men de viktigste er:

■ Personer med utviklingshemming diskrimineres på en rekke samfunnsområder, både gjennom direkte forskjellsbehandling og manglende tilpasning og tilrettelegging.

■ Hensynet til barnets beste legges ikke til grunn ved utforming og tildeling av tjenester til barn med utviklingshemming og deres familier.

■ Utviklingshemmede blir underlagt tvang og restriksjoner uten at dette er nødvendig og saklig begrunnet.

■ Utviklingshemmede har ikke reell frihet til å bestemme hvor og hvordan de vil oppholde seg og bo.

■ Utviklingshemmede lever og bor på en måte som medfører økt risiko for å bli utsatt for vold og misbruk.

■ Elever med utviklingshemming får ikke opplæring av samme kvalitet som andre elever.

■ Utviklingshemmede har ikke tilgang til livslang læring.

■ Utviklingshemmede har ikke samme tilgang til forsvarlige helsetjenester som andre.

Selvsagt er det ikke slik at alle personer med utviklingshemming blir diskriminert over alt og hele tiden, men utvalget er tydelige i sin analyse på at dette foregår i et så stort omfang og på så grunnleggende områder at det er uakseptabelt.

For meg er lesningen både en lettelse og en sorg. Lettelse fordi den viser at diskrimineringen min datter opplever ikke er noe vi innbiller oss - den er reell, og det er flere enn min datter som opplever den. Sorg fordi den viser at utviklingen tross uttalte politiske mål og handlingsplaner går i negativ retning. Hvordan er det mulig?

Utviklingen går tross uttalte politiske mål og handlingsplaner i negativ retning. Hvordan er det mulig?

Jeg synes utvalgets definisjoner av begreper vi bruker ofte og med letthet gir mening for å forstå situasjonen bedre. Inkludering er en endringsprosess der samfunnet, samfunnets institusjoner og offentlige tilbud tilpasser seg hele målgruppen for tilbudet. Individene gis mulighet til å opprettholde sin forskjellighet. Det motsatte av inkludering er segregering. Segregering på grunn av nedsatt funksjonsevne betyr at man sorterer og plasserer mennesker i ulike isolerte grupper basert på funksjonsevne.

Inkludering skiller seg også fra integrering som er en prosess der mennesker med funksjonsnedsettelser innlemmes i allerede eksisterende og ferdige utformede miljø og tilbud. Individene må innrette seg etter og tilpasse seg det etablerte tilbudet. Jeg tenker at målet om et inkluderende samfunn for alle stiller store krav til ledelse både når det gjelder verdier og styring.

Diskriminering er definert som usaklig, unødvendig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling som kan knyttes til ett eller flere diskrimineringsforhold. Et viktig element i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er plikten til å iverksette tiltak og tilrettelegge omgivelser for å sikre reell likebehandling.

Indirekte diskriminering er definert som unnlatelser av denne plikten. Personer med nedsatt funksjonsevne diskrimineres ofte ved at det ikke tas hensyn til særlige behov og forutsetninger knyttet til den nedsatte funksjonsevnen.

Årsakene til diskrimineringen som rettighetsutvalget påviser er mange. Analysene viser at lav kompetanse i tjenesteapparatet er en gjennomgående utfordring. Det er altså ikke slik at det er ondskap og uvilje som er årsaken til diskrimineringen. Manglende kompetanse om egnet tilrettelegging og tilpasning fører til diskriminering.

Utvalget peker også på at lovverket ikke er godt nok på en rekke områder og mener at det kreves endringer blant annet i opplæringsloven, helse- og velferdsloven, og i regler om tvangsbruk.  Videre foreslås det at det blir en plikt for kommunene å sikre mennesker med utviklingshemming arbeid, bolig og aktivitetstilbud.

Lei hindringer: Sigrun Bjerke Fosse lot seg ikke stanse da hun rapellerte ned veggen på Oslo Rådhus med rullestol i forbindelse med åpningen av Juniorlekene for funksjonshemmede barn og unge i 2005.

Lei hindringer: Sigrun Bjerke Fosse lot seg ikke stanse da hun rapellerte ned veggen på Oslo Rådhus med rullestol i forbindelse med åpningen av Juniorlekene for funksjonshemmede barn og unge i 2005. Foto:

En annen og viktig årsak til diskrimineringen oppstår når det er medisinske diagnoser som definerer hvem du er som person. Funksjonshemming er ikke en konsekvens av diagnose, men et resultat av samspillet mellom individets forutsetninger og det eksterne miljøet. Eksempelvis er ikke en person i rullestol funksjonshemmet i en oppgang som har heis i stedet for trapper. Funksjonshemmingen er relasjonell fordi det er i gapet mellom individuelle forutsetninger og samfunnets innretning og krav den oppstår. 

Rettighetsutvalgets gjennomgang viser at utviklingshemmedes manglende mestring ofte møtes med tiltak som har til hensikt å behandle eller erstatte den utviklingshemmedes manglende evner og forutsetninger. Eksempler på dette er at krevende oppgaver som banktjenester blir utført av verge, eller segregerte opplæringstilbud for elever med utviklingshemming. Manglende forventninger og ambisjoner gjør at man ikke tilpasser og tilrettelegger for utviklingshemmede i like stor grad som for fysisk funksjonshemmede.

Vi vet foreløpig ikke om situasjonen for mennesker med utviklingshemming i Fredrikstad avviker mye fra gjennomsnittet nasjonalt. Men mye tyder på at Fredrikstad har de samme utfordringene som landet for øvrig med å behandle sine innbyggere med utviklingshemming på lik linje med andre. 

I Fredrikstad kommunens planer er målsetning og ambisjoner om likeverdig liv for alle tydelige. Ordføreren har sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsa erklært Fredrikstad som et demensvennlig samfunn. Jeg håper det arbeidet kan lede videre til et inkluderende samfunn for alle. Starten går torsdag kveld på dialogmøtet på Litteraturhuset.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags