Fredrikstad bruker avlegs metode for å utjevne ulikhet

La oss gjøre det sammen, er tittel på denne utgivelsen fra KS. – La oss nå i fellesskap skape et kunnskapsbasert samfunn med like muligheter for alle! appellerer Mathias Johansen.

La oss gjøre det sammen, er tittel på denne utgivelsen fra KS. – La oss nå i fellesskap skape et kunnskapsbasert samfunn med like muligheter for alle! appellerer Mathias Johansen. Foto:

Av

«Det er kun politikere som tror de klarer å løse samfunnsutfordringene på egenhånd, «alle» andre forstår at vi må gjøre det i fellesskap.»

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Viser til debatten som har oppstått etter offentliggjøring av den siste levekårsundersøkelsen og finner ordskiftet noe fascinerende. I mediene krangles det om ordlyder og politiske retninger, mens samfunnsutfordringene nærmest glir ubemerket forbi.

Bakgrunnen for levekårsundersøkelsene er å ha et måleverktøy så politikk kan benyttes for å styrke livskvaliteten til innbyggerne. Når vi leser siste tids debatt er det nærliggende å konkludere med at politikerne ikke har evnet å utjevne forskjellene og styrke befolkningens livskvalitet siden 2012, og/eller at levekårsundersøkelsen til Fredrikstad kommune ikke er et egnet verktøy. Mest sannsynlig er det en kombinasjon, men det er uansett politikernes ansvar at politikk og måleverktøy fungerer hensiktsmessig.

Helsedirektoratet ved Barstad (2016) Gode liv i Norge om måling av befolkningens livskvalitet viser til at levekårsundersøkelsen i seg selv er et dårlig verktøy for politisk utforming. Blant annet innehar den metodiske svakheter innenfor utvalgskriterier, spørsmålsutforming, gjennomførelse og måleindikatorer. Den er imidlertid korrekt på lønn, utdanning og enkelte andre indikatorer. Dermed vet vi litt om dens svakheter, men den har likevel verdi.

Folkehelseinstituttet (FHI) har videreutviklet og forbedret levekårsundersøkelsen til en rapport om livskvalitet. Folkehelseinstituttet rapport om livskvalitet 2019 viser blant annet en sterk sammenheng mellom helse, økonomi, utenforskap og opplevd livskvalitet. Hele 85 prosent av de som faller innenfor risikofaktorene i ovennevnte kategorier oppgir at de har lav tilfredshet i livet. I denne sammenheng er det vel også verdt å nevne at undersøkelsen Oss i Østfold 2019 fastslår at to av ti østfoldinger ikke ser noen mening med livet og således er meget misfornøyd med tilværelsen.

«Trygge økonomiske betingelser og tilgang på meningsfylte aktiviteter og sosiale arenaer er forutsetninger for god livskvalitet og tiltak som retter seg inn mot å styrke disse faktorene bør prioriteres.» (FHI rapport om livskvalitet 2019).

I følge helsedirektoratet burde kjernen i all politikk dreie seg om å legge til rette for at alle kan leve best mulige liv, og fordele betingelsene for dette på en rettferdig og bærekraftig måte. Dette finner vi også igjen i Fredrikstad kommunes planverk, som fastslår at folkehelse skal være gjennomgående i all politikk, at alle er like mye verdt og skal ha samme muligheter for å skape seg gode liv.

I Fredrikstad kommunes vedtatte handlingsplan 2020 - 2023 og budsjett for 2020 er det presisert at bystyrets visjon er å skape et samfunn med like muligheter for alle. Med tanke på ovenstående om livskvalitet synes jeg vi skal følge den visjonen litt videre. Kanskje kan vi bidra til at bystyret kommer litt nærmere sin egen visjon?

«Arbeidet med å forbedre levekår skjer i seksjoner og virksomheter, gjennom det ordinære budsjett- og handlingsplanarbeidet.» (Aakre, Helga. Fredriksstad Blad 09.11.2020).

Med denne setningen vil jeg påstå Aakre avslører en av Fredrikstads største utfordringer, avlegs arbeidsmetodikk. I slike sammenhenger skaper slike arbeidsmetoder flere utfordringer enn de løser. Kommunenes eget sentralforbund (KS), FHI, OECD og omtrent alle samfunnsforskere fra nær og fjern anbefaler nå å benytte metoder som i mye større grad involverer innbyggerne og som ikke er silobaserte i seksjoner og virksomheter, som Aakre her viser til. Jeg vet at det er blitt gjort noen spede forsøk i Fredrikstad, men hvor lenge skal vi avvente før vi tar i bruk anerkjent kunnskap? Hvor lenge skal vi la folk leve i elendighet? Vi sitter på ressursene og kunnskapen til å gjøre noe med det, det er de ledende politikerne som velger å la folk lide unødvendig.

Det er kun politikere som tror de klarer å løse samfunnsutfordringene på egenhånd, «alle» andre forstår at vi må gjøre det i fellesskap. Til og med Kommunenes sentralforbund har laget verktøy og oppskrifter på hvordan slike utfordringer kan løses, blant annet (KS) sin Håndbok for samskaping.

La oss nå i fellesskap skape et kunnskapsbasert samfunn med like muligheter for alle!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 08:00.