Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den som leter han skal finne står det i en kjent bok. Etter hvert som vi har gått gjennom de seneste års regnskaper for FEAS så har også vi funnet. Av en beskjeden note til konsernregnskapet for 2017 fremgår det at konsernet nylig har gått over fra en ytelsesbasert til en innskuddsbasert pensjonsordning for sine ansatte. Er det noe gamle gubber «kællær» er opptatt av, så er det pensjon og dette vekket vår interesse.
- Les også ledelsen i FEAS' svar på denne kronikken: Feil av Julsen og Bjørndal å hevde at FEAS har spesiell pensjonsordning
I Norge har vi to hovedformer for yrkespensjon. En ytelsesbasert som gjelder i det offentlige og som gir en pensjonist 66 prosent av sluttlønn i pensjon hvis vedkommende har 30 års opptjening. I privat virksomhet er hovedregelen en innskuddsbasert pensjonsordning. Forenklet fortalt så skal arbeidsgiver etter denne ordning innbetale til en finansinstitusjon en prosentandel beregnet ut fra av hver enkelt medarbeiders lønn. Dette beløpet blir investert, og når den ansatte går av med pensjon, så har han/hun rett til den opptjente avkastning. En ytelsesbasert pensjon er mest gunstig for den ansatte og en innskuddsbaserte som hovedregel mest gunstig for arbeidsgiveren.
Det er vanskelig å tro at de ansattes representanter har kunnet godta en slik usolidarisk og uvanlig pensjonsordning.
FEAS gikk over til innskuddsbasert pensjon fra 2016. Hva betyr dette for de ansatte «på gølvet» og for direktøren? Vi har forespurt selskapet om å få informasjon som kan gi en forklaring. Vi har mottatt en intetsigende informasjonspakke.
Imidlertid viser det seg av den begrensede informasjon vi har mottatt, at pensjonsordningen har en spesiell struktur ved at de fleste ansatte får et pensjonsinnskudd på fem prosent av sin lønn. Imidlertid får de høyest lønnede et innskudd på ti prosent av den øverste delen av sin lønn. De høyest lønnede får således både i pose og sekk. Høyere pensjon fordi man har høyere lønn og en «bonus» fordi bedriften innbetaler et høyere pensjonsinnskudd. Bonuser er som kjent en velkjent ordning for lederne i denne bedriften. En bedrift eiet av en kommune med sosialdemokratisk ledelse! Det er som kjent ikke forskjell på folk, men noen er likere enn andre.
Det er vanskelig å tro at de ansattes representanter har kunnet godta en slik usolidarisk og uvanlig pensjonsordning. Dette har vi forsøkt å klarlegge ved å be om kopi av protokollen fra forhandlingene med de ansatte. Dette er vi uberettiget blitt nektet med en henvisning til en unntaksbestemmelse i offentlighetsloven.
Vi har foretatt en beregning basert på tilgjengelig informasjon i konsernregnskapet for 2017 for å finne ut forskjellen på pensjonen til direktøren og en ansatt på «gølvet». Samlede utgifter til pensjon var da 6.018.000 kroner, fordelt på 131 ansatte. Det betyr at selskapet betalte 46.000 kroner i gjennomsnitt som pensjonsinnskudd pr. ansatt.
Hva betaler så selskapet i pensjonsinnskudd for direktøren? Her fremgår det at samlet pensjonsinnskudd er på 222.000 kroner. Et enkelt regnestykke viser da at selskapet betalte nesten fem ganger så mye i pensjonsinnskudd for direktøren som for hver ansatt.
Med muligheter for feil fordi vi ikke har mottatt relevant informasjon fra selskapet, så tyder dette på at direktøren vil få en pensjon som er ca. fem ganger så høy som en ansatt. Så stor ville ikke forskjellen blitt om FEAS fortsatt hadde vært et kommunalt selskap med kommunale ansettelsesvilkår, men som skrevet står, noen er likere enn andre.
Hvis vi her har beregnet feil, så regner vi med at konsernsjefen kan dokumentere det.