FEAS – når ledelsen spiser opp indrefileten

– Solide NorgesNett har trolig like lite bruk for langsiktig lån som Røkke trenger fattigkassa, skriver Julsen og Bjørndal. De mener avkastning i selskapet «forsvinner» og går til å dekke lån i konsernet.

– Solide NorgesNett har trolig like lite bruk for langsiktig lån som Røkke trenger fattigkassa, skriver Julsen og Bjørndal. De mener avkastning i selskapet «forsvinner» og går til å dekke lån i konsernet. Foto:

Av

Julsen og Bjørndal: – Med «spekulativ» konsernledelse og styre, redusert åpenhet, og en «sovende» ordfører som generalforsamling, kan avkastningen tappes og brukes til betjening av store lån til tidligere tvilsomme investeringer uten kommunens kontroll.

DEL

Kronikk

I fem uker har FEAS nektet oss innsyn i to årsregnskap som er styrebehandlet og dermed offentlige. Denne kronikken er derfor basert på sammensatt og til dels tildekket informasjon fra ti ulike årsregnskaper. Det vi ser, er bortfall av god gammel sosialdemokratisk etikk for fellesskapet til «vær deg selv nok». Hovedansvarlig for dette er og blir generalforsamlingen: Ordfører Jon-Ivar Nygård.

Debatten i formannskapet om utbytte fra FEAS tvang oss til atter en gang å åpne godt tildekte fakta og metodebruk rundt misbruket av penger tilhørende Fredrikstad kommune/Hafslund. Referatet i FB 2. mai synliggjorde politiske ledere som viser manglende vilje- og muligens ønske/evne, til å ta storrengjøring i en FEAS-struktur som har tappet Fredrikstad kommune for store pengesummer over mange år, og som verken rådmann eller formannskapet synes å ha innsikt i.

NorgesNetts avkastning 2018 var 86 millioner kroner. Men hvor ble det av pengene?

Et grep som revisor må ha godkjent med hånden for nesa.

Kjernen i alle FEAS-selskapene er arvesølvet NorgesNett, (Fredrikstad EnergiNett frem til 2016). NorgesNett vil alltid gi overskudd og kan ikke tape penger, men med «spekulativ» konsernledelse og styre, redusert åpenhet, og en «sovende» ordfører som generalforsamling, kan avkastningen tappes og brukes til betjening av store lån til tidligere tvilsomme investeringer uten kommunens kontroll.

NorgesNett er et selskap der driftskapitalen (verdiene i NorgesNett AS) som strømnettkundene har betalt inn, øker for hvert år, og det er denne driftskapitalen som gir den avkastningen som eieren kan ta utbytte fra. I hvert årsregnskap gir styret misvisende informasjon ved ikke å fortelle hvordan avkastningen fremkommer, og hvordan disse pengene blir brukt. Dette blir normalt ikke kontrollert av NVE, men er eiers ansvar, et ansvar som har vært fraværende i Fredrikstad kommune i minst ti år.

Nøkkelpersoner:

FEAS: morselskap, adm. dir Trond Andersen, styreleder Terje Moland Pedersen.

Norgesnett Holding AS, datter, nyopprettet 2015: Styreleder Trond Andersen, styremedlem, Terje Moland Pedersen.

Selskapet har ingen ansatte, ingen produksjon, ingen funksjon, men synes å ha en viktig oppgave, tapping av NorgesNett sin kapitalavkastning som kan hjelpe FEAS å betjene et vanvittig lån på 1.500.000.000 kroner. (01.01.19).

Sitat: «Morselskapets likviditetssituasjon er sterkt påvirket av overføring av utbytte og konsernbidrag fra datterselskap» (Årsmelding 2018)

NorgesNett AS: Styreleder Trond Andersen, styremedlem Terje Moland Pedersen.

Her må vi igjen minne om at nettselskapet NorgesNett AS er et monopol, uten konkurranse, delvis styrt etter en rekke regler, gitt av NVE. Nettkundene dekker alle kostnader til drift, investering, bonuser, styrehonorarer, «leietjenester» til FEAS osv. Går NorgesNett med underskudd et år, økes tariffene som innbyggerne betaler. Går NorgesNett med overskudd, er overskuddet kundenes penger og skal tilbakebetales kundene i form av lavere tariff.

Merinntekten beholdes

NorgesNett har siden 2013 sørget for at selskapet hvert år har så høye tariffer at det ved årets slutt fremkommer til dels store overskudd i sluttsum. NorgesNett betaler ikke tilbake «merinntektene» til kundene, men beholder disse pengene som lån, og dermed styrkes selskapets likviditet og benyttes blant annet til investering. Kundenes tilgodehavende 2016 var 132 millioner kroner og 1. januar 2019 70 millioner kroner. NVE aksepterer denne praksisen, men kontrollerer at kundene får disse pengene tilbake over tid.

I 2016 ble det installert AMS-målere (fjernavlesing) hos 15000 kunder, (8000 på Hvaler 2011.) NorgesNett investerte totalt for 168 millioner, og styret skriver: «Alle investeringer er egenfinansiert». Selskapet har videre en fordring på 188 millioner kroner mot FEAS og har en egenkapital på 57 prosent. Et NVE-kontrollert selskap som det er vanskelig å tappe for verdier – et solid selskap. Selskapet står støtt på egne ben, men skal også fø en «mor» og gjeldstyngede FEAS-«bestemor» hvis ledelse er på desperat jakt etter penger på grunn av vanvittig store lån som skal betjenes. Og hvem bestyrer alle tre selskapene? Jo, det er herrene Andersen/Moland Pedersen som kalkulerer med støtte hos «hovedaksjonær» Jon-Ivar Nygård. Det har de fått i snart åtte år på bekostning av Fredrikstad kommune/Hafslund, og det skal de fortsatt få. (Se Fredriksstad Blad 2. mai.)

Et nytt barn blir født – Norgesnett Holding AS

FEAS' pengejakt krever spekulative metoder. Man må få fatt i de pengene som NVE vanligvis ikke kontrollerer – avkastningen på driftskapitalen. I 2015 dukket det opp et nytt selskap, ingen inntekt, ingen ansatte og med Trond Andersen som styreleder og Terje Moland Pedersen som styremedlem. Denne pengeløse nyskapningen kjøper NorgesNett fra FEAS til langt høyere pris enn bokført verdi. Det fremkommer skattegevinst på ca. én million kroner. Denne fremtidige kunstige skattegevinsten blir selskapets kapital. Pris: 1.103.000.000 millioner kroner (du leser riktig), og får derved en tilsvarende gjeld til FEAS. «Fjellet har født en mus» – (eller er det en rotte?) som nå blir mor til NorgesNett. Formål: ...«å eie og drive virksomhet knyttet til overføring og fordeling av energi» – nøyaktig som NorgesNett.

Hvordan fremkommer avkastningen

Grunnlaget for avkastningen er «Sum varige driftsmidler» minus «Anlegg under utførelse», tillagt én prosent for arbeidskapital som for NorgesNett, – blir 1 246 537 000 kroner i 2018.

Samme år hadde NorgesNett en effektivitet på 106 prosent i lokalt distribusjonsnett og bare 60 prosent i regionalnettet. Norgesnett endte med en godkjent avkastning på 6,9 prosent. Dette gir, for et solid selskap, uten gjeld, 86 millioner kroner som eier kan ta ut, fratrukket renter. (Ikke opplyst i regnskapet.) Men når gutta i sine lekekasser har formalisert et kunstig rentetrekk fra NorgesNett til papirselskapet NorgesNett Holding, blir det bare 34 millioner igjen til utbytte som går i FEAS-sluket via NorgesNett Holding: sim sala bim, 86 millioner er spist opp, men de glemte ikke bonuser til kreative ledere og honorarer til styrene. Hele dette spillet hadde vært en umulighet uten godkjenning av generalforsamling: Jon-Ivar Nygård som ikke engang har funnet det naturlig å drøfte alvoret med formannskapet slik han selv har hevdet, men som ble tilbakevist av Frp i Fredriksstad Blad.

Solide NorgesNett har trolig like lite bruk for langsiktig lån som Røkke trenger fattigkassa.

Norgesnett Holding AS, som er uten ansatte og uten inntekter, har i 2017 redusert gjelden sin med 400 millioner ved blant annet å skrive inn i regnskapet en ikke forklart overkurs på egenkapitalen på 348 millioner kroner. Denne oppskriften må jo være gull verdt for alle huseiere som sliter med store lån!

Går vi så videre til NorgesNett, som på alle måter hadde meget god økonomi i 2015/16, så har dette selskapet nå blitt tvunget til å oppta lån på over 600 millioner kroner. Om det er fra FEAS eller hos selskapet som mangler ansatte og inntekter, er for oss uklart, men Trond Andersen og Moland Pedersen styrer alle tre selskapene.

Næringslån 36,5 millioner billigere enn konsernlån

Dersom NorgesNett hadde hatt behov for lån, hvilket alle kjente tall fra regnskapene viser var helt unødvendig, ville selskapet selvfølgelig tatt opp et næringslån. Renter på gjennomsnitts næringslån i april 2018 var i risikogruppe 2: 2,44 prosent. (NorgesNett ville normalt vært i risikogruppe 1: 2,27 prosent).

Fordi vi blir nektet innsyn i regnskapet til Norgesnett Holdning, må vi beregne kostnadene basert på informasjon vi har samlet. FEAS (Moland Pedersen/Andersen) bruker Nibor pluss 5 prosent mot NorgesNett (Andersen/Moland Pedersen). For årene 2017/18 gir dette en mer-rentekostnad på 36,5 millioner kroner som trekkes fra avkastning som tilhører kommunen/Hafslund.

I regnskapet heter det så smukt, sitat: NorgesNett opptar lån hos FEAS for å tilpasse behovet for økt likviditet som øker finansnettoen. – For hvem? spør vi.

Hvordan pynte på dårlig resultat

I tillegg til å «pynte» på et svært dårlig regnskap for 2018 slik som vi har dokumentert ovenfor, endrer konsernet avskrivningsprosenten fra 30 prosent i 2017 til 40 prosent i 2018. Dette gir ifølge regnskapene en avskrivning på 103 millioner kroner i 2017 og 84 millioner i 2018. Således oppstår det en regnskapsmessig forbedring, «pyntegevinst», på ca. 19 millioner kroner. Dette fremgår av konsernregnskapene for 2017 og 2018, note 11, «Varige avskrivninger».

Skal man foreta en oppsummering av de kreative disposisjoner for 2018, summerer de seg slik:

Kreative konserndisposisjoner som fører til at Norgesnetts kapitalavkastning på 86 millioner kroner forsvinner i et uoversiktlig konsernsystem. Kreative avskrivningsprinsipper som fører til at et dårlig konsernregnskap «pyntes» med 19 millioner kroner. Et grep som revisor må ha godkjent med hånden for nesa.

Tidligere innlegg:


Roar Julsen og Kjell Bjørndal


Hhv. Wessels gate, Oslo og Enerstien, Kråkerøy

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags