Interessant Øra-forslag fra Alnæs

Hanna Tangvald nevner turstien langs Østensjøvannet i Oslo som godt eksempel på at sti og rasteplasser samtidig gir uforstyrrede områder for dyrelivet.

Hanna Tangvald nevner turstien langs Østensjøvannet i Oslo som godt eksempel på at sti og rasteplasser samtidig gir uforstyrrede områder for dyrelivet.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Miljø- og landbrukssjef Hanna Tangvald ser mange gode forslag i Øra-kronikken til Sigurd Alnæs, og vil bruke forslagene i arbeidet med ny kommuneplan.

DEL

Leserbrev

Tommel opp for kronikken  til Sigurd Alnæs i Fredriksstad Blad 3. november, der han peker på flere faktorer knyttet til naturreservatet på Øra og hvor han også legger frem flere forslag for hvordan området kan tilrettelegges for publikum. Kommunen skal nå inn i en periode hvor det blir viktig med engasjement fra folk rundt temaet naturmangfold.

Naturreservatet på Øra ble fredet i 1979 og er et viktig område for, blant annet, fuglelivet. Sammen med vollene i Gamlebyen, Gudebergtjernet, Sorgenfridammen og Moumgropa danner Øra et viktig nettverk av våtmarker for flere stedegne fugler, samt som trekkområder for fugler på reise.

Fredningsbestemmelsene gir klare føringer for ferdsel i området, noe som ivaretar fuglenes behov for ro i rugetiden og i viktige trekkperioder. All vegetasjon er fredet, fysiske inngrep er forbudt, og det stikker naturligvis (og kanskje heldigvis) kjepper i hjulene for forfatterens ønske om å lage stier og rasteplasser inne i området.

Når det gjelder arealet hvor fugletittertårnet står, ligger dette utenfor verneforskriftens område, og her peker forfatteren på noe viktig. Det er et paradoks at regionens viktigste våtmarksområde ligger like inntil et av de største industriområdene, og det er noen utfordringer knyttet til det. I fylkesmannens forvaltningsplan for området ligger nettopp skjermende beplantning inne som et anbefalt tiltak. 

Det er ingen tvil om at å fremme barns naturopplevelse og interesse er en viktig faktor, et variert og godt natur- og friluftstilbud blir viktigere og viktigere i fremtiden, og vi trenger engasjerte innbyggere for å tale naturens sak i en tid hvor det blir stadig hardere kamp om arealene.

Det vil i fremtiden bli behov for å integrere og løse naturens utfordringer knyttet til allmennhetens ferdsel og brukeropplevelse, og det er behov for gode løsninger for å få dette til på en måte som sikrer naturgrunnlaget. Turstien rundt Østensjøvannet i Oslo er et eksempel på hvordan man kan tilrettelegge for ferdsel på stier og rasteplasser, og samtidig ivaretar dyrelivets behov for uforstyrrede områder.

Dersom tilretteleggingen og utbyggingen langs Sorgenfridammen gjøres på riktig måte, vil det ha potensial til å kunne både ivareta dyrelivet, og utgjøre et flott rekreasjonsområde for menneskene som ferdes der.

Innenfor kommunegrensen vår har vi mange viktige naturområder, og dersom vi skal kunne ivareta dem på en tilfredsstillende måte, er vi avhengige av et godt planverktøy. I løpet av denne høsten er det igangsatt arbeid med utvikling av kommunedelplan for Naturmangfold.

Planprogrammet legges frem for politisk behandling og sendes etter planene ut på høring i løpet av desember. Planen skal stå ferdig innen utgangen av 2017. Planen vil gi et godt kunnskapsgrunnlag, begrunne kommunens langsiktige mål, og redegjøre for strategier for ønsket naturmangfold i kommunen.

I samme tidsrom legges også kommunedelplan for Landbruk og kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og marka, og sammen gir dette en unik mulighet til å tenke helhet og ta hensyn til både brukerinteresser, vernehensyn og fremtidig utvikling på en og samme tid. Kommunens offensive planprogram er et resultat av politisk og administrativ vilje til å ta viktige grep og legge et godt grunnlag for videre forvaltning og utvikling av kommunen vår.

Kommunedelplanene er viktige byggestener for utarbeidelsen av en god arealplan, og er retningsgivende for det meste som skal skje av utbygging, regulering og vern de nærmeste årene. For at planverket skal bli godt er det avgjørende med innspill fra innbyggerne og brukerinteressene, og vi håper på at mange henger seg på og gir sitt bidrag. Etter å ha sett leserinnlegget til Sigurd Alnæs er jeg positiv til at kommunen vil få mange verdifulle innspill i planprosessene fremover.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags