Kravet til innsyn i FEAS må videreføres overfor det nye styret

Gunnar Bodahl-Johansen med klar melding til den nye styrelederen i Fredrikstad Energi, Hilde Sandmæl: – Styret og ledelsen forvalter borgernes, eiernes og skattebetalernes penger. Forstår man ikke dette ansvaret, er man verken kvalifisert til å være styreleder eller styremedlem selskapet.

Gunnar Bodahl-Johansen med klar melding til den nye styrelederen i Fredrikstad Energi, Hilde Sandmæl: – Styret og ledelsen forvalter borgernes, eiernes og skattebetalernes penger. Forstår man ikke dette ansvaret, er man verken kvalifisert til å være styreleder eller styremedlem selskapet. Foto:

Av

Gunnar Bodahl-Johansen svarer tidligere styreleder Terje Moland Pedersen i FEAS og retter samtidig utfordringen videre mot det nye styret: – Kravet til innsyn er et demokratisk anliggende.

DEL

Leserbrev

At Terje Moland Pedersen har stengt døra for en videre debatt om eiernes innsynsrett i FEAS, kan ikke stoppe debatten om FEAS og Offentleglova. Dette er heller ikke en personlig debatt mellom Moland Pedersen og meg, men mellom styrelederen i FEAS og en representant fra allmennheten.

Nå er ikke Moland Pedersen lenger styreleder i FEAS, men kravet til innsyn er et demokratisk anliggende som må videreføres med fornyet styrke overfor det nye styret. At fylkesmannen har opphevet FEAS-styrets vedtak om bare å gi delvis innsyn i styreprotokollene (omtalt i FB 6. juli 2019) er et viktig bidrag i denne kampen.

  • Moland Pedersens påstand om at jeg ikke har greie på Aksjeloven lar jeg ligge, men opplysninger om hvor store godtgjørelser politikere og andre får utbetalt fra skattebetalerne, må aldri kunne stemples som personangrep. Åpenhet er den viktigste barrièren mot at skattekronene brukes på en uakseptabel måte. Jeg nevnte Moland Pedersens betydelige styrehonorarer i en analytisk sammenheng der jeg stilte spørsmål om pengene i politikken endrer fokus og svekker lojaliteten overfor allmennheten.

    Det råder en taushetspsykose i forvaltningen og i aksjeselskaper som er omfattet av loven.

    I sitt avsluttende innlegg hevder Moland Pedersen at fordi Aksjeloven pålegger styrelederen «å ivareta selskapet og selskapets beste», har han ikke kunnet oversende styreprotokollene til fylkesmannen umiddelbart og uten forbehold. Å ivareta FEAS’ interesser innebærer at selskapet må ha rett til å hemmeligholde opplysninger for sine egne eiere, og til nå har FEAS-ledelsen ført en iherdig kamp for å nekte innsyn! FEAS oversendte sladdede protokoller til fylkesmannen og et advokatbrev som Fredriksstad Blads omtaler som en trussel.

    En slik holdning vil kunne sette Offentleglova sjakk matt ved enhver passelig anledning. Men når Stortinget har vedtatt at Offentleglova skal gjelde for selvstendige rettssubjekt «der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte» er den største eieren, er det loven som avgjør hva rettssubjektet (FEAS) kan unnta offentlighet. Når det oppstår motstrid mellom den som krever innsyn og organet/rettssubjektet som nekter innsyn, er det klageorganet (fylkesmannen) som skal avgjøre hva som kan/skal unntas. FEAS er til alt overmål et heleid offentlig selskap der Fredrikstad kommune eier 51 prosent og Hafslund, som eies hundre prosent av Oslo kommune, eier 49 prosent av aksjene.

    Offentleglova er en minimumslov, og selv der dokumenter kan unntas, krever loven at meroffentlighet vurderes. Det er bare opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt og som knyttes til privatpersoner og private bedrifter, som skal unntas. Men stadig støter vi på bedrifter og forvaltningsorganer med selvbestaltede regler i direkte motstrid til Offentleglova.

    Det kan være kommuner som ikke vil gi innsyn i saker som gjelder kritikkverdige forhold begått i tjenesten, fordi kommunen vil beskytte sine ansatte, eller aksjeselskaper som unntar opplysninger fordi det er til selskapets beste. Men ifølge vårt demokratiske system, må alle organer og bedrifter som er omfattet av Offentleglova, forholde seg til lovens bestemmelser om at enhver har rett til innsyn i alle saksdokumenter og opplysninger hvis ikke Offentleglova selv åpner for unntak.

    Det råder en taushetspsykose i forvaltningen og i aksjeselskaper som er omfattet av loven. Det ble demonstrert da FEAS tviholdt på aksjonæravtalen, som etter hva jeg har forstått, ikke inneholder opplysninger som kunne skade selskapet hvis den ble offentliggjort. At Fredrikstad kommune skulle varsle den andre eieren ved et eventuelt salg, kan i hvert fall ikke være en opplysning som må beskyttes i forhold til offentligheten.

    FEAS har nå fått nytt styre som må forstå hvilke forpliktelser et offentlig eid aksjeselskap har i forhold til eierne og allmennheten. Selv om et aksjeselskap ikke er et forvaltningsorgan, forvalter styret og ledelsen borgernes, eiernes og skattebetalernes penger. Forstår man ikke dette ansvaret, er man verken kvalifisert til å være styreleder eller styremedlem i et selskap der det offentlige har den avgjørende innflytelsen.

    Skriv ditt leserbrev her «

    DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

    Artikkeltags