Holmen-plan kan bli den største kulturmiljø-ødeleggelsen i Fredrikstad på mange tiår

I fare: Byantikvaren reagerer på at kommunen ønsker «riving som byutviklingsstrategi» på Holmen.

I fare: Byantikvaren reagerer på at kommunen ønsker «riving som byutviklingsstrategi» på Holmen.

Av

Byantikvaren skriver dette i anledning folkemøtet om Holmens fremtid på Litteraturhuset tirsdag kveld kl. 19.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

KronikkFredrikstad ble satt på kartet for kulturminnevern ved forrige byjubileum i 1917, da politikere bevilget midler til oppmåling av Gamlebyen. Jeg er spent på hvordan kulturminner vil prioriteres når vi markerer 450 år og fremtiden for Holmen står sentralt.

Oppmålingen av Gamlebyen var et samarbeid med Fortidsminneforeningen og Riksantikvaren og førte fram til det første bindet i Riksantikvarens serie Norske Minnesmerker. Boken om Fredrikstad er et standardverk i norsk kulturminnevern.

I 1979 var også kommunen i front i kulturminnearbeidet. Bevaringsarbeidet i Gamlebyen var i sterk utvikling, og kommunen vedtok byens første spesialområde for bevaring i arbeiderbydelen Holmen. Dette var en tidsmessig oppfølging av det økte fokuset på de nordiske trehusbyene. Riving av trehusområder som byutviklingsstrategi ble forlatt, og trehusbydelene ble utviklet i tråd med sine egne premisser. Mange av dem ble attraktive boområder. Reguleringen på Holmen har vært vellykket og kulturminnetapet har vært lavt.

Kulturminnevern bygger på langsiktighet og forutsigbarhet. Politikere og forvaltning etterspør nettopp dette fra kulturminneforvaltningen. Det nedfelles derfor langsiktige føringer, strategisk og juridisk i offentlige planer. Det sterkeste virkemiddelet kommunen har er regulering til bevaring. På den måten blir kulturminner påregnelige ressurser for livskvalitet og byutvikling. Det er derfor viktig å ikke ta omkamper på verneområdene der bevaringsverdiene er høye og vernet har vært vellykket og stabilt, slik som på Holmen.

Forslaget til reguleringsplan for Holmen-Veumbekken avvikler spesialområdet for bevaring, og bygger på riving som byutviklingsstrategi. Dette truer Holmens bevaringsverdier. Blir dette vedtatt vil det medføre det største kulturminnetapet byen har sett på mange tiår. I en periode der vi går inn i store infrastrukturprosjekt med veg, bruer og jernbane, som nødvendigvis må medføre betydelige kulturminnetap, bør vi ikke vedta unødige prosjekt som dramatisk øker kulturminnetapet.

Planforslaget som skjærer gjennom bevaringsområdet, har to hovedgrep:

1) Omdanne Holmengata til en åpen kanal. Kanalens bredde medfører at 19 bevaringsverdige hus rives.

2) Fornye større deler av bevaringsområdet. Det åpnes opp for å rive ytterligere 26 bevaringsverdige bygninger.

I sum betyr dette at 45 av 73 bygninger som berøres i spesialområdet, rives eller kan rives.

Videre gis 28 hus som skal «bevares», kun et fasadevern.

De nye husene som skal oppføres er stedsfremmede bygningstyper som er større og lengre enn de gamle.

På hver side av dette området blir det igjen rester av det godt bevarte opprinnelige bevaringsområdet.

Gjeldende reguleringsplan fra 1979 har et godt bevaringskonsept, det nye planforslaget har ikke det. Forslaget åpner opp for riving av nesten 2/3 av den verneverdige bygningsmassen. Kulturminnetapet vil bli massivt, og kan skape presedens for utvikling i andre bevaringsområder.

Byantikvaren har derfor bedt om at prosjektet konsekvensvurderes, og foreslått løsninger som både ivaretar kulturminneverdiene og muliggjør VA-prosjektet/kanalprosjektet:

1) Opprettholde bevaringsområdet med bestemmelser for områdene som ikke direkte berøres av kanalgraving. Dvs. avgrense ny reguleringsplan til kanalen.

Stimulere til infill bebyggelse på ledige tomter, i tråd med eksisterende bevaringsbestemmelser.

Tillate riving av yngre næringsbebyggelse som bryter med stedets karakter.

2) Hvis Holmengata må omdannes til en 6,5 meter bred kanal medfører det inngrep i bygningsrekken langs Østsiden. Man bør derfor:

a. Gjennomføre en antikvarisk registrering og vurdering av muligheter for å flytte berørte bygninger bakover.

b. Alternativt utforme et trehuskonsept, basert på størrelser, høyder, lengder mv. brukt i området og utformet i tråd med lokal byggeskikk eller med ett moderne arkitektonisk uttrykk.

Dette vil forhindre den største kulturmiljø-ødeleggelsen i Fredrikstad på mange tiår.

Revitalisering av Trehusbyen Fredrikstad:

Et viktig byutviklingsgrep, kan være å etablere et tverrfaglig byløftprosjekt for Trehusbyen Fredrikstad. Dette bør omfatte de gamle arbeiderstrøkene med trehusbebyggelse som kommer svakt ut i levekårskartleggingen.

Prosjektet bør ha fokus på bokvaliteter og bolyst i trehusområdene, og stimulere til medvirkning og eierskap til egne omgivelser. Huseierne og beboerne settes i stand til å ivareta egen verneverdig bygningsmasse. Som del av dette kan det utvikles sosiale og praktiske samhandlingsarenaer for å styrke felleskap, eierskap mv. Bygningsvernsenter bør være ett av flere strategiske virkemiddel.

Dette vil sikre utvikling basert på trehusområdenes og beboernes egne verdier, og plassere kommunen i front av norsk kulturminnevern. Hva passer bedre i jubileumsåret?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags