Tror flere vil delta i frivillig arbeid i fremtiden

Kulturverndugnad: Nordgårdsbrygga ved Brottet på Spjærøy er et stort prosjekt som medlememr av Hvaler kulturvernforening gjennomfører som ubetalt arbeid.

Kulturverndugnad: Nordgårdsbrygga ved Brottet på Spjærøy er et stort prosjekt som medlememr av Hvaler kulturvernforening gjennomfører som ubetalt arbeid.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Min udokumenterte påstand er at vi vil kunne se en vekst i det frivillige arbeidet i årene som kommer, skriver Paul Henriksen, og legger til at det er behov for denne innsatsen.

DEL

Leserbrev 

Torsdag (15.12) arrangerer Østfoldhelsa, fylkeskommunens enhet for arbeidet med folkehelse, en konferanse som både fokuserer på frivillighetens rolle, og på de muligheter som ligger i et utviklet samarbeid mellom frivilligheten og det offentlige. Å sette dette på dagsorden er viktig på bakgrunn av det store engasjementet som legges ned innenfor områder som kultur, fritid, herunder idrett, og omsorg/aktivisering.

Tall fra interesseorganisasjonen «Frivillighet Norge» viser at den frivillige arbeidsinnsatsen i de dugnadsbaserte organisasjonene i Norge nå tilsvarer 150.000 årsverk (SSB 20.10) og at drøyt 61 prosent av befolkningen (over 16 år) deltar i slikt arbeid. Det bakgrunnstallene forteller, er at antallet som deltar i organisert frivillig arbeid har gått noe ned de siste årene, mens mye tyder på at individbasert dugnadsinnsats (plukking av søppel i skjærgården, leksehjelp for flyktninger, arbeid for funksjonshemmede, eldre osv. har økt.

Paul Henriksen.

Paul Henriksen.

Her mangler vi imidlertid data for å få et fullstendig bilde. Forklaringen på dette hyggelige bildet av norsk og nordisk frivillighet, er at de nordiske landene generelt er preget av stor grad av tillit både mellom enkeltmennesker og mellom den enkelte og det offentlige.

I en slik kortfattet kronikk er det vanskelig å komme inn på alle aspekter når frivilligheten skal beskrives og mulighetene drøftes. Min udokumenterte påstand er imidlertid at vi, tross høyt nivå på velstand og økende individualisme, vil kunne se en vekst i det frivillige arbeidet i årene som kommer. Bakgrunnen er:

  • En sterk økning i antallet friske eldre, med utdannelse og yrkeserfaring, som ønsker å bli brukt.
  • Frivillighetens potensial i en fremtid da det vil bli utfordrende å opprettholde dagens velferdsnivå kun basert på offentlige midler.
  • Dokumentert folkehelsegevinst knyttet til kjernen i det frivillige arbeidet; felles opplevelser, aktivitet, vennskap, identitet og tilhørighet.

Spørsmålet blir så, hvordan bygge videre på den historiske tradisjonen og de muligheter som frivillig arbeid bærer i seg for bedret folkehelse og herigjennom sosial utjevning?  For å gi kvalifiserte svar på dette har vi behov for:

  • Økt kunnskap om forståelse av hvilken funksjon den frivillige sektoren allerede har, å vite effekten eller påvirkningen sektoren har på ulike samfunnsområder og å bli oss bevisst eventuelle barrierer som hindrer bedre ressursutnyttelse.
  • Vilje og evne i de frivillige organisasjonene både til å inngå avtalefestede samarbeidsforhold med det offentlige, til å fornye seg organisatorisk og tematisk, samt vise evne til nettverksbygging. 
  • Vilje og evne i norske kommuner til å trekke frivilligheten inn som et supplement til tjenestene. Her ser vi en stor variasjon i kommune-Norge fra organiserte frivillighetssentraler og lokal frivillighetspolitikk til fravær av slikt engasjement.
Gode på rekruttering: Medlemmer i Hvaler Sanitetsforening på årets julemarked på kystmuseet, fra venstre, Johanne Eriksen Spæren, Erik Lie (leder i Hvaler bondelag), Julie Norsted og Cecilie Schibsted Eriksen.

Gode på rekruttering: Medlemmer i Hvaler Sanitetsforening på årets julemarked på kystmuseet, fra venstre, Johanne Eriksen Spæren, Erik Lie (leder i Hvaler bondelag), Julie Norsted og Cecilie Schibsted Eriksen. Foto:

Skal potensialet utnyttes må kommunene ha personer som kan bistå frivilligheten med søknader, råd om mulige kontakter, informasjonstiltak, mediebehandling osv, eventuelt at kommunen «kjøper» denne kompetansen av frivillige organisasjoner som har slik erfaring.

  • Bedre statlige rammebetingelser, blant annet gjennom utvidet momskompensasjon og større verdisetting av den frivillig innsatsen ved tildeling av midler.
  • Bevisst lederskap i de frivillige organisasjonene. Stikkord her er god organisering, evne til å skape stolthet gjennom utadrettet informasjon og kontakt med media, sosiale samvær og andre tiltak som bygger identitet og fellesskap.

Som understrekning av det som er sagt over, vil jeg avslutningsvis trekke frem tre eksempler hentet fra eget nærområde der det er inngått ulike typer samarbeid mellom det kommunale systemet på den ene siden og frivillige organisasjoner og enkeltpersoner på den andre.

Hvaler Sanitetsforening, en driftig organisasjon med rundt 100 medlemmer. Sanitetsforeningen er god både på rekruttering, (også av yngre kvinner) og markedsføring av ulike aktiviteter. Organisasjonen har en viktig rolle i kommunens beredskapsplan.

Hvaler kulturvernforening, organisasjonen har med sine 280 medlemmer et bredt virkefelt. Det er inngått tre avtaler mellom kulturvernforeningen og Hvaler kommune knyttet både til forvaltning av et større område rundt Brottet og Museumshavna, bygging av Nordgårdsbrygga og registrering av kulturminner. 

Et tredje eksempel er Skjærgårdstjenesten, en enhet i felleskommunalt samarbeid som hvert år engasjerer et stort antall enkeltpersoner, friluftsorganisasjoner, skoler og velforeninger i strandrydding. Skjærgårdstjenesten er god på tilrettelegging av arbeidet, kunnskapsbygging, markedsføring og det å «se» de frivilliges innsats blant annet gjennom premiering.

Det jeg har referert til ovenfor, viser at det går an å utvikle et både bredt og spennende samarbeid mellom frivilligheten og det offentlige på områder som kultur, friluftsliv/idrett, omsorg/helse, integrering og praktisk miljørettet arbeid. For å lykkes i det som er intensjonen på Østfoldhelsas seminar trenger vi imidlertid kunnskap, men ikke minst evne til endringer både i det offentlige systemet, i fagbevegelsen og i de frivillige organisasjonene. Det gjenstår å se om så er tilfelle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags