Arbeid til alle – også til utviklingshemmede

Foto: Colourbox

Foto: Colourbox

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Retten til arbeid på lik linje er nedfelt i menneskerettighetene. Likevel er det bare 25 prosent av alle utviklingshemmede i yrkesaktiv alder som er i jobb. Det må det gjøres noe med, skriver stortingsrepresentant Siv H. Jacobsen.

DEL

Leserbrev

Å ha en jobb å gå til gir en følelse av mestring, egenverd og stolthet for de fleste av oss. Så også for utviklingshemmede. Selv om det er hyggelig å gå på tur og å spise vafler, blir det ikke like stas når du gjør det hver dag.  Kommunale dagtilbud utgjør i dag det fremste aktivitetstilbudet for utviklingshemmede på dagtid.

Rundt halvparten av alle med utviklingshemming i yrkesaktiv alder deltar på dagaktivitet. Det er det trist å se at en stadig større andel av utviklingshemmede skyves ut i passiviserende tilbud om dagsenter, og at utviklingshemmede i altfor liten grad får tilgang på tilrettelagt arbeid. Dette til tross for at et tilbud om Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA) også er mye billigere enn et tilbud om dagsenter. Jeg mener at vi må utvikle strammere regler som tilsier at arbeid skal være hovedregelen også for denne gruppen. Alle som kan jobbe bør få jobb.

Mange personer med utviklingshemning har arbeidsevne og ønsker å arbeide, men de fleste får aldri muligheten. De får ikke nødvendig tilrettelegging, og blir ikke prioritert. Dette er et klart brudd på FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

I tillegg harmonerer det dårlig med intensjonen i uførereformen, som nettopp skal stimulere til arbeid. En relativt beskjeden innsats overfor disse brukerne vil gjøre en stor forskjell for den enkelte, og samtidig være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Noen mennesker med utviklingshemning har behov for langvarig støtte og tilrettelegging, mens andre klarer seg bare med hjelp i en overgangsfase. Derfor er det også viktig å få flere utviklingshemmede ut i ordinært arbeid. I dag er det forsvinnende få som får denne muligheten. Nav skal gi tilpasset hjelp til alle, uavhengig av om de har store eller mindre behov.

Da må Nav være rustet, både med kompetanse og tilstrekkelig kapasitet, til å ivareta ulike individuelle behov. Brukere, med omfattende og sammensatte behov, må få individuelt tilpasset oppfølging. I tillegg kan det virke som om flere plasser med Varig Tilrettelagt Arbeid må øremerkes denne gruppen for å være sikret at flere plasser komme utviklingshemmede til gode.

Samfunnsøkonom Victor Norman har hevdet at dersom personer med utviklingshemning kan bidra med 15 prosent av gjennomsnittet for norske arbeidstakere, utgjør det en årlig verdiskaping på 90.000 kroner for den enkelte. Det betyr at de vel 3000 utviklingshemmede som i dag har tilrettelagt arbeid, gir et årlig bidrag på nesten 300 millioner kroner til verdiskapingen i Norge. De rundt 12.000 som er henvist til dagsenter eller ingenting, representerer samtidig en tapt verdiskaping på godt over en milliard per år.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags