Kommunebasert frivillighet? Smak på den!

Folkemøte: Arkivbilde fra møte om Aktivitetsbyen i Gudeberg Lokalsamfunnsutvalg. Roger Johannessen mener det ikke står bra til med brukermedvirkningen i de 21 lokalsamfunnsutvalgene i Fredrikstad.

Folkemøte: Arkivbilde fra møte om Aktivitetsbyen i Gudeberg Lokalsamfunnsutvalg. Roger Johannessen mener det ikke står bra til med brukermedvirkningen i de 21 lokalsamfunnsutvalgene i Fredrikstad. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– Det er på høy tid med en Frexit: Fredrikstad kommune og lokalsamfunnsutvalgene må skille lag, ber Roger Johannessen. Han kaller lokalsamfunneutvalgene en hybridordning Fredrikstad er alene om.

DEL

Kronikk 

Den 5. desember er av FN utsett til Frivillighetens Dag. Dagen skal vise frem den viktige innsatsen frivillige bidrar med hver dag gjennom individuell innsats, initiativ i lokalsamfunnet og frivillige organisasjoner for å stimulere til enda mer frivillig aktivitet.

Å jobbe frivillig er noe en person gjør helt av seg selv, ut fra egne motiver, gjerne sammen med andre, og uavhengig av utenforstående. 

I Fredrikstad kommune derimot er over 200 personer i lokalsamfunnsutvalgene engasjert i frivillig arbeid i regi av Fredrikstad kommune. De er avhengige av Fredrikstad kommune for sin eksistens gjennom finansiering – og til nå: avhengige av kommunale direktiver og kommunalt ansatte byråkrater i form av lokalsamfunnskoordinatorer og lokalsamfunnsutviklere.

Det er vanlig å dele inn samfunnet i tre sektorer der de ulike delene består av offentlig, privat og frivillig sektor. Å dele inn betyr å skille fra hverandre. Det er dette Fredrikstad kommune ikke har forstått. Kommunen har stiftet lokalsamfunnsutvalg som liksom skal fungere som frivillige organisasjoner. Sektorgrensene er dermed brutt og det skurrer i maskineriet.

I snart 20 år har Fredrikstad kommune bedrevet denne kvasi-frivilligheten. Hensikten med utvalgene var først brukermedvirkning og deretter ble begrepet nærdemokrati lansert.

Selvfølgelig kunne det ha vært interessant å funnet ut om kommunen har fått mer brukermedvirkning og blitt mer demokratisk som følge av disse utvalgene, men det blir vanskelig å finne ut av. Spesielt vanskelig blir det å gjøre en måling siden begrepene brukermedvirkning og nærdemokrati verken er drøftet, analysert eller definert. Derfor er begrepene rett og slett blitt til honnørord uten verdi, og som tas i bruk i ulike sammenhenger når kommunen skal skryte av seg selv.

Utvalgene presenterer seg både som frivillige organisasjoner og prosjekter, men er det ikke. Utvalgene defineres både av seg selv og av kommunen som om de arbeider etter demokratiske prinsipper og at de er åpne og inkluderende, men er det ikke.

Kommunen har i alle disse årene finansiert driften og disiplinert utvalgene gjennom anmodninger, krav og pålegg. I et direktiv av 2015 kalt «Sentrale forutsetninger for drift av lokalsamfunnsutvalg» fastslås det meget freidig «Lokalsamfunnsutvalgene er likestilt med andre lag og foreninger i lokalsamfunnene.» Det skulle vise seg å være en påstand uten dekning.

For selv om det er en frivillig ordning å registrere en forening i Frivillighetsregisteret, ga kommunens byråkrater et påbud om at lokalsamfunnsutvalgene skulle registrere seg i Brønnøysunds registre i den hensikt å få et organisasjonsnummer. Det gikk ikke bra. Det fikk utvalget på Kråkerøy erfare: Kråkerøy Lokalsamfunnsutvalg er ikke en forening, ble svaret på deres søknad om registrering.

Begrunnelsene fra Enhetsregisteret er mange, men aller viktigst: Utvalget er opprettet/stiftet og styrt av Fredrikstad kommune. Utvalgene har ikke medlemmer og det er uklart hvem som har anledning til å delta på årsmøte, og være med på å velge styre i utvalget, og: Uten en medlemsmasse kan enheten ikke være en forening. I en forening er det medlemmene som deltar på årsmøte og utøver sin medbestemmelsesrett, blant annet ved å velge styre, vedta vedtektsendringer og opphør av foreningen. (Enhetsregisteret 15.04.2015) 

Konklusjonen var altså klar for over to år siden. Utvalgene er ikke frivillige organisasjoner. Allikevel fortsetter byråkratene sin kamp for å opprettholde utvalgene i en eller annen form. Nå er begrepet foreningsbasert lansert som en mulig variant. Artig begrep, artig forsøk, men ikke levedyktig, etter min mening. Det skurrer fortsatt i maskineriet. Det hjelper ikke med nye begreper, hvis utgangspunktet er feil og funksjonen blir den samme. Kommunebasert frivillighet? Smak på den!

Det kan ikke stå så bra til med brukermedvirkningen så lenge innbyggerne i de ulike lokalsamfunnene selv må oppsøke informasjon via Facebook eller på kommunens ByPå-sider. Da utvalgene ble opprettet ble vi informert via postkassa. Vi ble invitert på møter. Vi ble invitert til å engasjere oss.

Det offentlige kan initiere, være igangsetter – en slags fødselshjelper, men ikke være barnevakt.

Utvalgene er en hybridversjon av frivillighet vår kommune er ganske alene om å bedrive. Andre kommuner i Norge vet at det offentlige verken kan, bør eller skal drive med frivillig virksomhet. Det offentlige kan initiere, være igangsetter – en slags fødselshjelper, men ikke være barnevakt. Ei heller styre, kreve og dirigere nesten inn i voksen alder, slik Fredrikstad kommune gjør.

Det er på høy tid med en Frexit: Fredrikstad kommune og lokalsamfunnsutvalgene må skille lag. Nedlegg dagens utvalg, la innbyggerne selv stifte nye og ekte frivillige foreninger/organisasjoner uavhengig av Fredrikstad kommunes innblanding – hvis de ønsker det. Oppstår det startvansker, kan de frivillige ildsjelene helt sikkert få bistand av Frivillighetssentralen, som nettopp har som oppgave å initiere, mobilisere og samordne frivillig aktivitet på lokalt plan. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags