Er FEAS «lekegrind» for toppledelsen i Fredrikstad kommune?

– Vi opplever det som om Fredrikstad Energi kvier seg for å være åpne mot selskapets egentlige eiere, innbyggerne i Fredrikstad, skriver Roar Julsen og Kjell Bjørndal i denne kronikken.

– Vi opplever det som om Fredrikstad Energi kvier seg for å være åpne mot selskapets egentlige eiere, innbyggerne i Fredrikstad, skriver Roar Julsen og Kjell Bjørndal i denne kronikken. Foto:

Av

Roar Julsen og Kjell Bjørndal slår seg ikke til ro med styreleder Terje Moland Pedersens forsikring om at det ikke er krise i Fredrikstad Energi AS: – Vi kan vanskelig se at FEAS har noen lett vei ut av uføret.

DEL

Kronikk

Styreleder i FEAS, Terje Moland Pedersen, innrømmer i sin artikkel i FB 12. 10.18 at selskapet er i en svært vanskelig økonomisk stilling. Han opplyser imidlertid ikke noe om hva selskapet har tenkt å gjøre for å komme ut av denne situasjonen, bortsett fra ønske om ekspansjon, men uten at selskapet selv har økonomisk grunnlag.

For et selskap som har styrt seg selv inn i en situasjon som vi tidligere har beskrevet, og som TMP innrømmer, foreligger det flere mer eller mindre realistiske handlingsalternativer for å komme ut av krisen og her er noen:

1. En måte er å øke prisen på varer og tjenester, i dette tilfelle vil det si å heve tariffene.

Det har FEAS gjort fra 1. juli i år, men vi antar dette er for lite, og det skyldes at Norgesnett er bundet av NVEs rammer og regulering. Ut fra det styreleder skriver, synes tapene da å ligge i kjøp/salg i øvrige selskaper og Nettpartners mulige blandingsrolle som både utøvende nettselskap for Norgesnett samtidig som selskapet konkurrerer mot andre nettselskaper om prosjekter og vedlikehold. Hvordan Norgesnett håndterer NVEs krav om reell konkurranseutsetting når Nettpartner får jobber hos Norgesnett, kjenner vi ikke til, men fortsetter at Fredrikstad kommune gjennom generalforsamling følger nøye med.

Dersom de kjøpstall, som vi har fått kjennskap til er riktige, ble det betalt en betydelig overpris for Askøy Energi.

Det er ikke lett å forstå at, sitat: «Det er riktig at selskapet første halvår rapporterte om et regnskapsmessig underskudd, men ikke at vi har tapt penger.»

Dette forklares, slik vi tolker det, med at man i tidligere år har hatt overskudd på nettsiden som etter NVEs regelverk må sette av nettoinntekter utover NVEs gitte rammer, på egen konto og enten:

a. betale tilbake overskuddet til nettkundene gjennom lavere nettariff påfølgende år, eller

b. gå til avsetning som skal brukes ved senere underskudd.

2. En annen måte er å forsøke å rasjonalisere og effektivisere driften. Det fremgår heller ikke om slike tiltak er iverksatt.

3. Ytterligere en måte er ved å ta opp likviditetslån. Det har man gjort ved å låne i alt 100 millioner kroner av sine eiere, Fredrikstad kommune og Hafslund. Vanligvis bør, og i særdeleshet et kommunalt selskap, kun ta opp lån til investeringer som kan føre til mer inntekter. Her gjør man det motsatte, man tar opp lån som vil gi økte utgifter i form av renter. Regnskapet viser høye renteutgifter.

4. Videre kan egenkapitalen angripes for å bedre likviditeten. Her oppfatter vi det slik at de som har lånt FEAS ca. 1,5 milliarder, har krevd at egenkapitalen skal være på minst 25 prosent, og at det er dette som utløste lånesøknaden til kommunen og Hafslund. Da er det åpenbart at man ikke kan angripe egenkapitalen.

Moland Pedersen legger stor vekt på at selskapet skal vokse, men peker på problemet med egenkapitalen. Det er forståelig, men det er ikke forståelig at Fredrikstad Energi kjøper opp andre selskaper med penger man ikke har og opptar lån det ikke er grunnlag for i selskapets egenkapital. Han viser her til at salgsbetingelsene med Vattenfall (som senere ble kjøpt opp av Hafslund, om vi ikke husker feil) innebar at Vattenfall skulle ekspandere i Norge ved hjelp av Fredrikstad Energi. Vi opplever det som om Fredrikstad Energi kvier seg for å være åpne mot selskapets egentlige eiere, innbyggerne i Fredrikstad, men vi tolker denne opplysningen som følger:

Med Vattenfall (nå Hafslund) som 49 prosent eier, og Fredrikstad Energis ønske om å bli med på ferden, måtte kjøpene finansieres med lån. Men siden Fredrikstad kommune selvfølgelig solgte for å få penger til egne oppgaver, ble det for lite penger igjen i selskapet til å dekke kravet til egenkapital for de mange oppkjøp man foretok, for eksempel som krav fra potensielle långivere. Styret gikk med andre ord inn i denne fella, ikke basert på mangel på underliggende kunnskap, men muligens basert på håp og tro, hvilket ikke er særlig egnet for økonomisk risiko.

Moland Pedersen skriver at «selskapene som ble kjøpt, ble en verdifull tilvekst», men dersom FEAS ikke hadde egenkapital til å være med på oppkjøp, tilsier vel også «økonomisk teori» at da lar man være å kjøpe?

Vi antar at disse kjøpene ble godkjent av generalforsamlingen og ser gjerne vedtakene blir offentliggjort.

Dersom de kjøpstall, som vi har fått kjennskap til er riktige, ble det betalt en betydelig overpris for Askøy Energi.

Styrelederen gjør et poeng av at FEAS har utbetalt 207 millioner kroner i utbytte til eierne de siste åtte årene. For Fredrikstad kommune, med 51 prosent eierandel, gir dette 13,2 millioner kroner pr. år, men av disse pengene er 51 millioner kroner nå bundet i egenkapital til selskapet.

TAS OPP I BYSTYRET

Det er meldt to interpellasjoner om Fredrikstad Energi AS til bystyremøtet torsdag:

  • Trond Svandal, Venstre, spør om det har kryss-subsidiering mellom monopolselskapet og de konkurranseutsatte selskapene, og derved er påført nettkundene i Fredrikstad unødige kostnader.
  • Eva Kristin Andersen og Bjørnar Laabak, Frp, stiller flere spørsmål om hvordan endret strategi og oppkjøp er behandlet og hvorvidt bystyret er orientert.

Vi kan nevne at Østfold Energi har utbetalt i overkant av 3,8 milliarder kroner i utbytte til kommunene i Østfold de siste 24 år og som for Sarpsborg har betydd 540 millioner, eller 22,5 millioner kroner pr. år i utbytte. Fredrikstad kommune får her bare andelen til Onsøy elektrisitetsverk som ble med i sammenslutningen av el-selskaper i Østfold tidlig på nittitallet,

5. Egenkapitalen i FEAS består sannsynligvis i faste verdier som bygg og anlegg. Disse er ikke lette å realisere for å bedre situasjonen. For å si det svært enkelt. Det vil ikke være mulig for FEAS å kutte ned lysstolpene og selge dem som ved for derved å bedre likviditeten.

Vi er ikke bedriftsøkonomer, men kan vanskelig se at FEAS har noen lett vei for å komme ut av det uføret selskapet er ført inn i.

Andre relevante spørsmål:

1. Har FEAS et garantiansvar overfor Nettpartner. I så fall, hva worst case vurderingen?

2. Hva var kjøpesummen for Gauldal nett, og hva var salgssummen?

3. Vil Norgesnett redusere nettariffen med ett øre eks moms fra 1. januar 2019 forutsatt at regjeringens forslag om redusert elavgift i statsbudsjett blir vedtatt?

Vi registrerer med undring at styreleder i et kommunalt el-selskap ikke vil svare på spørsmål knyttet til toppledelsen, svar som store private og statlige selskaper offentliggjør uten en gang å være forespurt. Når styreleder hevder at man følger offentlighetsloven, må vel det bety at man følger den, men på god avstand, eller sagt med andre ord, har et avslappet forhold til eierne – Fredrikstads innbyggere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags