Glad for å bli med på bryggerispleis

Får støtte: Vennegjengen som overtok bryggeriet i 2016; Ulf M. Davidsen (til v.), Ulf Eriksen, Jostein Gjeldnes, Hans Pedersen, Erik Pedersen (kun långiver ikke medlem), Svein Erik Dahle, Robert Antonsen og Jon P. Arnesen. I tillegg kommer Henning Fog, Carl Morten Gjeldnes, Trond Johnsen, Ole-Henrik Leister, Egil Sekkelsten, Roar Fjeldstad, Thor Tangen, Ketil Ellingsen, Håvard Kristoffersen, Armand Fjeld, Ragnar Vermedal og Knut M. Fredriksen. Arkivfoto: Christine Heim

Får støtte: Vennegjengen som overtok bryggeriet i 2016; Ulf M. Davidsen (til v.), Ulf Eriksen, Jostein Gjeldnes, Hans Pedersen, Erik Pedersen (kun långiver ikke medlem), Svein Erik Dahle, Robert Antonsen og Jon P. Arnesen. I tillegg kommer Henning Fog, Carl Morten Gjeldnes, Trond Johnsen, Ole-Henrik Leister, Egil Sekkelsten, Roar Fjeldstad, Thor Tangen, Ketil Ellingsen, Håvard Kristoffersen, Armand Fjeld, Ragnar Vermedal og Knut M. Fredriksen. Arkivfoto: Christine Heim

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet bidrar gjerne til bevaring av bryggeribygningene i Bydalen sammen med de nye eierne. Han etterlyser flere slike søknader fra Fredrikstad.

DEL

Kronikk

Gamle Fredrikstad bryggeri med eldre bygningsdeler fra 1878, settes nå i stand takket være 19 privatpersoner som alle bor i den gamle industribedriftens nærområde. Også staten bidrar i et spleiselag for å redde dette viktige kulturminnet, gjennom tilskudd fra Kulturminnefondet.

Kulturminnefondet legger stor vekt på at eierne ønsker å utvikle Fredrikstad bryggeri til et lokalt signalbygg og samlingssenter for befolkningen i Fredrikstad. Flere av bygningene leies ut som selskapslokaler. Med et eget mikrobryggeri er målet at det igjen skal håndbrygges godt øl i Fredrikstad bryggeri. Søknaden har klare verdiskapingselementer. Styret i Kulturminnefondet mener at bryggeriet har høy nasjonal og regional verneverdi, og at det er et særlig viktig lokalhistorisk kulturminne med dype røtter i Fredrikstads industrihistorie.

På siste møte bevilget styret i Kulturminnefondet 1.266.000 kroner til tiltaket i denne første fasen.

Fredrikstad Bryggeri ble stiftet i juni 1877 av Carl-Johan Kiønig. Beliggenheten for ølproduksjon var perfekt, med god vanntilførsel fra Bingedammen i nord og åker med bygg i Bydalen i sør. I 1901 startet Fredrikstad bryggeri produksjon av kullsyreholdig drikke i form av selters og soda. I 1989 ble fusjonen med Borg bryggeri et faktum, og salg og kontor ble etter hvert flyttet til Sarpsborg. I 1998 ble Borg igjen fusjonert med Hansa bryggeri i Bergen. Dermed var nedleggelsen i Fredrikstad et faktum. I år 2000 ble det brygget øl for siste gang i Fredrikstad. Den eldste bygningen fra 1878 står som et viktig monument over storhetstiden.

Vi mener at det fortsatt er for få søknader fra Fredrikstad, og arbeider aktivt både med byantikvar og fylkeskonservator for å spre kunnskap om tilskuddsordningen.

Bryggeriet er i dag i ganske god stand innvendig. Det er imidlertid behov for utvendige tiltak på grunn av manglende vedlikehold over tid, og bruk av ulike typer materialer. Søknaden som Kultuminnefondet har behandlet bygger på et ønske om å restaurere bygningen for å få tilbake det originale inntrykket slik det var i 1878.

Søkerne har knyttet til seg håndverkere med erfaring fra istandsetting av verneverdige bygninger og dette er positivt. Bygningens og anleggets kulturminneverdier blir ved dette sikret på en god måte. Kulturminnefondet har god erfaring med å dele opp store prosjekt i mindre delprosjekter. Dette gjør prosjektene mer oversiktlige og øker sannsynligheten for en vellykket gjennomføring.

Bygningen har høy regional og nasjonal verneverdi, og det er et viktig kulturminne med dype røtter i Fredrikstads industrihistorie. Kulturminnefondet vurderer Gamle Fredrikstad bryggeri som et av de best bevarte av de få bryggeriene som finnes igjen i Østfold. Det er derfor viktig at dette nå blir tatt vare på av engasjerte eiere. Fylkeskonservatoren i Østfold har også gitt en positiv uttalelse i saken, og det teller med når Kulturminnefondet gjør sine prioriteringer.

I 2018 er det 15 år siden Kulturminnefondet ble opprettet. Det viktigste vi har lært i disse årene er hvor avgjørende det er å la vern og bruk gå hånd i hånd. Dette har de private eierne av kulturminnene fortalt oss lenge. Men det er først de siste årene at denne erkjennelsen har vokst frem og fått bred forankring i hele kulturminneforvaltningen.

Da styret i Kulturminnefondet i 2014 vedtok sin nye langsiktige strategiplan, ble samarbeidet med de private eierne løftet frem som en hovedstrategi. Uten et nært samarbeid med dem som eier kulturminnene, ville det bli strevsomt å skape resultater når en kom til det praktiske kulturminnevernet. Den nye marsjordren fra styret ble forsterket av et skarpere fokus på prosjekter som utløser verdiskaping og utviklingen av Kulturminnefondet som et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning.

Bryggerianlegget ble reist i 1878, og ble brukt slik frem til modernisering og utvidelser ble satt i verk på slutten av 1950-tallet. Her foregikk produksjon helt frem til 2001. Illustrasjon fra Plünneke, Fredriksstad Industri i Tekst og Billeder

Bryggerianlegget ble reist i 1878, og ble brukt slik frem til modernisering og utvidelser ble satt i verk på slutten av 1950-tallet. Her foregikk produksjon helt frem til 2001. Illustrasjon fra Plünneke, Fredriksstad Industri i Tekst og Billeder

I jubileumsåret kan vi notere oss at interessen for å pusse opp kulturminner er historisk stor. Vi har aldri behandlet flere søknader fra eiere som vil sette i stand sine kulturminner. Aldri tidligere har vi fått så mange søknader med god kvalitet. Dette har skjedd fordi langt flere eiere har blitt klar over at de eier et kulturminne, og dermed kan søke Kulturminnefondet om økonomiske støtte til å sette det i stand. Men vi mener at det fortsatt er for få søknader fra Fredrikstad, og arbeider aktivt både med byantikvar og fylkeskonservator for å spre kunnskap om tilskuddsordningen.

Siden Kulturminnefondet ble opprettet i 2003, er det nå gjennomført godt over 4000 tiltak på landsbasis. Det har utløst aktivitet i stort sett alle kommuner. Menon Economics dokumenterer i sin samfunnsøkonomiske analyse at pengene som deles ut i gjennomsnitt utløser en innsats verdt tre og en halv gang så mye, på grunn av dugnadsinnsats og private midler som kommer til underveis.

I tillegg kommer den store verdien av bruken av kulturminnet etter at det er pusset opp. Hvert år blir flere hundre forfalne kulturminner forvandlet til moderne kontorer, overnattingssteder, serveringssteder, forretningslokaler, kulturlokaler, oppgraderte turstier, flytende båter, malende møller.

Det er også spennende å se at de aller fleste kulturminner som bli satt i stand, endrer tilstand fra å stå ubrukt å forfalle, til å få helt nytt liv. På denne måten sikres også kulturminnet for fremtiden.

I takt med at søknadsmengden til Kulturminnefondet har vokst, har også bevilgningene fra Regjeringen over statsbudsjettet økt betydelig. I 2018 har vi dobbelt så mye penger til fordeling som i 2013. Det er særlig de siste årene politikerne har løftet Kulturminnefondet opp til det som i dag er et historisk nivå. Dette betyr at dobbelt så mange søkere som kan forvente et positivt svar på sin søknad i år som i 2013.

Dobbelt så mange kulturminner blir dermed satt i stand, siden eierne hevder den økonomiske støtten er helt avgjørende, med alle de positive ringvirkningene det representerer for lokalsamfunnet. Jeg tror en viktig grunn til det politiske løftet vi har sett, er at resultatene som oppnås gjennom Kulturminnefondets virkemiddelordning er gode, synlige og når bredt ut. Det er derfor på sin plass å rette en stor takk til de politikere som ser verdien i privateide kulturminner som settes i stand av engasjerte eiere over hele landet.

De private eierne av kulturminnene og de frivillige ildsjelene er sammen med kulturvernorganisasjonene selve limet i det nasjonale kulturminnevernet. Arbeidet som nå pågår ved Gamle Fredrikstad bryggeri er et godt eksempel. Vi kan love at vi vil følge dette prosjektet tett fremover.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags