Fredrikstad Energi AS er på ingen måte inne i en krise

– Pengene er på ingen måte tapt og står som en varig verdi i selskapet, skriver Terje Moland Pedersen om de 51 millioner kroner som kommunen overfører til Fredrikstad Energi i ny kapital.

– Pengene er på ingen måte tapt og står som en varig verdi i selskapet, skriver Terje Moland Pedersen om de 51 millioner kroner som kommunen overfører til Fredrikstad Energi i ny kapital. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Styreleder Terje Moland Pedersen: – Det er riktig at konsernet har et regnskapsmessig underskudd, men ikke at vi har tapt penger. Det er riktig at vi har bedt om økt egenkapital, men ikke fordi vi er i noen krise.

DEL

Kronikk

Fredrikstad Energi AS er gitt stor oppmerksomhet den senere tid. Roar Julsen og Kjell Bjørndal avslutter et lengre innlegg med noen konkrete spørsmål til meg som styreleder i konsernet. De vil jeg komme tilbake til, men først noen kommentarer rundt situasjonen til konsernet og som noen har valgt å kalle en krise. Konsernet er på ingen måte inne i en krise. Det er riktig at selskapet første halvår i år rapporterer om et regnskapsmessig underskudd, men ikke som det er fremstilt at vi har tapt penger. Det er også riktig at vi har bedt våre eiere styrke selskapets egenkapital, men ikke fordi vi er i noen krise.

Fredrikstad kommune solgte som de fleste vil huske 49 prosent av aksjene i morselskapet Fredrikstad Energi AS, samt 35 prosent av aksjene i nettselskapet til Vattenfall. Gjennom den oppgjørsformen som ble valgt ble selskapets egenkapital svekket. Dette ga selskapet en krevende egenkapitalsituasjon fordi det samtidig ble avtalt at Vattenfall gjennom Fredrikstad Energi AS skulle ekspandere i Norge. Det skal bemerkes av selskapene som den gang ble kjøpt opp har vært en verdifull tilvekst til FEAS

Julsen og Bjørndal gjør seg noen betraktninger om hvordan nettselskap ble drevet i tidligere tider. Vel, det er mye som er endret siden da.

Det var og er styrets vurdering at dersom selskapet skal kunne levere stabile resultater og derved stabile overskudd til våre eiere, bør selskapet ha strukturell vekst, dvs. ha langt flere nettkunder enn i dag. Dette har sammenheng med hvordan inntektene til nettselskapene reguleres av NVE gjennom inntektsrammene og våre muligheter for ytterligere effektivisering.

I forbindelse med selskapets strategi om å vokse på nettsiden, har vi tre ganger vært i formannskap og informert om vår strategi og blant annet pekt på at selskapet har en dårligere egenkapital enn ønskelig og understreket behovet for å bli tilført egenkapital, enten gjennom egenkapitaltilførsel eller gjennom et lån. Vi har samtidig pekt på at det finnes alternativ, men de er dyrere. Dette er referert i Fredriksstad Blad 11. desember 2015 og samme avis 28. desember 2015.

Når vi nå igjen gikk til våre eiere og ba om egenkapitaltilførsel, så var det fordi vi vurderte egenkapitalsituasjonen som krevende og at vi ville få en enda mer krevende situasjon om noe uforutsett ville oppstå. Både Fredrikstad kommune og Hafslund opptrådte slik gode eiere gjør, de har bidratt til å styrke selskapets egenkapital. Pengene er på ingen måte tapt og står som en varig verdi i selskapet.

Det kan også være på sin plass å fortelle at selskapet de siste åtte år har utbetalt 207 millioner kroner til sine eiere i utbytte og mer enn doblet sin bokførte egenkapital, dvs. sin verdi.

Julsen og Bjørndal skriver i sitt innlegg noe om oppkjøp utenfor det som er selskapets kjernevirksomhet. Det forstår jeg ikke riktig. Kjernevirksomheten til Fredrikstad Energi AS er nettvirksomheten vår, og det er nett vi har ønsket å kjøpe. Vi har annen konkurranseutsatt virksomhet i vår portefølje, virksomheter som har gitt og gir oss god avkastning.


Hvorfor hadde så selskapet et underskudd i første halvår i år? Jeg skal forsøke med en enkel forklaring. Vårt nettselskap henter strøm fra et overliggende nett, dvs. Hafslund og Statnett. Når de legger på nettleien bør i utgangspunktet vårt nettselskap gjøre det samme. Statnett la på nettleien i 2016, 2017 og 2018 uten at vi endret nettleien før sommeren 2018. Det har alle Norgesnetts kunder tjent på gjennom en lavere nettleie enn de ellers ville hatt.

Fordi nettvirksomheter i Norge er monopolvirksomheter er de strengt regulert av NVE. De fastsetter hvor mye penger det enkelte selskap får lov til å tjene gjennom en inntektsramme. Tar selskapene inn mer penger enn denne rammen tillater, skal pengene settes på en konto og pengene skal betales tilbake gjennom redusert nettleie. Tjener selskapene mindre penger enn inntektsrammen tillater, kan selskapet, om det står penger på denne kontoen, ta penger fra denne slik at inntektsrammen oppfylles. Det var det som skjedde i vår nettvirksomhet. Det betyr at for nettselskapet har dette ikke betydd noe annet enn at kontoen med disse «merinntektene» har blitt skrevet ned mer og langt raskere enn vi ellers hadde planlagt. De har ikke gått underskudd.

For konsernet som av ulike grunner bruker et annet regnskapsprinsipp, forholder det seg annerledes. Alle fakturerte inntekter skal medtas i regnskapsførte inntekter og påvirker dermed både konsernets resultat og egenkapital. Det vil si at i begrepene mer-/mindreinntekter ikke eksisterer i konsernregnskapet. Resultatet er at konsernet fikk et regnskapsmessig underskudd som ble ubehagelig fordi det kortsiktig påvirker våre lånevilkår. Dette skal selvsagt ikke kunne skje og man kan med rette spørre seg hvordan det kunne skje.

Forklaringen er like enkel som den er banal. Nettselskapet opererer med norske regnskapsprinsipper (NGAP), og det skal de, der har denne situasjonen med «mindreinntekter» ingen betydning, og de har derfor ikke reagert. I konsernregnskapet der vi opererer med internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS) slår dette tungt inn når vi nedbetaler «lånet til kundene» med flere titalls millioner mer enn vi har planlagt i løpet av kort tid. Det burde ikke skjedd og vil ikke skje igjen.

Når det gjelder Nettpartner, viser jeg til redegjørelsen administrerende direktør Arild Borgersen ga i et leserinnlegg her i Fredriksstad Blad.

Julsen og Bjørndal gjør seg noen betraktninger om hvordan nettselskap ble drevet i tidligere tider. Vel, det er mye som er endret siden da, ikke minst selskapenes rammevilkår og krav til effektivitet. Offentlige myndigheter, representert ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), sitt regelverk skal bidra til riktig prising av nettleien, fordi nettselskaper er organisert som naturlige monopol.

Så spekulerer de litt i om Hafslunds representanter i styret bevist sitter og ser på at selskapet eventuelt blir dårlig styrt for så å kunne overta selskapet. Lite skjønnsomt! Jeg kan forsikre at Hafslunds representanter oppfyller sin rolle slik aksjeloven forutsetter.

Så til spørsmålene, og jeg skal forsøke å svare kort og presist.

1. Hvor stort er garantiansvaret overfor Nettpartner?

Svar: Vi har ikke noe garantiansvar for Nettpartner, men jeg vil legge til at vi som ansvarlig eier selvsagt vil vi sette oss ned å snakke både med selskapets styre og ev. bankforbindelser dersom det mot formodning skulle bli påkrevd

2. Er bonusordningene for ledelsen basert på omsetning, resultat eller andre kriterier?

Svar: Jeg kommer ikke til/ har ikke anledning til å informere om de ansattes arbeidsavtaler.

3. Fredrikstad Energi A/S er et selskap hvor Fredrikstad kommune er hovedeier og hvor offentlighetsprinsippet bør gjelde, uansett organisasjonsform. Vil dette føre til at bonusavtalene blir offentlig tilgjengelige?

Svar: Vi vil selvsagt følge offentlighetsloven.

4. På bakgrunn av at selskapet har drevet en ekspansiv politikk langt utover det som er selskapets kjernevirksomhet og med økonomisk krise som resultat, mener styret at den nåværende direktør bør fortsette i sin stilling?

Svar: Jeg er uenig i premissene for dette spørsmålet. Jeg vil selvsagt uansett ikke kommentere ansettelsesforhold offentlig.

5. Hvis svaret på spm. 3 er nei, bør direktøren få noe mer enn vanlig avslutningsvederlag etter arbeidsmiljølovens prinsipper?

Svar: Dette bygger på en spekulasjon som jeg ikke går inn i.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags