Denne arkitekturen brutaliserer Fredrikstad sentrum

Av

Fredrikstads bykjerne endres, det bygges og planlegges, og vi får presentert den ene luftige planen etter den andre fra utbyggere og gårdeiere. Det konkurreres nærmest om å bygge høyest og tettest i bykjernen, og Fredriksstad Blad gir spalteplass og god reklame til de som ønsker å vise fram sine visjoner, skriver psykolog og førsteamanuensis Cato Grønnerød i denne kronikken.

DEL

Kronikk
Det snakkes mye om fortetting og arealutnyttelse. Jeg har stor sans for å satse på utvikling i bykjernen framfor utkantene, de miljømessige og sosiale konsekvensene av dette er viktige. Derimot savner jeg en skikkelig diskusjon om hvordan byen kommer til å se ut og hvordan den oppleves for folk som bor og jobber her.

Som fagperson her jeg opptatt av hvordan arkitektur påvirker oss. Arkitektur både gjenspeiler og former verdier i samfunnet. Hard arkitektur gjenspeiler makt og former hardere verdier, myk arkitektur fremmer myke verdier. HIstorien har mange eksempler på at harde, uvennlige bomiljøer har ført til problemer som kriminalitet og sosial oppløsning. I noen tilfeller har hele boligområder blitt revet fordi den sosiale strukturen har forvitret og destruktiviteten har tatt overhånd. Det fysiske miljøet forsterker visse typer atferd og hindrer andre typer, det sosiale miljøet påvirkes av bygningenes fysiske framtoning.

Jeg er bekymret for den arkitektoniske utviklingen i Fredrikstad, og jeg mener den går i en mer brutal retning. Utbyggerne har ett mål for øyet: best mulig inntjening ved å presse inn flest mulig kvadratmetere på minst mulig plass til lavest mulig kostnad. Dermed skapes såkalte minimumsomgivelser, det vil si at byggestilen bli enkel for å få minst mulig kostnader til utsmykning og vedlikehold. Slike omgivelser kan ende opp med å være sosialt ødeleggende og føre til mistrivsel og sosialt uønsket atferd. Jeg mener en slik utvikling er på gang i Fredrikstad og jeg er redd den kan bli forsterket. Jeg vil vise til noen eksempler på dette.

Ett prosjekt jeg har fulgt med interesse er utbyggingen av Nygaardsplassen. Her så jeg for meg en mulighet for å åpne en akse fra Stortorvet til plassen med en oppgradering av O. P. Pettersens gate. Men hva skjer? Hele åpningen mot plassen blir lukket av et bygg, det står bare igjen en veldig smal passasje inn til Nygaardsplassen. For meg blir dette et eksempel på hvordan byrom og ferdselsårer stenges og lukkes, her har man mistet en gylden mulighet for å skape nye sammenhengende byrom. Bygget blir flere etasjer høyt helt ut til gateplan og fungerer som en mur.

Et annet eksempel er det nye Stortorvet. En ting er at selve plassen i stor grad framstår som en steinørken, selv om benker og lysfontenen liver opp noe. Derimot er fasaden mot nord gold og avvisende. I den ene enden har vi “hvalkjeften” over inngang til Gjensidige som er noe av det mest truende og uvennlige arkitektoniske uttrykk jeg har sett på lenge. Resten av fasaden står i stil med plassen som helhet; bortsett fra apoteket er det ingen innganger, ikke noe tegn til liv, ingen invitasjon til aktivitet og opphold. Derimot er den andre siden med gamle bygg preget av liv og røre. Jeg ser med gru fram til den dagen noen får en visjon om å bygge nytt også der, jeg spår at det blir en ny avvisende og sosialt fiendtlig fasade.

Enda et eksempel er Blomstertorvet. Igjen er det laget et merkelig øde landskap på selve plassen, benker og oppholdsrom er lagt til utsiden og delvis vendt vekk fra selve plassen. Litteraturhuset er i seg selv et arkitektonisk flott bygg, men det er malplassert og voldsomt dominerende i det lille byrommet det fyller. De flotte gamle nabobyggene blir overdøvet og fortrengt. Det nye bygget i Storgata 5 gjør lite for å endre dette inntrykket med sitt ensformige og festningsaktige uttrykk. Et arkitektonisk triks for å øke følelsen av rom på gateplan er å lage svalganger slik at gatebredden på gateplan framstår større enn bredden fra etasjene over. Dette skaper imidlertid tomme, ubrukelige rom hvor ingen går, kanskje bortsett fra noen barn som gjemmer seg bak stolpene. Resten av fortauet føles smalt og man ender med å haste forbi. Inntrykket forsterkes av at det kun er kontorer på innsiden av bygget, om man går inn i smalgangen står man praktisk talt ved siden av pulten til en som er på jobb innenfor panoramavinduet.

Fredrikstad har mange fine bygg, plasser og områder, men de blir færre og færre og jeg er redd for at byen arkitektonisk sett blir mer brutal. Byrommet lukkes mer og mer igjen av høye bygg som eser ut over gateplan og oppover i høyden og som presser vindgufs ned og gatelangs. Det hjelper lite med butikker eller aktivitet innenfor byggene når rommet utenfor ikke inviterer til opphold og ro. Bryggepromenaden føles mer og mer som en smal korridor der bygningene presser folk ut på kanten av brygga. Hvor er følelsen av luft og rom? Siktlinjer og inviterende plasser? Hvor mange ganger skal politikerne lures av luftige planer som lukker og brutaliserer byen? Og når skal Fredrikstad Blad ta sitt journalistiske ansvar på alvor og begynne å stille kritiske spørsmål om de sosiale og miljømessige konsekvensene av måten prosjektene utformes på, og ikke bare gi gratis reklame til utbyggerne?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags