Hva bør Fredrikstad gjøre for å holde seg like attraktiv?

Mer ferge: Elven skaper avstand mellom bydeler som geogratisk ligger nær hverandre. Ved å bruke vannveien kan byens attraktivitet øke, særlig når fergen etter hvert blir elektrisk, skriver Erling Dokk Holm.

Mer ferge: Elven skaper avstand mellom bydeler som geogratisk ligger nær hverandre. Ved å bruke vannveien kan byens attraktivitet øke, særlig når fergen etter hvert blir elektrisk, skriver Erling Dokk Holm. Foto:

Av

I dag, tirsdag (13.6), klokken 13 får Fredrikstad prisen for Attraktiv by 2017. Juryleder og byforsker Erling Dokk Holm forteller her hva Fredrikstad bør gjøre for å beholde sin status som svært attraktiv by.

DEL

Kronikk 

Fredrikstad mottar onsdag Statens pris for Attraktiv by 2017. Det er vel fortjent, fordi byen har utviklet seg positivt og politikere og administrasjon har gjort nyskapende byutviklingsarbeid. Men hva nå: Hva gjør man videre?

For at Fredrikstad skal lykkes fremover er det viktig å gjøre byen attraktiv for folk som har tatt noen års ekstra utdanning utover videregående. Det er for få av dem i Fredrikstad i dag. I byer som Tønsberg og Hamar har større andel av befolkningen høyere utdanning. Det gjør at det blitt lettere å etablere kunnskapsnæringer og tilby arbeidsplasser innen denne sektoren.

I dag dominerer kvinner i høyere utdanning, og kvinner bestemmer også i stigende grad hvor familier bosetter seg. Ergo er det viktig å bygge en by som tilfredsstiller de kravene som høyt utdannede kvinner stiller. Nå skal jeg ikke skrive alt jeg mener er viktig, men et par punkter kan jeg nevne.

Det første man kan gjøre, er at lære av egen suksess. Byferga vil i år transportere om lag 1,3 millioner reisende, det er om lag en million flere enn den gjorde før ferga ble gratis i 2013. Hvor mange den vil transportere om fem eller ti år er ikke lett å si, men at vannveien i Fredrikstad har vært underutnyttet hersker det ingen tvil om.

De to elveløpene som kranser inn det eksisterende sentrum, men som også skiller det fra resten av de sentrale områdene i Fredrikstad, skaper noen problemer for Fredrikstad. Løsningen som byferga representerer – ikke minst når den nå etter hvert blir elektrisk – er det byen trenger mer av. Nettopp gjennom å bruke vannveien kan byens attraktivitet øke.

Slik kobles områder som geografisk er nære, men som funksjonelt har vært fjerne, sammen.

Slik kobles områder som geografisk er nære, men som funksjonelt har vært fjerne, sammen. Skal Fredrikstad vokse på en bra måte, så er byferga et kraftfullt virkemiddel. Den sørger for at flere bruker sentrum og at byens identitet blir nærmere knyttet til elva og vannveiene.

Noe annet som trengs fremover i Fredrikstad er flere leiligheter. Det er grov ubalanse i dag mellom hvor mange som bor alene og hvor mange leiligheter som finnes. Utbygging av det gamle sykehusområdet og Værste kan bøte på denne ubalansen. Det er imidlertid viktig at en slik utvikling blir til en pryd for byen og at nye boligprosjekter holder høy arkitektonisk kvalitet.

Å skape nye arbeidsplasser er den store bøygen. En by eller en kommune har imidlertid et sett av virkemidler som kan anvendes. Når nye områder utvikles, bør kommunens reguleringsplaner tilse at det legges inn nok arealer som er egnet som arbeidsplasser for kunnskapsnæringer. Kommunen bør også søke å samlokalisere egne virksomheter i slike næringsbygg der man kan bygge kunnskapsklynger på tvers av offentlig og privat virksomhet.

Det finnes i dag en slik klynge rundt Høgskolen i Østfold – der vi finner virksomheter både fra privat og offentlig sektor – og denne bør utvikles videre. Slike klynger skaper flere arbeidsplasser der de ligger, men kan også bidra til at industrien i regionen får tilført nye kunnskap og kompetanse. Industriarven i Fredrikstad er stor, skaper betydelige verdier og representerer et selvsagt potensial for videre vekst.

En fortsatt satsing på sentrums attraktivitet består selvsagt i å fortsette det gode arbeidet med å balansere behovet for parkering med behovet for bygater der de gående dominerer, og like selvfølgelig bør opprustningen av torg, plasser for fortau fortsette.

Fredrikstad skal ha ekstra ros for utviklingen innen kunst- og kulturlivet. Litteraturhuset har vært et stort løft, og det bør nå akkompagneres av et godt og mer urbant bibliotek enn det man har i dag. Her er mulighetene mange.

Sist, men ikke minst, bør kommunen ha ros for prosessene den fører. Opprettelsen av et eget bylaboratorium har gitt tettere kontakt med innbyggere, og åpnet opp for eksperimentering med hvordan man tenker rundt det å drive en kommune. Det har gitt interessante prosjekter – som for eksempel deltagende budsjettering – og illustrer at kommunal forvaltning er best når den er åpen for nye ideer.

Denne holdningen er det aller viktigste kommunen kan perfeksjonere i årene som kommer. Slik kan folkestyret videreutvikles, og kommunen kan vokse på en måte som kommer hele befolkningen til del.

Erling Dokk Holm

Erling Dokk Holm er leder av juryen for Attraktiv by, Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling. Han er ansatt ved Høyskolen Kristiania, og er byforsker

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags