I Fredriksstad Blad 2.11 får Fredrikstads kulturpolitikere passet påskrevet. Satsingen på Kulturskolen i Fredrikstad står til stryk. Bare åtte kommuner i hele vårt langstrakte land har et dårligere kulturskoletilbud til kommunens barn og unge.

Både kultursjef og rektor er kjapt ute og beklager at Telemarksforskning ikke måler kvaliteten på skolen. Men målingen er ikke en kvalitativ måling, det er en måling av satsing i kroner og øre pr. potensiell elev i kommunen, eller sagt på en annen måte: Det er en måling av politikernes evne og vilje til å satse på utdanning i musikk og kunstfag for barn og unge. Og dommen er knusende. Av Norges 428 kommuner er 419 kommuner bedre enn Fredrikstad. Ikke mye å skryte av?

Både kultursjef og rektor er mildt sagt defensive når de begge synes kvalitet for de få er viktigere enn kvalitet for flere. Det er også påfallende at de påpeker at de er landsledende innen dans, film, medier og animasjon, men ikke nevner musikk med et ord. Musikken er kulturskolens kjerne, de startet som rene musikkskoler, og bør fortsette å være musikkskoler for alle barn som har lyst til å utvikle seg i skolepliktig alder, ikke bare for de få.

Kulturskolene er et kommunalt fritidstilbud for barn og unge innen musikk, teater, dans og billedkunst. De er organisert enten som en egen skole (som i Fredrikstad), eller i tilknytning til det ordinære skoleverket og kulturlivet ellers. Skolene finansieres av stat, kommune og ved skolepenger som den enkelte elevs foresatte betaler. Alle kommuner er ifølge opplæringsloven lovpålagt å ha et kulturskoletilbud, enten alene eller i samarbeid med andre kommuner. Men hvor mye det satses, det er et kommunalt anliggende.

Rett skal være rett: Kulturskolen i Fredrikstad har fantastiske rammer i eget moderne bygg på Værste-området på Kråkerøy, og helt riktig engasjerte og faglig sterke lærere, som uten tvil kan måle seg med hvem som helst i landet. Som kulturskolepappa med ei jente som danset på skolen i mange år, og en sønn som i åtte år har spilt strykerinstrumenter, er Kulturskolen i Fredrikstad blitt vårt annet hjem. Og – som sagt – det er et fantastisk godt sted å være for de som er så heldige å få plass.

Mangel på kroner og øre, og mangel på ambisjoner. Det er dette Telemarksforskning måler, og som plasserer Kulturskolen i Fredrikstad i landets bunnsjikt. Og barns mulighet i hver enkelt kommune til å få plass på skolen. Dette er ene og alene et kulturpolitisk ansvar som ligger administrativt hos kultursjefen og politisk i byens kultur- og miljøutvalg, i kommunestyre og formannskap. Det er de som utgjør flertallet mot en satsing, posisjonen i kommunestyret, som bør skamme seg i dag.

Slik undervisning får de heldige få som er musikkelever på Kulturskolen i Fredrikstad i dag, av særdeles høy kvalitet.

 

Kulturskolen har i dag 760 elever innen dans, musikk, nysirkus, film og animasjon. Flertallet av elevene driver med dans. Kanskje fordi dans er mer populært, men mest sannsynlig fordi dans er billigere å produsere. Musikkundervisning krever 1-1-timer med hver enkelt elev etter at de er forbi nybegynnerstadiet. Slik undervisning får de heldige få som er musikkelever på Kulturskolen i Fredrikstad i dag, av særdeles høy kvalitet.

Men dersom Fredrikstad kommune skal høyere opp på kulturskolestatistikken neste år, må den gi skolen et skikkelig økonomisk løft. Flere lærere i musikk, kanskje også i dans og andre kunstformer, dersom Fredrikstads barn skal få et tilbud på linje med andre norske kommuner. Og hvor ble det forresten av satsingen på musikkteater og vokalundervisning som forrige rektor hadde i sin strategiplan? Fag skolen ikke har i dag, men som andre kulturskoler landet rundt tilbyr, og som gir fantastiske muligheter for samarbeide på tvers mellom faggruppene på skolen?

Den satsingen ble ganske sikkert liggende i skuffen i mangel på entusiasme fra bevilgende politikere. For det Fredriksstad Blad ikke forteller i sin artikkel, er at kulturskolen ikke bare har dårligere økonomiske rammer enn de fleste. Ved semesterstart i år har kultursjefen og byens politikere gitt skolen budsjettkutt for inneværende skoleår, med ambisjon om å bli enda dårligere neste år? For å komme i balanse har skolen innført en ekstra elevavgift for samspill på 1.250 kroner i tillegg til elevpengene, som utgjør 3.250 kroner  pr. elev i året.

En fiolinelev i 9-, 10-årsalderen synes garantert at det er kjedelig å stå hjemme og øve alene dag ut og dag inn. For det gjør barna som er så heldige å få gå på Kulturskolen. Det stilles krav til øvetid hvis du skal være med, du skal utvikle deg, og det gjøres gjennom øving og samspill. Bonusen har, inntil i høst, vært at du en gang i uka som en del av skoletilbudet kan få spille gratis i et orkester, eller du har kunnet spille gratis på tvers av instrumentgrupper i samspillgrupper. Samspillgruppene gir faglig utvikling, de skaper kameratskap og sosialt lim, viktige faktorer for en hvilken som helst utøver av et soloinstrument.

Nå må hvert barn som går på skolen, og som er med i samspillgrupper, ut med 4.500 kroner i året. Det er ikke gitt at alle har råd, og kutter de foresatte samspillet for å spare penger, mister eleven garantert motet og motivasjonen til å fortsette øvingen etter få år. Jeg er ikke i tvil om at byens kulturpolitikere vil synes det er stas den dagen nok en ny stjerne på musikkhimmelen fødes, og de vil være de første til å understreke at eleven har fått sin utdanning på Kulturskolen i Fredrikstad. Men å betale regninga, det er de ikke like interesserte i. For i måling av kvantitet ligger et viktig element. Skal du få ut én toppelev en sjelden gang, kreves det at du utdanner mange.

Det er bevist at satsing på musikk og notelære har påvirkning på evnen til å utvikle seg i realfag på den vanlige skolen. Og Fredrikstad påberoper seg å være en attraktiv by for tilflytting, flere potensielle kulturskoleelever flytter til byen hvert år. Dersom byens politikere i posisjon ikke tar Telemarksforsknings tall alvorlig, og gir bedre rammer og utvider mulighetsrommet for skolen til å utvikle seg til en skole for flere, ja til alle som vil og har krav på en plass, fortsetter ferden nedover rankinglista.

Trøsten får være at fallet ikke blir særlig langt. Det er bare åtte plasser igjen før vi bor i landets dårligste kulturskolekommune.