Fredrikstad er ille ålreit så lenge du er hvit

Folkeliv langs brygge i vårsola: Joakim Hauge elsker å skryte av dette og hvor ålreite folk er. Men, sier han: På en merkelig måte gjør den beste byen i verden oss til den verste byen i verden ævv.

Folkeliv langs brygge i vårsola: Joakim Hauge elsker å skryte av dette og hvor ålreite folk er. Men, sier han: På en merkelig måte gjør den beste byen i verden oss til den verste byen i verden ævv. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Utflyttede Joakim Hauge forteller alle hvordan han elsker hjembyen sin – helt til han må snakke om hvor akseptert hverdagsrasisme er i «verdens beste by» som ligger der Glomma renner ut.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Vi elsker når andre elsker byen vår, men det er så lenge de ser ut som oss. Hvorfor det?

Jeg jobber i Oslo, men tilbringer julen med min samboer i byen som alltid vil være i mitt hjerte. Snakker du med kollegene mine der jeg jobber, vil alle som vet hva jeg heter også vite hvor jeg kommer fra. Fredrikstad er ikke bare der jeg kommer fra, men det er også en del av den jeg er. Derfor forteller jeg gladelig om hvor deilig det er å sitte langs brygga om sommeren, eller hvor ålreite folk hjemme er.

Av dem jeg har møtt sier de fleste at dialekta vårres høres jovial ut som få, og de andre forstår godt hva jeg mener når jeg sier at man ikke blir tatt på alvor når man prekær utenfor Østfold. Det skjer jo støtt og stadig at de gode skildringene gir gjenklang hos dem som ikke kjenner til Fredrikstad like godt som meg og derfor kommer det som regel en «ja, kanskje jeg skal ta en tur til Fredrikstad snart». «Ja» svarer, jeg. «Det er ille ålreit så lenge du er hvit». Det er på dette tidspunktet at jeg må snakke om hvor akseptert hverdagsrasismen er i byen min.

«Man lissom ha døm fem-ti åra innafor Ring 2» sa en felles østfolding på jobben i Oslo nylig. Han er jo fra Moss, tenkte jeg, så det er kanskje derfor han sier sånt. Likevel har tanken gitt mer og mer mening. Der er jo ikke bare rasister som bor i Fredrikstad og Østfold generelt, det finnes jo ålreite folk der ævv. Lenge har jeg lurt på hvorfor og idet jeg satt på toget på vei hjem for å feire jul i år, fikk jeg svaret.

Folka som er i byen hele livet sitt er stort sett de som ikke liker andre.

Folka som er i byen hele livet sitt er stort sett de som ikke liker andre, mens de som har brukt litt tid utenfor byen skjønner hvordan verden henger sammen og greier å oversette jovialiteten vi Fredrikstad-folk viser ovenfor hverandre, til alle de møter, uavhengig av hvor de kommer fra. Til og med om de kommer fra Særp. På en merkelig måte gjør den beste byen i verden oss til den verste byen i verden ævv.

Man trenger ikke søke så spesifikt på nettet for å finne saker vi som Fredrikstad-folk burde kollektivt skamme oss over. Søk på Fredrikstad og muslimer for eksempel, og se hva som dukker opp. Asylmottak er også det mange ville kalt et negativt ladet ord her til bys. «De kommer bare for å snylte på mine skattepengær» sier blikkenslageren som aldri har vært lenger øst enn Strømstad og lenger sør enn «Syden».

«All tigging er jo organisert, vettu! Så døm får ente pengæne mine» sier hun som har fått støtte fra NAV siden ’97. Det er strengt talt mine skattepenger hun ikke vil gi bort, men det er ikke noe jeg vil legge meg noe særlig opp i. Dette er selvfølgelig overdrivelser, men jeg tror de fleste som leser dette vil kjenne i hvert fall noen som nesten passer inn i en av beskrivelsene ovenfor.

Kan vi ikke bare la være å utelukkende fortelle om de dårlige tingene vi opplever med dem som «ente er som vårs».

Hvorfor må vi tenke sånn? Burde ikke vi være kjempeglade for at folk vil velge å tilbringe livet sitt i byen vår? Bør vi ikke se på hvordan vi kan gjøre det meste ut av det? Kan vi ikke bare la være å utelukkende fortelle om de dårlige tingene vi opplever med dem som «ente er som vårs» og heller fokusere på hvordan vi ikke skyter ned alle forutsetningene for integrering?

Kan vi ikke heller få dem til å føle den samme kjærligheten for byen som vi gjør? Vi må innse at vi er ganske spesielle, men det er noe som kan snus til en god ting.

For denne jula er ikke så grei for mange rundt omkring i verden. Ikke i Norge heller for den saks skyld, men er det en by i verden som kan hjelpe alle, må det jo være den beste byen i verden? Der lemmane faller på Flora. Der stolær og bord settas frem. Frem til dem som kanskje ikke lenger har en by de kan kalle sin.

Hvorfor kan ikke noen finne sitt nye Aleppo her hos vårs? Der vi kaller oss selv aristokrater uten å egentlig være helt sikker på hva det betyr. For hver ny krik og krok i verden jeg drar til, må jeg alltid innrømme at det finnes ikke en bedre by enn den som ligger der Glomma renner ut.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken