Vi vil gi en verdig hjemmetid og hjemmedød

På slutten: Det vektlegges så langt det er mulig at det er færrest mulig sykepleiere som går til de alvorligst syke og døende pasientene, forteller kronikøren. Illustrasjonsfoto: Geir A. Carlsson

På slutten: Det vektlegges så langt det er mulig at det er færrest mulig sykepleiere som går til de alvorligst syke og døende pasientene, forteller kronikøren. Illustrasjonsfoto: Geir A. Carlsson

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

KronikkHei! Det er Elisabeth Bjørnstad Karlsen som ringer. Det er jeg som er kreftsykepleier i etat hjemmesykepleie i Fredrikstad kommune.»

«Hei, så fint at du ringer! - vi har noen spørsmål vedrørende de nye medisinene Karin ble satt på før hun ble skrevet ut fra sykehuset og nå har vi ikke time på kreftpoliklinikken før om to og en halv uke».

«Er det ønskelig at jeg kommer på et hjemmebesøk og at vi tar en prat sammen? Hjemmesykepleien kan også bli med».

Dette kan være en beskrivelse av en telefonsamtale mellom undertegnende og en pårørende som svarer telefonen på vegne av sin syke ektefelle.

Der ingen kurer lenger kan helbrede, finnes det hjelp for lindring. Fysiske plager som sterke rygg- og magesmerter, kvalme og oppkast er én ting. Det som for mange er verre er redselen for det uvisse, og frykten over å ikke lenger ha kontroll i eget liv. Tankene som spinner rundt dagene som kommer og ikke lenger skal komme. Det er det verste for Karin akkurat nå. En slik telefonsamtale som beskrevet over kan ofte være starten på et tett samarbeid med flere involverte aktører. De viktigste av dem alle er Karin og ektefellen.

Helseminister Bent Høie uttaler seg i NRK sin nyhetssending søndag 12. februar 2017. Der beskrives kommunenes behov for økt kreftomsorg i hjemmene hvor flere kommuner mangler kompetanse innen kreftomsorg og mangelen på etablerte kreftsykepleiestillinger. Helseministeren sier også at han støtter videreutdanning av sykepleiere.

192 av 426 kommuner i Norge har per i dag etablerte kreftkoordinatorstillinger.

At pasienter i livets sluttfase opplever å bli tatt på alvor og kjenner at de har et hjelpeapparat rundt seg som fungerer, er avgjørende for at de skal finne trygghet i tjenesten de mottar. Mange kreftpasienter er i langvarig behandling både poliklinisk og som inneliggende pasienter. Det er viktig at det etableres god samhandling, god informasjonsflyt og en klar ansvars- og oppgavefordeling innenfor spesialisthelsetjenesten og mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Det palliative tilbudet i kommunene anbefales å være i tråd med Verdens helseorganisasjons målsetting om «lindring av smerter og andre fysiske symptomer sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer». Kommunene skal følge anbefalinger i Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen for kompetansekrav og organisering.

Dette kan gjøres ved at det tilrettelegges for at pasienter som ønsker det får mest mulig hjemmetid og også muligheten for hjemmedød. Ved å unngå reinnleggelser i sykehus og ved å styrke kompetansen innenfor lindrende behandling i den kommunale helse og omsorgstjenesten og hos fastlegene. Dette krever planlegging og kompetanse. Kompetansen må være der behovet er og den må finnes i alle ledd av en behandlingskjede.

Etter at Fredrikstad kommune i 2014 fikk etablert en kreftkoordinatorstilling rettet mot de kurative pasientene finansiert av kreftforeningen, valgte også hjemmesykepleien i 2016 å etablere en egen kreftsykepleier stilling til bruk i hele etaten, rettet mot den palliative pasientgruppen.

Hjemmesykepleien i Fredrikstad har en klar visjon for sine brukere av tjenesten. Ønsket om å tilby pasientene den beste kompetansen. Tjenesten ytes av fire geografiske virksomheter, en egen nattpatrulje og en ressursenhet. Det er egne ressurssykepleiere innenfor fagfeltet palliasjon i hver virksomhet i hjemmesykepleien, og det vektlegges så langt det er mulig at det er færrest mulig sykepleiere som går til de alvorligst syke og døende pasientene. På denne måten oppleves det en stabilitet i tjenesten som ytes og mottakere av tjenesten tilføres den tryggheten de er avhengige av i denne fasen. Hjemmesykepleien i Fredrikstad består av en flott gjeng kollegaer med mye ulik kompetanse. Dette kommer pasientene daglig til gode.

Å skulle sette seg inn i et annet menneskes liv for å kunne hjelpe, krever kompetanse. Kompetanse om hele mennesket, kompetanse om sykdommen og kompetanse om hvordan systemer i en kommune er satt sammen.

Det er mange samarbeidspartnere involvert i en slik prosess, som tildelingskontoret, lindrende enhet, hjelpemiddelsentralen NAV, fysioterapeut og ergoterapeut, for å nevne noen.

Jeg har daglige samtaler og møter med pasienter i lignende situasjon som Karin. Noen trenger mye hjelp, andre trenger mindre. Det finnes store individuelle behov for hjelp hos alvorlige syke og døende pasienter og deres nærmeste. I noen familier er det små barn som er pårørende. Her må hjelpen skreddersys og varsomheten rundt omsorgen som skal gis må nøye fordeles på alle de involverte.

Som kreftsykepleier møter jeg pasienten og deres nærmeste der de befinner seg, både fysisk og mentalt. Å snakke med noen som forstår og som kan veilede, beskrives av mange som godt midt oppe i den situasjonen de står, hvor livet er på sitt mest sårbare. Å få muligheten til å bruke hele meg i møtet med de alvorligste syke og døende pasientene finner jeg svært meningsfullt. Jeg har en stor ydmykhet overfor denne oppgaven, og jeg vet at det ikke er en selvfølge å bli gitt tillit til å utføre de oppgavene jeg skal gjøre. Menneskene jeg møter befinner seg ofte i krise og det ses ofte en stor fortvilelse og sorg som gjør at det er krevende arbeid å stå i. Å bidra til at pasienten og deres pårørende får den hjelpen de trenger der de befinner seg, det være seg avansert smertebehandling eller ivaretagelse av eksistensielle og åndelige behov er avgjørende for at pasienten gis muligheten til en verdig hjemmetid og hjemmedød.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags