Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Trond Andersen svarer her på kronikk fra Ror Julsen og Kjell Bjørndal: FEAS skylder hver kunde 1.410 kroner
Innledningsvis vil jeg henvise til styreleder Terje Moland Pedersens kronikk i FB den 10. oktober og den redegjørelse som ble gitt for Formannskapet i september, som for øvrig kunne følges som åpen sending på nettet.
Det skal innrømmes at tariffering (prisstruktur) i nett-Norge ikke er det letteste å forstå fullt ut. Derfor er det laget en egen forskrift som regulerer tariffsetningen, det vil si gir retningslinjer for hvordan nettariffer skal lages.
I all hovedsak består en nettariff av to ledd: Et fast ledd og et energiledd. I forskriften er disse leddene definert som: A) Fastleddet skal dekke de kundespesifikke kostnadene og en andel av de øvrige faste kostnadene i nettet, og B) Energileddet dekker marginale tapskostander og kan i tillegg dekke en andel av de øvrige kostnadene som ikke innkreves gjennom fastleddet.
Nettariffer gjelder fremover i tid og det betyr at vi må analysere fremtiden når tariffer skal settes. I en slik sammenheng er nettselskapets egne kostnader viktig, i tillegg er overliggende nettselskapers tariffer viktig. Statnett og Hafslund Nett er eksempler på overliggende nettselskaper. Strømmen transporteres gjennom deres nett før den kommer til Norgesnetts nett i Fredrikstad og videre til kundene.
Et nettselskap må også ta hensyn til hva som er saldo på mer-/mindreinntekt på det tidspunktet tariffene endres. Da mer-/mindreinntekten fastsettes en gang pr. år, den 31.12 og godkjennes av NVE ca. ett år i etterkant, vil det foreligge usikkerhet om hva denne saldoen er pr. tariffreguleringstidspunktet. Så når Bjørndal og Julsen hevder at denne var 129 millioner pr. 01.012018 så er det korrekt, men estimatet for denne saldoen er vesentlig lavere pr. 1. desember 2018. Vårt estimat pr. 1.desember 2018 er at saldoen er på ca. 74 millioner. På to år er denne saldoen redusert med i underkant av 132 millioner.
Selv om dere kaller det kronikk, er det ikke nødvendig å fremstå som to nettroll.
En faktor ved beregning av nettleien er tariffen eller pris pr. levert kwh, om du vil. Vel, så viktig faktor er dog volumet som blir transportert til den enkelte kunde. I et land som Norge, hvor vinterhalvåret kan variere veldig mye fra det ene året til det andre med hensyn på gjennomsnittstemperaturen, må det også ta hensyn til hva snittforbruket til den enkelte kunde kan bli når tariffer skal beregnes. Dette er en faktor som har vist seg vanskelig å beregne de siste årene, og spesielt for 2018 hvor vi har hatt den kaldeste vinteren på 20 år og den varmeste sommeren på 50. Ja, dette påvirker det endelig forbruksvolumet og dermed også det beløpet nettselskapet tar inn fra kundene gjennom tarifferingen.
Samlede fakturerte inntekter blir sammenholdt med tillatte inntekter hvert år og er differansen positiv/negativ har nettselskapet fakturert mer/mindre enn tillatte inntekter. Denne differansen gjøres så opp mot saldoen fra året før og inngår ved vurdering av senere endring av nettariffer.
For ordens skyld nevnes at alle tariffendringer må rapporteres til NVE, og NVE foretar kontroll og oppfølging av at forskriften som er fastsatt, følges av selskapene. Et nettselskap kan derfor ikke fastsette tariffer over tid som ikke kan forklares ut fra kostnadsnivåer i eget og overliggende nettselskap, samt hensyntatt saldoen på mer-/mindreinntektskontoen. Dessuten blir saldoen renteberegnet, alt ut fra størrelse på saldoen, med henholdsvis lav eller høy sats (bare merinntekt).
Formidabel verdistigning på Værste-aksjer – nå kan Fredrikstad Energi få ut 300 millioner kroner
Den lave satsen utgjør for tiden ca. 1,5 prosent, mens den høye satsen utgjør lav sats + NVE-renten, for tiden satt til ca. 5,8 prosent. Når den høye satsen er satt så høyt, så er det nettopp fordi myndighetene (NVE) ønsker å motvirke at nettselskapene skal ha en motivasjon for å ligge for mye i forkant med faktureringen. 5,8 prosent er en vesentlig høyere pris på lån enn det Fredrikstad Energi betaler i markedet p.t. for et lån med tilsvarende løpetid, så Bjørndal og Julsen, hovedmoment i deres kronikk står til stryk, rent faglig.
Bare så det er sagt: Ja, tariffendringer blir godkjent av nettselskapets styre. De siste ti årene (for Fredrikstad) har det bare vært to endringer, begge i 2018. Så når siste årsrapport er fra 2017, så er det kanskje ikke så rart at det ikke står noe om det der.
Elavgiften er en avgift vi tar inn på vegne av Staten og endres automatisk fra det tidspunkt Staten bestemmer, og påvirker ikke nettselskapets tariffer. Så dessverre, Bjørndalen og Julsen, faglig stryk en gang til.
Fredrikstad Energi kan bli solgt – men styret nekter for at selskapet trenger mer penger nå
Eierskap er som med foreldreopphav, liten vits å kommentere, det er det det er. Lite jeg kan gjøre med. Imidlertid synes jeg det kan vær på plass med er par faglige korrigeringer. Som styreleder i alle datterselskaper (og som styremedlem i tilknyttede selskaper og felles kontrollerte virksomheter) mottar morselskapet Fredrikstad Energi styrehonorarene, ikke jeg personlig. Så jeg har ikke noen økonomisk motivasjon for å ha en sammensatt selskapsstruktur i Fredrikstad Energi.
Jeg kan imidlertid opplyse at i det tidsrommet jeg har vært konsernsjef i Fredrikstad Energi er antall selskaper i konsernstrukturen redusert med åtte, og snart vil vi redusere antall selskaper med ytterligere to. Riktig nok har vi i samme periode stiftet noen nye selskaper, men det har vært for å gjøre det mulig for også andre typer eierskap i nettvirksomheten og markedsvirksomheten.
For nettvirksomhetens del er det nå avklart at vi ikke trenger et holdingselskap mellom Fredrikstad Energi og Norgesnett, så da vil det selskapet bli fusjonert i 2019. Feil fakta igjen.
For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at Fredrikstad Energis årsrapporter og halvårsrapporter, eller regnskaper som Bjørndal og Julsen benevner det, blir gjort tilgjengelig på våre websider så snart de er offentliggjort via Børsens informasjonssider (Newsweb). Det har vært gjort siden før 2010 og har ikke skjedd nå nylig. Bom igjen, Bjørndal og Julsen!
I omtalen av Maik AS inkassovirksomhet brukes noen formuleringer som er egnet til å heve øyenbrynene. Jeg kjenner ikke belegget for at de to kællæne sier det de sier, kanskje har følelsene tatt over!
Etter å ha lest kronikk på kronikk fra de to nevnte kællær, med utgangspunkt i en forståelse av fakta som neppe står til annet en stryk, må jeg undres over hva som er drivkraften. Hva de to samme kællær skriver om meg personlig for stå for deres egen regning. I den grad de to kællæne mener noe om eierskapet, så gjør gjerne det, men ikke begrunn med argumenter som er egnet til å sverte og trekke andres troverdighet og fagkunnskap i tvil.
La saken deres stå på egne argumenter og unngå tendensiøse karakteristikker av personer dere ikke liker, av en eller annen grunn. Det går en grense for hva enkeltperson kan og skal tåle. Selv om dere kaller det kronikk, er det ikke nødvendig å fremstå som to nettroll.
Moland Pedersen sier han ikke sitter i FEAS-styret for å drive politikk. Det er betryggende, men hvorfor sitter han der da?
Kommentar: Fra melkeku til problembarn – derfor bør kommunen selge Fredrikstad Energi nå