Sats på tett, vitalt sentrum, nye bydeler i vest, viktig at Grønli blir attraktivt

To avområdene som peker seg ut som nye bydeler ligger i bakkant av bildet, FMV-vest og Glombo. Foto: Erik Hagen

To avområdene som peker seg ut som nye bydeler ligger i bakkant av bildet, FMV-vest og Glombo. Foto: Erik Hagen

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Planleggernes råd til Fredrikstad: – Fortetting gir mer aktivitet i sentrum, nye bydeler bør komme på FMV-vest, og senere på Glombo og Floa. Det er viktig at Grønli blir en attraktiv togstasjon som er integrert i resten av byen.

DEL

Kronikk 

Fredrikstad har et godt omdømme og er en by i framgang. Samtidig er sysselsettingen lav, og nye arbeidsplasser krevende å skape. Kan et mer fortettet og dynamisk bysentrum endre på dette?

Ingen vet helt hva framtiden bringer, men vi har mye kunnskap om tre grunnleggende trekk; Det er for det første blitt vanskeligere å skape arbeidsplasser, for det andre kommer nye arbeidsplasser i tjenesteytende næringer som krever mye kompetanse. Det tredje er at disse arbeidsplassene vil ligge i tette urbane strøk – nettopp fordi tetthet skaper større vekst.

I Fredrikstad er 60 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder sysselsatt, mot litt mer enn 65 prosent på landsbasis. Fredrikstad ligger ikke bare bak Oslo, men har lavere andel sysselsatte enn for eksempel byer som Tønsberg og Hamar.

Årsaken ligger i stor grad i næringsstrukturen. Fredrikstad har mye tradisjonell industri. Den representerer store ressurser, både for landet, fylket og byen, men ytterligere automatisering og robotisering gjør at slik industri i framtiden vil sysselsette færre og færre.

For få kunnskapsbedrifter

Det vi kaller tjenesteytende private næringer opplever sterk vekst. Rådgivende ingeniører, advokatkontorer, revisjon, tannleger, spesialist-helsetilbud, bank og forsikring, med mer. Selv om også offentlig tjenesteyting vokser, så er det ikke tilstrekkelig, nye arbeidsplasser i kunnskapstunge private tjenestenæringer er derfor viktig.

Hvis man for eksempel ønsker å sammenligne mellomstore byer i Sør-Norge kan man telle opp om de fire gigantene i revisjon – KPMG, Ernst &Young, Deloitte og PwC – er tilstede. De er alle fire på plass i Tønsberg. I Fredrikstad finner vi kun Ernst &Young. Må det være slik? 

Utdanningsnivået er på vei oppover i hele Norge, også i Fredrikstad. Når noen hevder at vi har for mange med høy utdanning i Norge, stemmer ikke det. Fremtidens arbeidsplasser vil trenge kompetanse, kreativitet og entreprenørskap. Det er i denne sammenheng at bykvalitet har en betydning.

En rekke ulike studier - både i USA og i Europa – viser at det er et intimt forhold mellom tetthet og produktivitet. En by bør ha en viss tetthet for å bli en god møteplass, et sted å utveksle ikke bare varer og tjenester, men også ideer og meninger.

Fortetting skaper mange goder

Arkitektkontoret Alt. arkitektur, Norsk institutt for kulturminneforskning, Civitas, og undertegnede har på oppdrag fra Fredrikstad kommune vurdert hvilke deler av dagens tettstedsareal det er mulig å bygge mer, hvor det bør fortettes mye og revitaliseres og hvilke deler som ikke bør fortettes.

Bakgrunn:

  • Formannskapet i Fredrikstad får torsdag presentert en foreløpig rapport om fortetting i sentrum.
  • Den vil peke ut hvor det er mulig å bygge mer, hvor det bør fortettes mye og revitaliseres og hvilke deler som ikke bør fortettes.

Eksisterende bystruktur har moderat potensial for fortetting og økt utnyttelse, og en del av befolkningsveksten kan skje her. Like utenfor dagens sentrum ligger store områder som en gang huset industri, men som nå utgjør det store potensialet. Det er her den store delen av fortettingen bør skje.

En tilvekst av nye bydeler – i første omgang på FMV-vest, og senere på Glombo og Floa – gir muligheter for at «Norges mest attraktive by» kan vokse på klimavennlige premisser og tilføres nye attraktive bærekraftige bydeler for både unge og eldre. Bydelene kan styrke den elvenære byen, og trekke nye beboere og turister til byen!

Anbefalingen er at «FMV-vest» er det første området som peker seg ut til å bli en ny bydel. Tegningen viser Jotne eiendoms planer for sitt område, der Tørrdokka er ment å bli park.  Tegning: Jotne eiendiom/alt. arkitektur as

Anbefalingen er at «FMV-vest» er det første området som peker seg ut til å bli en ny bydel. Tegningen viser Jotne eiendoms planer for sitt område, der Tørrdokka er ment å bli park. Tegning: Jotne eiendiom/alt. arkitektur as

Fortetting i det eksisterende sentrum handler ikke om å oppføre skyskrapere og late som om man er Manhattan, men å øke utnyttelsen slik at sentrum får mer dynamikk og aktivitet. Flere bygninger i sentrum, gir flere folk som bor der, arbeider der og bruker byen som sitt rekreasjonssted. Fortetting skal ikke bare gi flere bygninger, men også bedre bykvaliteter.

Vekst i sentrum gir korte reiseavstander som best utføres ved gå, sykle eller reise kollektivt, og ikke minst fører det til miljø- og samfunnsøkonomisk effektiv utnyttelse av bygg og infrastruktur gjennom tetthet, sambruk og deling av funksjoner. Skal Fredrikstad kommune blant annet nå målsetting om nullvekst i biltrafikken, er det aller viktigste å styre arealbruken med en byvekst innefra og ut.

Ikke minst står også Fredrikstad overfor utfordringene som en stadig eldre befolkning skaper. De eldre blir en ressurs i en kompakt by, i en glissen by preget av spredt bebyggelse blir de eldre i større grad en byrde. Det blir mye dyrere å drive eldreomsorg når det er langt mellom folk.

Det skjer mye positivt med disse byene når man bygger tett og urbant rundt knutepunktet.

Grønli må utvikles godt

En kritisk suksessfaktor i et slikt scenario er hvordan den nye togstasjonen på Grønli og området rundt, utnyttes. Utviklingen her må skje på en måte som styrker dagens sentrum og skaper gode gangbare forbindelser. Stasjonen må ikke behandles som et isolert prosjekt, eller utvikles som et kjøpesenter som årelater resten av byen. Her trengs en miks av næring og boliger. Butikker, kafeer og andre sørvistilbud på gateplan.

Fremtidens togstasjon må være et attraktivt sted integrert i resten av byen. Flere byer har fått til det, Drammen, Tønsberg og Lillestrøm er eksempler. Det skjer mye positivt med disse byene når man bygger tett og urbant rundt knutepunktet. Man tiltrekker seg nye innbyggere som vil bo sentralt, og man tiltrekker seg nye næringsaktører som vil ha god tilgjengelighet til regionen.

Ett av tre utkast til nye Grønli stasjon. Rådet er at området må få en miks av næring og boliger. Butikker, kafeer og andre sørvistilbud på gateplan.  Illustrasjon: Dyrvik arkitekter, SLA, Norsam og Sweco,«Grønlikilen»

Ett av tre utkast til nye Grønli stasjon. Rådet er at området må få en miks av næring og boliger. Butikker, kafeer og andre sørvistilbud på gateplan. Illustrasjon: Dyrvik arkitekter, SLA, Norsam og Sweco,«Grønlikilen»

Det finnes mange måter å utvikle et mer vitalt sentrum med høyere tetthet. Én er å tette igjen ledige tomter inne i bystrukturen, en annen er å planlegge helt nye byområder på sentralt beliggende industriarealer som har blitt ledige, og en tredje er å få en bedre og høyere arealbruk ved å bygge om eller erstatte eksisterende bebyggelse med ny.

Forutsetningen for å gjennomføre en fortettingsstrategi er at historiske verdier også verdsettes. Fredrikstad har en nasjonal byhistorisk betydning, med mange interessante og vakre bygningsmiljøer som det er verdt å løfte frem som katalysator for utviklingen. Denne tradisjonen må følges opp når det bygges nytt. 

Krav til arkitektonisk kvalitet, handler ikke bare om hva vi ser og liker, men om hvordan bygninger bidrar til en by verdt å leve i, som gir større livskvalitet tilbake til innbyggere, som gjør at flere kan bo sentralt og mindre bilavhengig, som får flere folk ut i gatene, som igjen skaper økt nærhet mellom folk og ikke minst, som er vårt scenario, vil øke byens evne til å skape nye arbeidsplasser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags