Arkitekt til psykolog: La oss ta en tur i «den brutaliserte» byen og se om det er så ille som i din teori

Psykolog Grønnerød har en noe teoretisk inngangsvinkel til faget arkitektur, hevder arkitekt Kennet Hald i svaret til denne kronikken i Fredriksstad Blad.

Psykolog Grønnerød har en noe teoretisk inngangsvinkel til faget arkitektur, hevder arkitekt Kennet Hald i svaret til denne kronikken i Fredriksstad Blad.

Av

Arkitekt Kennet Hald spør seg om psykolog og førsteamanuensis Cato Grønnerød overhodet har vært på byens torv, eller om han rett og slett kommer med teoretiske påstander i sin kronikk om brutalieringen av Fredrikstad arkitektur.

DEL

KronikkCato Grønnerød, som er fagperson (psykolog og førsteamanuensis, Universitet i Oslo), er opptatt av hvordan arkitektur påvirker oss. Og han har rett i at arkitektur og omgivelser gjenspeiler og former verdier i samfunnet – sånn har det alltid vært.

Men å kalle arkitekturen i Fredrikstad sentrum for brutal, kan være en overdrivelse. Grønnerød har en noe teoretisk inngangsvinkel til faget, når han blant annet langer ut etter byens plasser, torv og nyere arkitektur. Det blir nærmere et utsagn for personlig smak – og all respekt for det.

Man kan lure på om Grønnerød overhodet har vært på byens torv, eller slett og rett kommer med teoretiske påstander direkte fra forelesningssalen; det han kaller "et øde landskap" på Blomstertorvet i form av en opphøyet plen, er rent faktisk en av byens mest populære oppholdssteder, brukt av stort sett alle aldre. Det må ha gått ham forbi. Blomstertorvets sitteplasser henvender seg som de bør i dette klima; som et amfi mot lyset og Fredrikstads viktigste rom og identitet; elva.

Utbyggingen av Nygaardsplassen blir også kritisert av Grønnerød, fordi den lukker for muligheten for en åpen akse mellom Stortorvet og Nygaardsplassen. Spørsmålet tilbake til Grønnerød er, om det ikke nettopp er små forrykninger i strukturen, som gir de små overraskelser og lysten til å gå på oppdagelse i byen. Den smale passasje fra O. M. Holwechs gate til Nygaardsplassen, som han kaller den, er vel nettopp den overgang mot Nygaardsplassens byrom, som gjør begge deler interessant? - Kontrasten mellom det åpne og lukkede.

Det er ganske enkelt vanskelig å skjønne hva Grønnerød ønsker seg; er det den anlagte byen med lange akser (som kan virke brutal, på noen!) eller er det Venezia med sine labyrinter og overraskelser?

Det at bygningene her står helt ut i gaten i flere etasjer, som Grønnerød fremstiller som et problem, er vel det som er med på å definere et gaterom og kanskje enda akser i en by?

En siste ting; Storgata 5 er, med respekt for Grønnerøds synspunkter om "arkitektoniske triks", tenkt som en transformasjonsdyktig bygning, hvor det er mulig å omprogrammere og endre innhold over tid; fortauet har samme bredde som i resten av Storgata; 1. etasje er trukket tilbake nettopp for at ankomsten til bygget ikke skal blokkere fortauet; bygningens "festningsaktige uttrykk" (sitat Grønnerød) utført i tegl er et respektfullt vipp med hatten til byens teglbygninger og Fredrikstad-områdets teglverkshistorie.

Grønnerød du har mye på hjertet; la oss ta en tur rundt sammen i vår by og se om det er så ille, som du får det til å se ut – teoretisk sett.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags