Ny kommunedelplan: Tør vi ta de store grepene og binde sammen elven, sjøen og marka?

Tilhører alle.  – Friluftslivsområdene, grøntarealene, trærne og parkene tilhører oss alle, ikke bare vi som bor her i dag, men fremtidige generasjoner, skriver Inger Hilmersen, her med et bilde fra Lykkebergparken.

Tilhører alle.  – Friluftslivsområdene, grøntarealene, trærne og parkene tilhører oss alle, ikke bare vi som bor her i dag, men fremtidige generasjoner, skriver Inger Hilmersen, her med et bilde fra Lykkebergparken. Foto:

Av

Inger Hilmersen, virksomhetsleder park, har skrevet denne kronikken som en del av arbeidet med kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og marka.

DEL

Kronikk 

Det går en fortettingsvind gjennom norske byer, og de gode ordene er klima, miljø og «grønt skifte». Fredrikstad er også i støpeskjeen og arbeidet med ulike kommuneplaner pågår for fullt i disse dager. Planene skal legge føringer for hvordan byens arealer skal brukes; hvor det skal bygges hus og veier, næringseiendom eller naturreservat.

Hvis det skal være godt å bo i byen, er det nå fremtiden formes og debatten om arealbruken må tas. Denne debatten må også omfatte grøntområdene og hvor mye av våre felles uterom som skal bevares. Må trærne hugges for å slippe frem syklistene og parkene bebygges for at alle skal bo nær stasjonen?

Byplanlegging er et gammelt fag, og enhver by med respekt for seg selv skulle ha en bypark for spaserturer og en bymark for friluftsliv. Fredrikstad var ikke noe unntak, og det var en stor begivenhet da Kirkeparken med tilhørende «springvand» ble åpnet i 1881. Treplanting langs gatene, etablering av store parker og turløyper i bynære markaområder var viktig for befolkningen.

Dette er ikke mindre viktig i dag, og i en fortettingsprosess må disse verdiene synliggjøres. Grøntområder er uformelle møteplasser for folk av ulik alder og bakgrunn, og de utgjør arealer for lek og rekreasjon. De er sentrale med tanke på folkehelse og barns motoriske utvikling.

Ved stykkevis utbygging vil som regel det nærmeste grøntområdet være på nabotomten, helt til det ikke er noen nabotomter igjen.

Undersøkelser viser at nærområdet er det viktigste området for bevegelse og hos barn skjer mye av aktivitetene innenfor en radius på 100 meter. Trær og gressflater gir rom, senker hjerterytmen og kan øke følelsen av psykisk velvære. Fra et mer teknisk ståsted demper trær vind og utjevner temperaturforskjeller, mens vegetasjon er viktig for å ta imot nedbør og forurensning. 

Alle disse faktorene skal egentlig tas med i et fortettingsregnskap, men så lenge de kommer uten prislapp, er det lett å tenke maksimal tomteutnyttelse. Det er også viktig å se helheten i bildet. Ved stykkevis utbygging vil som regel det nærmeste grøntområdet være på nabotomten, helt til det ikke er noen nabotomter igjen.

I arbeidet med planverk for kommende tiår skal mange stemmer blir hørt. Hvordan skal byen se ut og hvordan skal vi leve mellom bygningene? Det vil bli fortetting, men vi må være bevisste på å sette av nok arealer nå. Verdien på boliger nær et grøntområde går opp, men bygger vi arealene ned er det ingen vei tilbake.

Hadde dagens byplanleggere tatt sjansen på å avsette 3,4 kvadratkilometer sentral byggegrunn til Central Park på Manhattan? Det store grepet fra 1853 i New York har hatt enorm betydning for byen, og det er ikke stor diskusjon i dag omkring arealbruk. Friluftslivsområdene, grøntarealene, trærne og parkene tilhører oss alle, ikke bare vi som bor her i dag, men fremtidige generasjoner.

Den norske tradisjonen med å gå på tur står fortsatt for mye av den uorganiserte mosjonsaktiviteten. På en vanlig ettermiddag i Fredrikstadmarka kan man møte et stort antall mennesker som går, sykler, jogger, rusler, lufter hunden eller kjæresten, mater ender eller bare rett og slett nyter livet på en benk. Dette er folkehelse i praksis. Muligheter for turer i nærområdet, gode friluftslivsområder og enkel tilgang til sjø og skog kan være avgjørende for hvor attraktiv en by oppleves av innbyggerne og ha betydning for tilflytting.

Fredrikstad er en blågrønn kommune med mye vann i bykjernen og skogområder rett utenfor sentrum. Mulighetene til å binde sammen elven, sjøen og marka er til stede, men tør vi ta de store grepene og sette av nok areal her også?

Etablering av sammenhengende grønne korridorer fra fergeleiene og ut i Østsidenmarka, Gressvikmarka og Fredrikstadmarka vil være svært gode grep for å sikre tilgang til marka og øke mobilitet. Muligheten til å gå fra Stortorvet mot Trara skole, gjennom Bratliparken og ut i lysløypa ved Stjernehallen er et eksempel på en grønn korridor som kan utvikles ved noen justeringer i sentrumsområdet.

Disse korridorene vil, sammen med Glommastien, Kyststien, fergene og lysløypenettet, gi Fredrikstads innbyggere unike muligheter til å gå og sykle på kryss og tvers av hele kommunen. I tillegg til rekreasjon vil grønne korridorer bidra til at plante- og dyreliv kan etablere seg over større områder og også inn mot sentrum. Dette vil gi et rikere artsmangfold og være positivt for insekter, fugler og blomster.

I arbeidet med kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og marka drøftes mange av disse utfordringene. Dette vil også komme i kommuneplanens arealdel. Målet er å planlegge for en by hvor det er godt å leve og bevege seg. Tilgjengelighet for alle er et viktig prinsipp, og det må vi holde i hevd selv om det er mange gode grunner for å bygge.

Vi trenger engasjement for felles uteområder og opplevelser. Dine tanker om verdien av en time eller en dag i Fredrikstads rekreasjonsområder er viktig i debatten. Etter hvert som de ulike planutkastene legges ut på høring håper vi du mener noe om hva som inspirerer deg til å gå ut av døra.

For mer informasjon om Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og marka, og kommunedelplanens arealdel, se www.fredrikstad.kommune.no/planer.

På Bybibliolab i Blå Grotte-foajeen er det onsdag kveld åpent møte om en annen plan: Kommuneplanens samfunnsdel.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags