Bompengeopprøret vil forandre Norge

I Fredrikstad er konfliktnivået rundt bompenger lavere enn i mange av de andre storbyområdene i Norge, skriver Høyres ordførerkandidat i denne kronikken.

I Fredrikstad er konfliktnivået rundt bompenger lavere enn i mange av de andre storbyområdene i Norge, skriver Høyres ordførerkandidat i denne kronikken.

Av

Det pågår et bompengeopprør i Norge. Akkurat det er forståelig. Adskillig vanskeligere er det å se hvordan konflikten bak bompengeprotestene skal håndteres. Men det er åpenbart at vi er nødt til å se vesentlige forandringer. Norsk politikk endres akkurat nå, skrives Høyres ordførerkandidat i Fredrikstad.

DEL

Kronikk
I Fredrikstad er konfliktnivået rundt bompenger lavere enn i mange av de andre storbyområdene i Norge. Fredriksstad Blads meningsmåling tidligere i år viste et flertall for planene om en bomring. Men det var med knapp margin, og det gjenstår å se hvor stabil denne støtten vil være.

Som Høyres ordførerkandidat i Fredrikstad gjør det inntrykk å se at mine partikolleger i Drammen og i Tromsø den siste tiden begge har varslet at de ikke lenger støtter lokale bypakker. I Bergen ser vi at et protestparti mot bompenger kan komme til å bli største parti ved valget til høsten.

Men når vi sammenligner oss med andre byområder så er det viktig å være klar over forskjellene. Bergen har hatt bompenger i årtier, med god støtte i befolkningen. Det som nå skaper opprør i Bergen er at alle bompengene skal gå til kollektivtransport, ingenting skal gå til vei.

Bilistenes reaksjon er forståelig. Jeg er bekymret for at det politiske flertallet i Norge i altfor stor grad har tillatt seg å gi blaffen i bilistene, og uten omtanke velte stadig økende kostnader over på dem. Da kommer det til et punkt hvor nok er nok. Der er vi nå.

Her i Fredrikstad er vi til dels i en annen situasjon. Alt som betales inn av bompenger skal brukes til veibygging. Det er naturligvis en viktig forutsetning for å bevare nødvendig støtte til den lokale bypakken.

Men også i Fredrikstad murres det over strukturen i veiutbyggingen. Får bilistene egentlig noe særlig tilbake? Er det riktig å bruke milliarder på sykkel- og gangstier langs veiene? Hvis ett av to felt skal forbeholdes kollektivtrafikk så får vel ikke bilistene bedre fremkommelighet?

Fra min side vil jeg ikke støtte en videre utvikling av bypakken hvis den ikke gir bedre fremkommelighet for privatbilister og næringstransport. Bedre fremkommelighet for næringstransport er avgjørende for verdiskapningen og utviklingen i Nedre Glomma-regionen. Selvfølgelig må det også være fordeler for privatbilistene.

Hvordan skal jeg anbefale mitt parti å håndtere disse spørsmålene hvis velgerne gir oss makten i Fredrikstad til høsten?

For det første må Høyre aldri skape tvil om at vi vil gjennomføre en vesentlig utbygging av veinettet i Fredrikstad og Nedre Glomma. Fredrikstad har tapt i konkurransen om arbeidsplasser på Østlandet gjennom flere ti-år. Bedre infrastruktur er forutsetningen for vekst i industri og arbeidsplasser – og dermed vekst i velferd. Det har tatt tyve år å etablere de veiprosjektene som nå utgjør bypakka. Hvis vi lar dette kollapse risikerer vi å gjøre Fredrikstad til en bakevje for generasjoner fremover.

Men samtidig må vi balansere det samlede skatte- og avgiftstrykket for innbyggerne i Fredrikstad. I budsjettdebattene i bystyret har jeg flere ganger advart mot at vi fortsetter å øke eiendomsskatten hvert år, samtidig som vi planlegger innføring av bompenger i betydelig omfang. Eiendomsskatt bør alltid være så lav som mulig, og helst fjernes helt. Innføring av bompenger legger ekstra press på dette.

For det tredje må det være en klar sammenheng mellom hvem som betaler og hvem som nyter godt av pengebruken i bomprosjektene. Situasjonen i Bergen er i mine øyne en oppskrift til skrekk og advarsel.

Det er en av grunnene til at vi fra Høyres side blant annet har tatt til orde for å se på omfanget av gang- og sykkelstier ved de store veiprosjektene. Langs den nye Rolvsøyveien planlegges sykkel- og gangfelt med en samlet bredde på 10 meter. Til sammenligning er samlet bredde på de fire kjørefeltene 14 meter. Vi vet at kostnadene ved prosjektet må kraftig ned. Da kan ikke et begrenset antall syklister som ikke betaler være skjermet for kostnadskutt.

Vi må også være sikre på at veiprosjektene totalt sett gir bedre fremkommelighet for bilistene – både næringstransport og privatbilister. Nå er det jo slik at hvis vi får flere til å reise kollektivt så kommer det bilistene til gode i form av økt fremkommelighet. Ut fra det perspektivet kan det være i bilistenes interesse at fremkommelighet for kollektivtrafikk prioriteres i prosjektene. Men det må skje på en balansert måte.

Fredrikstad Høyre har allerede fått gjennomslag for en viktig endring i bypakka, ved at det blir kraftig redusert betaling på kveldstid. På hverdager mellom klokken 18.00 og 21.30 skal det kun betales for én passering, uansett hvor mange bommer man passerer. Dette letter byrden for barnefamilier med stort transportbehov. Forslaget vårt er vedtatt i bystyrene både i Fredrikstad og Sarpsborg, og også i fylkestinget. Jeg regner med at samferdselsministeren følger opp.

Utover dette har Fredrikstad Høyre vedtatt at vi ikke støtter noen økning i realprisen på bomavgiften, utover det som tidligere er vedtatt. Vi ønsker dessuten en overgang fra bombetaling til lokal veiprising. Vi arbeider også for en vesentlig statlig medfinansiering av utbyggingsprosjektene, for å redusere kostnaden for bilistene.

Ellers har vi et par nokså åpenbare elefanter i rommet for tiden. Den ene er spørsmålet om elbil-fordelene. Etter min oppfatning har de gått for langt. Det andre er spørsmålet om hvorvidt hele bypakke-konseptet er dødt, og at vi må gå tilbake til strekningsvis finansiering. For min egen del har jeg et avslappet forhold til det. Den ene eller den andre modellen endrer verken utbyggingsbehov eller kostnadsnivå, og endrer heller ikke det behovet for å levere til et kostnadsnivå som innbyggerne er fornøyd med.

Dette vil det bli mye debatt om. Hovedpoenget for meg som ordfører i Fredrikstad vil være å lytte til alle innbyggene, uansett hvilket parti de har stemt på. Det er noe av idéen med innbyggernes kommune. Vi kan ikke drive frem store prosjekter som over tid ikke har rimelig støtte i befolkningen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags