Kjetil Hafstad langer ut mot Fredriksstad Blad i en kronikk som har fått mye oppmerksomhet. Han beskylder oss for å svikte vår samfunnsbyggende rolle, og trekker frem lokalavisen i Drammen som eksempel på det motsatte. Det er en underlig sammenligning. På den siste leserundersøkelsen i Amedia, som ble utført med 2000 respondenter både i Fredrikstad og i Drammen i fjor høst, ble det blant annet spurt om hvor enig leserne sier seg i at lokalavisen er «en positiv og oppbyggelig kraft i lokalsamfunnet». Fredriksstad Blad får 35 prosent høyere score enn Drammens Tidende. Vi ligger også over gjenomsnittlig prestasjon for alle de 62 lokalavisene i Amedia på dette området. Årsaken til at leserne mener vi er såpass gode på den samfunnsbyggingen Hafstad ikke ser, kommer godt frem i den ferske kronikken til Nils Øy.

Enda underligere blir det når vi leser Hafstads hovedbegrunnelse for at han likevel mener vi ikke er oppbyggelige i lokalsamfunnet. Det handler om vår kritiske og prisbelønte journalistikk på den såkalte varslersaken i Fredrikstad kommune. Nærmere bestemt én konkret del av varslersaken, som Hafstad åpenbart har spesielt gode kunnskaper om. Hafstad later til å mene at varslersakdekningen går på bekostning av og/eller helt overskygger den oppbyggelige lokaljournalistikken. Vi skal ikke redusere Hafstads påstander til matematikk, men likevel: I løpet av de to og et halvt årene varslersaken har pågått i våre spalter har vi skrevet cirka 100 artikler om den. I samme periode har vi skrevet 20.000 artikler om alt mulig annet i lokalsamfunnet, hvorav et klart flertall har vært fortellinger med positive vinklinger og samfunnsbyggende innhold.

Kjetil Hafstad er nøye med å beskrive alle rollene han har eller har hatt og som potensielt gir ham grunnlag og kunnskap for å mene det han fremfører. Leserne får vite at han er seniorprofessor i samtidsteologi ved Universitetet i Oslo, Fredrikstad-patriot og tidligere journalist i Aftenposten. Likevel unnlater Hafstad å nevne at han er gift med en som er direkte involvert i varslersaken i Fredrikstad kommune. Ikke bare det, men hans ektefelle er involvert i nettopp den delen av varslersaken som Hafstad spesielt trekker frem i sin kronikk. At Hafstad ikke har ønsket å opplyse leserne om den rollen, slår oss som kanskje det aller mest underlige, og er trolig egnet til å så tvil om hans motiver.

Kjetil Hafstad har imidlertid rett på ett viktig punkt: Varslersaker som havner i offentligheten, innebærer ofte en maktforskyvning som kan bli misbrukt av både varslere og andre ansatte, for eksempel overfor oss i media. Dette er vi fullstendig klar over, og det har vi også skrevet om tidligere. Vi gjør vårt beste for å møte all informasjon vi får og finner i denne og andre saker med en blanding av nysgjerrig åpenhet og kildekritisk holdning. Her kan det selvsagt hende at vi trår feil på veien, og da må vi korrigere kursen.