Når jeg leser Eidsvolds nye store sak, om å forby plastkopper og plastposer, for ikke å snakke om ballonger, tenk hva barna forsøpler når de mister en ballong 17. mai? Det var nok dette politikerne hadde i tankene da de stemte for avgiftshøyningen til eldreomsorgen. At utredningen ikke klarte å vise konsekvensene for brukerne, var det heller ingen som reagerte på.

Når vi leser om alle turene i kommunen om dagen, hadde det vel vært mer på sin plass å stille et spørsmål i bystyret, til sine kolleger, hva er det vi holder på med? Hva er det som gjør at så mange politikere ikke er interesserte i å lese sakspapirer slik at de vet hva de snakker og stemmer over? Men det er vel da den politiske erfaringen slår inn, finn en ufarlig sak der alle kan enes slik at oppmerksomheten dras bort fra det store problemet. At det blir problem for en del hushold som bruker plastposer til søppel, og at de som henter vårt søppel får en mindre trivelig jobb, det er vel ikke så interessant?

Eidsvold-forslaget om å tenke på miljøet er ikke helt feil, men synes du ikke det hadde vært mer på sin plass å etterlyse hva det er som gjør at saksbehandlingen i kommunen i mange saker er under enhver kritikk? Jeg tenker blant annet på behandlingen av søknaden om forvaring av radioaktivt avfall. Det faste svaret vi får fra rådmann og kommunesjefer når slikt hender er, ja, vi får se over våre rutiner. Det holder ikke lenger.