Forslag til nyttårsforsett: Påta deg et frivillig verv!

Mange aktiviteter innen barnehage, skole, idrett og kultur er fullstendig avhengig av frivillig arbeid, her fra arrangement som samlet store og små på Skihytta.

Mange aktiviteter innen barnehage, skole, idrett og kultur er fullstendig avhengig av frivillig arbeid, her fra arrangement som samlet store og små på Skihytta. Foto:

Av

– Det er vanskelig å få foreldre/foresatte til å melde seg som frivillig, og det er de samme voksne som bidrar igjen og igjen. Ann-Chatrin Leonardsen anbefaler å stille opp til hyggelige oppgaver som er viktig for barna og skaper nettverk for voksne.

DEL

Leserbrev 

Mot slutten av et år er det mange som tenker «neste år skal jeg bli flinkere til å...». Nyttårsforsett er ofte vanskelige å holde, men å sette seg forsetter skaper bevissthet om forbedringspotensialer i eget liv. I denne anledning har jeg lyst til å komme med en oppfordring til alle foreldre/foresatte.

«Uten frivillighet stopper Norge» er et slagord mange har hørt før. Stortingsmelding 29 «Morgendagens omsorg» trekker for eksempel frem Verdighetsenterets opplæringsprogram Frivillighetskoordinering som ett av fem elementer i en nasjonal strategi for frivillig arbeid i helse- og omsorgsfeltet. Her påpekes det at «frivillig deltagelse kan styrke enkeltpersoners sosiale nettverk, bidra til økt aktivitet og redusere ensomhet», og at «frivillige er viktige samarbeidspartnere som må ivaretas på en god måte». Videre påpekes det at noen må ha ansvar for å rekruttere, organisere, følge opp og lede de frivillige.

Overført til barna våre er barnehage, skole, kultur og idrett arenaer som utvider deres sosiale nettverk og bidrar til økt aktivitet. Barnehagen/skolen er jo en offentlig arena med ansatte som ivaretar barna våre. Samtidig så er vi også her avhengig av frivillighet i roller som klassekontakter, foreldrerådsutvalgsrepresentanter (FAU) og støttespillere for disse rollene ved kakebaking, rigging og rydding ved diverse arrangement. De aller fleste kulturelle og idrettslige aktiviteter ville ikke vært levedyktige dersom det ikke var for frivillig innsats fra trenere, lagledere og støttespillere for disse. Her spiller også dugnadsarbeid en stor rolle, for å kunne gi økonomisk bærekraft for deltagelse i for eksempel turneringer eller ved forestillinger.

Som fembarnsmor har jeg nytt godt av andres frivillige arbeid gjennom snart 20 år. Samtidig har jeg selv bidratt i ulike roller. Den samme diskusjonen og problematikken har gjentatt seg gjennom alle disse årene: Det er vanskelig å få foreldre/foresatte til å melde seg som frivillig, og det er de samme voksne som bidrar igjen og igjen. Dette er ikke kun basert på egne erfaringer, men er noe jeg hører kollegaer og venner også erfarer.

Som fembarnsmor har jeg nytt godt av andres frivillige arbeid gjennom snart 20 år. Samtidig har jeg selv bidratt i ulike roller.

Dette er hyggelige oppgaver, som skaper nettverk også for de voksne, og gir anledning til å observere og være sammen med barna i ulike settinger. Likevel kan det være frustrerende for enkelte. På et arrangement for et par uker siden var det en mor som skulle levere barnet sitt på et arrangement. Vi var få frivillige voksne, og hun ble spurt om å bli igjen og hjelpe til. Dette gjorde hun med glede, men som hun sa: «denne ene gangen meldte jeg meg ikke på som frivillig, for jeg har egentlig andre ting jeg skulle ha gjort». Belastning på enkelte kan bli stor, og på flertallet helt fraværende!

Om du er forelder/foresatt: Å ha barn innebærer garantert skolegang. Her må noen stille opp som klassekontakt (som regel to stk.) og FAU-representant (som regel to stk.) hvert år. Det vil i løpet av sju års grunnskolegang innebære 28 nødvendige personer (dersom nye tiltrer hver gang). Rundt et håndball-/fotball-lag trengs det trenere, lagledere, materiellansvarlige, økonomiansvarlige, styrerepresentanter, dugnadsansvarlige- i tillegg til at man må stille opp på dugnader. Dette betyr at du som forelder/foresatt kan forvente å måtte påta deg minst ett frivillig verv i løpet av barne- og ungdomsårene.

Unnskyldningen fra de fleste er at «jeg har ikke tid». Veldig få opplever å ha god tid! De fleste opplever det å ha barn som hektisk og til tider krevende. Jeg har erfart dedikerte, engasjerte og utrolig dyktige lagledere som står på for mine barn, men som til slutt må legge inn håndkleet en periode og sykmeldes fordi det blir for mye. Slikt må vi jo kunne unngå?!

Mange har også flere barn, og sitter kanskje med verv i en sammenheng som gjør at de ikke kan påta seg noe i en annen. Det er også store forskjeller på nettverk, kapasitet og helsefaktorer som selvsagt kan unnskylde det at man ikke påtar seg frivillige verv. Men til dem som ikke har slike ekstra utfordringer er altså mitt forslag til nyttårsforsett «påta meg et frivillig verv»! Være seg i barnehage-, skole-, kultur- eller idrettssammenheng (eller for eldre i samfunnet).

Ann-Chatrin Leonardsen

Samfunnsengasjert sykepleier, forsker og fembarnsmor

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags