Åtte millioner kroner i passivt tilskudd til laksesatsingen på Øra – er det fornuftig bruk av offentlige midler?

Byggestart: Byggestart for laksefabrikken på Øra er nært forestående. Slik vil bygningene bli seende ut.

Byggestart: Byggestart for laksefabrikken på Øra er nært forestående. Slik vil bygningene bli seende ut.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Byens politikere har nå sagt ja til å gå inn med offentlige midler i laksesatsingen på Øra tilsvarende 20 ganger aksjekapitalen i selskapet. Da er det betimelig å stille spørsmål om fellesskapets midler kan brukes på andre måter som kan komme både Fredrikstad Seafoods, Fredrikstad kommune og flere andre vekstbedrifter til gode, skriver næringslivsleder og tidligere NHO-sjef Espen Evensen i denne kommentaren.

DEL

Meninger

I forrige uke ble det kjent at formannskapet vil tildele 8 millioner kroner i støtte fra næringsfondet til Fredrikstad Seafoods og det landbaserte oppdrettsanlegget som er under oppføring på Øra.

Et næringsfond som er stort nok til at det kan gjøre en forskjell er viktig og verdifullt for vekst og lokalt eierskap. Jeg har for liten kjennskap til oppdrettsanlegget på Øra til at jeg i denne sammenheng har noen oppfatning av prosjektet. Jeg bruker det som et eksempel fordi det er dagsaktuelt, spennende og rekordstort når det gjelder kommunalt engasjement.

Støtten er så stor at den krever unntak i EØS-regelverket. Den er også stor i forhold til det eierne har lagt inn i prosjektet: litt mer enn 20 ganger aksjekapitalen i Fredrikstad Seafoods. Da er det betimelig å stille spørsmål om fellesskapets midler kan brukes på andre måter som kan komme både Fredrikstad Seafoods, Fredrikstad kommune og flere andre vekstbedrifter til gode.

Det er sterk begrensning på hva offentlige støtteordninger kan brukes til. Hovedregelen er at det ikke kan tildeles støtte til drift, men til ulike utviklingsprosjekt og utredninger. Det er fornuftig, og det er også formålet på Øra. Det gjør likevel også at støtteordninger ikke alltid er best egnet for mest effektiv vekst. I et tilfelle som Fredrikstad seafoods vil jeg anta at også mye mindre enn åtte millioner kroner fra fondet i aksjekapital hadde være bedre for å realisere prosjektet.

Det er flere grunner til at næringsfondet bør kunne brukes til å bygge aksjekapital i oppstart- og vekstselskaper fremfor til å tildele støtte til enkeltprosjekter. For det første kan aksjekapital brukes til akkurat det samme som prosjektstøtte.  De eneste forskjellene vil være at pengene også kan brukes til annen utvikling av selskapet og at fellesskapets ressurser i næringsfondet får ta del i selskapet. Dermed kan man også ta del i en gevinst dersom ideen er vellykket.

For det andre kan næringsfondet være utløsende for annen og mer fondskapital. Flere såkorn- og vekstfond vil ha annen kapital med på laget før de går inn. Dette kalles matching, og der kan næringsfondet spille en rolle. Da bør også mer privat kapital melde seg. Det kan skje ved at opprinnelige eiere går tyngre inn, eller ved at nye kommer til. Behovet for ressurser fra næringsfondet vil dermed kunne bli betydelig mindre for Fredrikstad Seafoods i dette tilfellet, og fellesskapets penger kan frigis til tilsvarende bruk på andre ideer. Eller man kunne gå inn med de samme åtte millionene man nå ønsker å bruke og virkelig bidra til at prosjektet får handlekraft.

Tungt offentlig eierskap og offentlige såkornfond er ikke uproblematisk. Det kan gjøre rolledelingen uklar og hemme privat risikovilje. Foreløpig er jeg ikke bekymret for den problemstillingen i Fredrikstad. Det er ikke spesielt mye offentlig kapital engasjert i byen, mens veldig mye privat kapital er engasjert i fast eiendom. En aktiv offentlig aktør som kan «lokke» mer privat kapital fra eiendom til oppstart- og vekstselskap er positivt.

Det vil være nødvendig å gi næringsfondet en investorsstrategi der forvaltningen kan bidra til profesjonalisering av styrene, og der premissene for fondets inntreden og uttreden trekkes opp. Fondet må tidlig ut, både for å slippe de private kreftene til og for å kunne gjenbruke fondets ressurser i nye engasjement som trenger det mer. Kommunale aksjeposter gjennom næringsfondet må ikke etableres for å gi lokalpolitikere styreplass i selskaper de ikke har forutsetninger for å hjelpe.

Espen Evensen, NCE Smart Incubator

Espen Evensen, NCE Smart Incubator

Saken om støtte til Fredrikstad Seafoods skal til behandling i bystyret i desember. Det bør ikke være for sent å hente frem bedre måter å hjelpe også denne satsingen på enn gjennom passivt tilskudd.  Hvis det likevel er for sent, bør politikerne for eksempel i forbindelse med rullering av næringsplanen vurdere om ikke næringsfondet er et enda bedre redskap for vekst hvis det brukes som kapitalinstrument fremfor som en offentlig støtteordning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags