Kjølholdt Gustavsen, Høyre: Svakhet i systemet gjør opposisjonen til statister

Av

Fredrikstad kommune har en sjelden ordning som gir politiske utvalgsledere ekstra innflytelse. Njål Benkestoch Kjølholdt Gustavsen mener dette fører til mer hemmelighold og at beslutninger tas på «bakrommet».

DEL

Leserbrev 

En politisk leder i Teknisk utvalg som deler informasjon om saker etter eget skjønn på bakgrunn av sin innstillingsrett, er et godt eksempel på svakheten i det politiske systemet som Fredrikstad kommune har i dag. Episoden kan trekkes inn i en større diskusjon om valg av styringsmodell i kommunen, de folkevalgtes rolle og den svært betenkelige praksisen med innstillingsrett for våre politiske utvalgsledere. Hvordan kan et rausere politisk flertall i fremtiden inkludere opposisjonen?

Et viktig prinsipp i det lokalpolitiske arbeidet er at informasjon og sakspapirer fra rådmannen skal deles likt med de folkevalgte. Som fersk bystyrerepresentant må en stadig stoppe litt opp for å reflektere over om de etablerte politiske prosedyrer og praksisen i kommunen ivaretar dette prinsippet. I denne refleksjonsprosessen har jeg kritisk bemerket meg den innstillingsretten lederne for byens hovedutvalg har i dag. Innstillingsrett er et utrykk fra det politiske stammespråket som gir utvalgslederne muligheten til å anbefale vedtak i saker som skal behandles.

Denne retten sikrer en unik tilgang på saksopplysninger og dokumenter fra administrasjonen på rådhuset. En så unik tilgang på informasjon kan føre til misbruk der delingen forekommer eksklusivt for partifeller og politiske samarbeidspartnere. Et meget godt eksempel på dette er den nevnte episoden fra den 10. januar. Der Senterpartiets Hans Ek som leder byens Tekniske utvalg hadde ferdigbehandlet saker med sine partifeller og allierte før opposisjonen ved Høyres og Frps representanter hadde fått tilgang på sakspapirene til de samme sakene. Dette reagerte naturligvis opposisjonens representanter på.

En ordning som skulle sikre en sterkere politikerrolle, har bidratt til det motsatte.

Denne praksisen med innstillingsrett for utvalgsledere står i et meget dårlig lys. Jeg har blitt stadig mer kritisk til denne ordningen i løpet av denne perioden. Jeg mener at å gi utvalgsledere innstillingsrett for egne saksspesifikke organer vil føre til mer hemmelighold, der sentrale politiske beslutninger tas på «bakrommet», som i mange tilfeller skjer mellom politiske allierte. Med dette systemet tar man lokalpolitikken et steg fra en åpen politisk påvirkning og debatt i de folkevalgte organ. En ordning som skulle sikre en sterkere politikerrolle, har bidratt til det motsatte.

Etter min mening visker dette også ut skillet mellom fag og politikk i kommunen, noe som er helt essensielt i en formannskapsmodell. Mange av disse kritiske betraktningene hadde også rådmannen i Stavanger, Per Kristian Vareide, da dette systemet var til politisk behandling i 2016. I Vareides innstilling til formannskapet i Stavanger skrev han at: «politisk innstillingsrett der utvalgsledere er gitt innstillingsretten, kan ta politikken ut av de åpne politiske arenaene og over til de politiske bakrommene».

Vi nærmer oss et nytt kommunevalg i 2019, der det er på høy tid å drøfte endringer i vårt politiske system. Høyre er utålmodige og ønsker gjennom en interpellasjon fra min partikollega Truls Velgaard at rådmannen evaluerer denne ordningen med innstillingsrett for kommunens utvalgsledere før førstkommende sommer. Dette handler om likhet i den politiske behandlingen. Vi kan ikke leve med denne svakheten innebygd i vårt kommunale system.

Innstillingsrett for utvalgsledere har sine kritiske sider, men det politiske systemet i Fredrikstad kommune kan diskuteres videre, og man kan se på muligheter for bedre involvering av opposisjonen i en kommune med et så dominerende rødgrønt flertall. Dette er et viktig spørsmål på bakgrunn av at Arbeiderpartiet nesten utelukkende har hatt makten i 100 år, med blant annet rent flertall i bystyret på 1980-tallet. Hadde en idé vært å gi varaordførervervet til en representant fra opposisjonen?

Dette kan gjøre den folkevalgte sammensettingen mer representativ med en omfattende inkludering av opposisjonen. En slik praksis eksisterer i andre sammenlignbare kommuner som i Drammen der Arbeiderpartiets Eivind Knutsen innehar varaordførervervet, eller under det tidligere borgerlige flertallet i Oslo med Libe Rieber-Mohn, også hun fra Arbeiderpartiet.

Et annet interessant spørsmål er om den politiske opposisjonen bør inkluderes med lederverv i kommunale foretak som Frevar og Borg Havn? Dette kan igjen motvirke rolleblanding der sentrale bystyrerepresentanter fra Arbeiderpartiet sitter med lederverv i kommunale foretak i kombinasjon med andre politiske oppgaver som i mange tilfeller kan være rollen som utvalgsleder, politisk rådgiver eller lokallagsleder for et bestemt parti.

Jeg tror dessverre at opposisjonen i bystyret med noen unntak er statister til den politiske prosessen lokalt som et resultat av liten inkludering. I debatten om det politiske systemet i Fredrikstad bør vi se etter andre kommuner i Norge for inspirasjon. Kanskje bør enkelte politikere i bystyret igjen vurdere parlamentarisme?

Njål Benkestoch Kjølholdt Gustavsen

Bystyremedlem for Høyre

Fredrikstad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags