Ordføreren ser større muligheter for lokalsamfunnsutvalgene

Hyggelig samling i regi av  lokalsamfunnsutvalget da turstien fra Slevik skole til Onsøyknipen ble åpnet i 2010. Leder Mathias Johansen i Slevik lokalsamfunnsutvalg skrev i sitt innlegg at det er  bemerkelsesverdig at kommuneledelsen ikke inkluderer utvalgene ytterligere i utviklingsprosessene.

Hyggelig samling i regi av lokalsamfunnsutvalget da turstien fra Slevik skole til Onsøyknipen ble åpnet i 2010. Leder Mathias Johansen i Slevik lokalsamfunnsutvalg skrev i sitt innlegg at det er bemerkelsesverdig at kommuneledelsen ikke inkluderer utvalgene ytterligere i utviklingsprosessene. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Ordfører Jon-Ivar Nygård svarer Mathias Johansen, leder av Slevik lokalsamfunnsutvalg, som spurte hvilken rolle lokalsamfunnsutvalgene skal ha i utviklingen av Fredrikstad kommune.

DEL

LeserbrevLes Mathias Johansens innlegg: Hvilken rolle skal lokalsamfunnsutvalgene ha?

Fredrikstad kommune var innovative i 2001/2002 da vi opprettet lokalsamfunnsmodell med lokalsamfunnsutvalg i alle grunnskolekretsene i kommunen. En modell som skulle overføre medansvar og gi økt medbestemmelse til innbyggerne i lokalsamfunnene. Modellen, representert ved lokalsamfunnsutvalgene, ivaretar fortsatt mange ulike oppgaver og felt i dag, det være seg:

■ Som høringsorgan for kommunale arealplaner, reguleringsplaner eller annen planlegging som berører det enkelte lokalsamfunn.

■ Melder inn saker i forhold til trafikksikkerhet og gjennomfører miljø og trygghetsvandringer for å gi begrunnede innspill til sikring av trygg ferdsel i lokalsamfunnene.

■ Etablere ballbinger og lavvoer etter forespørsel og i et samarbeid med andre lag og foreninger, skolen o.a.

■ Arrangere bygdedager, festivaler, juletrefester, turer i skog og mark og ulike fritidsaktiviteter i regi av utvalgene, ofte i et samarbeid med andre lokale lag og foreninger.

Listen er ikke uttømmende.

Når det gjelder medbestemmelse gjennom høringer, så er det fortsatt slik at lokalsamfunnsutvalgene blir invitert til å mene og komme med uttalelser til planer og saker om berører eget område. Det finnes heldigvis mange konkrete eksempler på at dialog med lokalsamfunnsutvalg har ført til at planer og tiltak har blitt endret til det bedre for alle parter.

Det er likevel riktig som fremhevet i artikkelen, at utvalgene i større grad kunne ha blitt mer inkludert, og gjerne på et tidligere tidspunkt i utviklingsprosjekter og i plan- prosesser.

Mange av de konkrete prosessene Johansen nevner har det vært og er det fortsatt dialog med lokalsamfunnene. Lokalsamfunn på Hauge har engasjert seg i ny bro trasé over Glomma. Lokalsamfunnet på Ambjørnrød har engasjert seg i asylmottak og jernbane.

Det er likevel riktig som fremhevet i artikkelen, at utvalgene i større grad kunne ha blitt mer inkludert, og gjerne på et tidligere tidspunkt i utviklingsprosjekter og i planprosesser. Her har Fredrikstad kommune et forbedringspotensial, men da må vi også huske at kommunen ikke eier alle prosesser fullt ut. Det er for eksempel Jernbaneverket som har hovedansvar for medvirkning i planprosessen med ny jernbane gjennom Fredrikstad og det er staten ved UDI som har tilsvarende ansvar for eksempelet med asylmottak. 

Artikkelen referer til at mange av dagens styringsdokumenter for utvikling av velferdssamfunnet fokuserer på innbyggermedvirkning og samskapelse fra flere aktører. Samfunnet er i stadig endring. Det gjelder også for de frivillige organisasjonene. Endringene gjør seg gjeldende først og fremst ved at yngre generasjoner ikke er like tilbøyelige til å forplikte seg til tunge og tidkrevende verv eller oppgaver som tidligere generasjoner har vært. Dette har blant annet sammenheng med at mange opplever tidspress, og at finnes et større mangfold å velge blant enn tidligere, også for frivillig engasjement.

Det gjør at de tradisjonelle frivillige organisasjonene har problemer med å rekruttere og holde på eksisterende medlemmer. Det vil få konsekvenser for hvordan vi organiserer oss for fremtiden.

Jeg understreker at viljen til å bidra med frivillig arbeid fortsatt er stor, men på hvilken måte er i stor endring.

Med dagens modell og struktur har vi som artikkelforfatteren peker på et stort mulighetsrom for videreutvikling av modellen, slik at den i større grad kan svare opp dagens og morgendagens utfordringer. Et plandokument som nettopp tar opp i seg det vil bli behandlet politisk forholdsvis snart. 

Lokalsamfunnsorganisering er et viktig tema i arbeidet med eventuell ny kommunestruktur.  Vi vil derfor avvente med å fremme endringer til det er avklart om det blir sammenslåinger med Hvaler og Råde kommuner.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags