Frp har fulgt opp sosialpolitiske saker. Flertallspartiene har et spesielt ansvar

– Lokalpolitikerne i alle partier må gi Brukerombudets årsrapport, brukerundersøkelser og henvendelser fra innbyggerne en høy prioritet, skriver Laabak.

– Lokalpolitikerne i alle partier må gi Brukerombudets årsrapport, brukerundersøkelser og henvendelser fra innbyggerne en høy prioritet, skriver Laabak. Foto:

Av

Bjørnar Laabak, Frp, besvarer Roger Johannessens innlegg om «fraværende sosialpolitikk» med å påpeke en rekke punkter der hans parti har foreslått bedre ordninger og blitt nedstemt.

DEL

Leserbrev

I leserbrev skriver Roger Johannessen fra Rolvsøy at han er inspirert av leserbrevet «Vi i Rødt mener sosial boligpolitikk har vært fraværende i Fredrikstad kommune». Han trekker frem Brukerombudets årsrapporter, stiller spørsmål om hvilket ansvar lokalpolitikerne tar i oppfølging av ombudets anbefalinger, og han etterlyser fokus på sosialpolitisk arbeid, og han nevner at undertegnede i sin fremstilling av manglende politisk engasjement. Jeg skal ta for meg et par forhold som handler om noe av det Johannessen peker på i sitt innlegg, og som undertegnede – og Frp har fulgt opp de siste årene innenfor det sosialpolitiske feltet.

Årsrapporten blir årlig drøftet i helse- og velferdsutvalget, men jeg er enig i at Brukerombudets årsmelding og anbefalinger i større grad enn i dag burde vært grunnlag for synlige forbedringer.

Mer enn 60 prosent av henvendelsene til Brukerombudet i 2019 var knyttet til de kommunale tjenestene i NAV. Ser man på årsakene til henvendelsene, er det sånn jeg ser det et klart behov for at kommunale tjenesteområder, også ut over NAV, må forbedre sin kommunikasjon med innbyggere. Rundt en tredel av henvendelsene gjaldt spørsmål knyttet til økonomisk sosialhjelp. Som politiker må vi ha tillit til at NAV kommune vurderer støtte til livsopphold avhengig av familiesituasjon, antall personer i husholdningen, bosituasjon med mer. Det skal legges vekt på barn og unges behov i utmåling.

Med høye markedsorienterte husleier (gjengs leie) bidrar kommunen til at innbyggere må oppsøke NAV.

Jeg mener også det er grunn til å stille nærmere spørsmål i forhold til at henvendelsene øker på områdene omsorgsstønad, avlastning, støttekontakt, brukermedvirkning og vergemål.

Boligsosialt arbeid, som inngår i sosialpolitisk arbeid i Fredrikstad, innbefatter alt kommunen gjør for å sikre vanskeligstilte på boligmarkedet en trygg og stabil boligsituasjon. Den enkeltes økonomiske forutsetning, eller eventuelle bistandsbehov, har betydning for omfanget av hjelp fra kommunen. Kommunen har ikke en helhetlig boligpolitikk, og bevisstheten rundt det boligsosiale feltet er varierende og i noen grad fraværende.

Frp har foreslått at flere hundre innbyggere, som leier bolig av kommunen, ikke skal betale gjengs leie (markedspris) da vi mener kommunale boliger i seg selv er et boligsosialt tiltak. Ordningen med gjengs leie ble innført før bostøtteordningen fra Husbanken ble endret. I dag blir gjengs leie usosial og flere innbyggere er påført en unødvendig stor kostnad. Kommunen disponerer langt over tusen boliger som leies ut. I informasjonen til leietagere står det at kommunen beregner husleie etter markedsvurdering, gjengs leie, og at NAV kan hjelpe til dersom husleien er for høy.

Frp har foreslått å innføre kommunal bostøtteordning (ikke sosialhjelp) fordi kommunen opererer som ordinær «markedsaktør» med kraftig økte husleier uavhengig av hvorvidt leietager er minstepensjonist, trygdet eller av annen grunn leier bolig av kommunen. Med høye markedsorienterte husleier (gjengs leie) bidrar kommunen til at innbyggere må oppsøke NAV.

Frp har foreslått at de som leier tomt av Fredrikstad kommune (tomtefeste), som tilbake i tid var en viktig del av kommunedelenes boligsosiale tiltak, skal ha mulighet til å innløse sin tomt til gammel pris. Saken er at kommunen har skrudd årsleien vesentlig opp uten at den enkelte har fått mulighet til å innløse tomten. Dette mener vi er usosialt og påfører flere familier en unødvendig stor kostnad.

Frp foreslår hvert år i budsjett- og handlingsplanarbeidet at eiendomsskatten skal reduseres. Ser man på eiendomsskatten i et boligsosialt perspektiv kan man si at den bidrar til at noen med de aller laveste inntektene ikke greier å beholde hus og hjem eller at de får redusert livskvalitet.

Levekårskartleggingene som er gjennomført i kommunen er et overordnet sosialpolitisk tiltak. Et synlig resultat av denne kartleggingen, sånn jeg ser det, er at vi vet hvor de fattige bor.

Lokalpolitikerne i alle partier må gi Brukerombudets årsrapport, brukerundersøkelser og henvendelser fra innbyggerne en høy prioritet. Frp mener kommunale husleier, avgifter- og gebyrer skal holdes lavest mulig. Det påhviler flertallspartiene et spesielt stort ansvar.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags