Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Fredrikstads innbyggere har talt. De ønsker fortsatt rødgrønt styre i Fredrikstad. Tusen takk til alle som ga oss en stemme ved valget. Vi skulle selvsagt ønsket oss en langt høyere valgdeltagelse. Jeg kommer tilbake til den utfordringen. Gjennom valget har Fredrikstads innbyggere tatt stilling til hvilke verdier som skal ligge til grunn for de kommende fire årene og også sagt sitt om en rekke enkeltsaker.
Velgerne har gitt sin tilslutning til et lokalsamfunn hvor kommunen bygger sterke fellesskapsløsninger som gir like muligheter til alle. Det betyr at de har sagt ja til en politikk hvor vi videreutvikler kommunale offentlige tjenestetilbud. Velgerne har sagt ja til fellesskolen og nei til privatisering. Velgerne har sagt ja til å utvikle eldreomsorgen videre i kommunal regi i stedet for å konkurranseutsette og privatisere. Velgerne har sagt ja til å beholde søndagen som fridag for de fleste og nei til mer utrygghet for de ansatte i kommunen.
Årets kommunevalg kom til å handle mer om internasjonal politikk enn noen gang. Fokus på flyktningesituasjonen i Europa som følge av borgerkrigen i Syria fikk prege kommunevalgkampen. Det var både nødvendig og riktig når verden står overfor den største humanitære katastrofe siden 2. verdenskrig.
Dessuten er det en sammenheng mellom internasjonal politikk og kommunepolitikk. Det er vi i kommunene som skal ta imot flyktninger, bosette og integrere.
I juni i år sa det rødgrønne flertallet i Fredrikstad ja til at vi skal ta vår del av ansvaret. Hardlinerne i Frp og Høyre sa nei, eller delvis nei. Gjennom valgkampen og hendelsene på Europas strender gikk det opp for folk at det er riktig av oss å ta ansvar. Velgerne har stemt for et åpent, mangfoldig og tolerant Fredrikstad som tar sin del av ansvaret for bosetting av flyktninger. Det er gledelig å observere at humaniteten seirer over kynismen.
I årene som kommer ligger noen klare utfordringer foran oss. For velferdskommunen vil økningen av antall eldre fra 2020 være det som må få størst fokus. Vi må bygge ut og modernisere våre sykehjem slik at vi får flere plasser enn vi har i dag. Hovedfokuset må likevel være å legge til rette for at eldre kan bo i hjemmene sine lengst mulig. Derfor vil vi satse tungt på velferdsteknologi med en kraftig økning av trygghetsalarmer og vi må utvide kapasiteten i hjemmebasert omsorg.
For å kunne bo lenger hjemme er det viktig at befolkningen stimuleres til å skaffe seg bolig som gjør det mulig. Her har vi alle et felles ansvar i våre egne familier, men kommunen kan også være en tydelig veileder og rådgiver om hvilken mulighet for eksempel Husbanken kan tilby.
Fredrikstadsamfunnets største utfordring er fortsatt at vi er i omstilling. Vi er i omstilling fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn. Ikke i betydning at industrien ikke fortsatt i overskuelig fremtid vil være en viktig del av Fredrikstad, men i betydningen at det er langt færre industriarbeidsplasser og at de også har blitt kompetansearbeidsplasser. Kunnskap er stikkordet for å møte fremtiden. Vårt utdanningsnivå henger sammen med vår samfunnsstruktur, men vi er på rett vei. Stadig flere tar mer utdanning i Fredrikstad. Det er bra og det skal vi som kommune gjøre det vi kan for å heie på.
Det handler om å gi alle barn like muligheter gjennom en god barnehage og en god skole hvor elvene lærer mer. Det handler om å fremsnakke utdanning. Det handler om å jobbe sammen med fylkeskommunen med å redusere dropout. Det handler om at kommunen dobler antallet lærlinger og krever lærlinger hos våre leverandører. Det handler om å understøtte kompetansehevende tiltak på alle nivåer. Det handler om å videreutvikle det gode samarbeidet vi har mellom byens næringsliv og akademia. Det handler om å understøtte høyskole og legge til rette for at vi blir en enda bedre studentby. Det handler om å støtte Østfoldforskning, NCE Smart Energy Markets og Høgskolen i Østfold sitt arbeid med å fremme forsknings- og utviklingsprosjekter i næringslivet.
Fredrikstads omstilling handler også om verdiskaping. Vi er en attraktiv by, ja faktisk den tredje mest attraktive å flytte til ifølge Statistisk sentralbyrå. Men vi har ikke sterk nok vekst i antall arbeidsplasser. Derfor har vi formulert mål om å skape flere arbeidsplasser enn befolkningsveksten. Det er et hårete mål, men ikke et umulig mål. Vi har laget en ny og offensiv næringspolitikk sammen med Fredrikstad Næringsforening. I kommende periode skal den gjennomføres med tiltak som sentrumsleder og omdømmeprosjektet hvor vi markedsfører oss som næringsdestinasjon. Vi skal også gjennomføre et forsøk med gratis parkering i parkeringshus for å stimulere sentrumshandel.
Borg Havn er kommunens viktigste næringspolitiske instrument for industrien. Havna er ved siden av kompetansen i befolkningen og byens attraktivitet vårt viktigste fortrinn i kampen om arbeidsplassene. Derfor må vi lykkes med å bygge havets E6. Vi kan ikke akseptere at mudringsprosjektet ikke gjennomføres verken av hensyn til sikkerhet, klima eller verdiskaping.
Bypakke Nedre Glomma og nytt dobbeltspor gjennom Østfold må gjennomføres i årene som kommer. Vi vil gjøre det vi kan for å få raskest mulig fremdrift i prosjektene slik at Nedre Glomma kan utvikle seg positivt for befolkning og næringsliv. Et tett og godt regionalt samarbeid i Nedre Glomma og med Østfold fylkeskommune er en forutsetning for å lykkes.
Byen vår vil måtte tåle store prosjekter som vil påvirke mange av innbyggernes liv i årene som kommer, men i den andre enden ligger en fremtid med bedre infrastruktur og et mer klima- og miljøvennlig samfunn med langt bedre kollektivtilbud og bedre forhold for gående og syklende i vår region. Det rødgrønne flertallet vil fortsatt holde klima- og miljøfanen høyt hevet i perioden som kommer.
Fredrikstad kommune har gjort mye for å utvikle lokaldemokratiet vårt. Vi har lokalsamfunnsmodell, ungdomsråd og gjennomført flere prosjekter hvor innbyggerne har utformet tiltakene selv gjennom deltagelse. Vi har også prøvd ut elektronisk stemmegivning og ønsket å prøve stemmerett for 16-åringer. Foran dette valget ble det gjort grep overfor ungdom og innvandrere for å øke valgdeltagelsen. Likevel ser vi at oppslutningen om kommunevalg synker i Fredrikstad som i landet for øvrig. Akkurat det er fattig trøst.
Jeg vil derfor ta initiativ til et prosjekt hvor vi skaffer oss mer kunnskap om hvorfor folk ikke stemmer og identifiserer tiltak som kan gi bedring til neste kommunevalg. For uten et velfungerende lokaldemokrati er kommunen intet fellesskap.