Hva er viktigst, bygningen eller bibliotekets funksjon?

Trappa er første møte med Fredrikstad bibliotek – også for rullestolbrukere.

Trappa er første møte med Fredrikstad bibliotek – også for rullestolbrukere. Foto:

Av

Biblioteksjef Tora Klevås vil utsette debatten om nybygg eller utbedring av dagens bibliotek til utredningen om hva fremtidens bibliotek bør tilby brukerne er klar. – For meg er spørsmålet hvordan kan vi gi innbyggerne et moderne og velfungerende bibliotektilbud i mange år fremover.

DEL

Leserbrev

Anne-Sophie Hygen skriver i Fredriksstad Blad 2. januar et tilsvar til intervjuet med leder av kultur- og miljøutvalget, Erik Skauen, om plassering av bibliotek i Fredrikstad. Skauen peker på en mulig plassering av nytt bibliotek på FMV, Hygen peker på at biblioteket bør ligge der det gjør i dag.

Før jeg mener noe om plassering har jeg lyst til å skrive litt om bibliotekets funksjon i byen og i Fredrikstad-samfunnet generelt.

I den relativt nye bibliotekloven som kom i 2014 fikk bibliotekene blant andre følgende målsettinger som vi skal følge;
• Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.
• Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.
• Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.
• Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent.

I tillegg til selve lovteksten har bibliotekene en ny bibliotekstrategi å forholde seg til, ved navn «Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023 – Rom for demokrati og dannelse». Der står det blant annet «Bibliotekene er, og skal være, åpne, inkluderende og tilgjengelige steder for rekreasjon, debatt, opplysning og kunnskap. Relevant i går er ikke alltid relevant i morgen. Demokratiet er ikke gitt, derfor må strategien legge til rette for at bibliotekene kan fungere som kunnskapsarenaer som gir brukerne tilgang til kvalitetssikret informasjon og forskning.»

Vår oppgave fremover er å bli mer relevant, både for dem som bruker oss i dag, men ikke minst for dem som ikke bruker bibliotekene.

Det står også at «Moderne bibliotek skal være relevante institusjoner i lokalsamfunn, på skoler og andre læringsarenaer. De er som fristeder med tilgang til kunnskap og kultur. Som møteplasser spiller bibliotekene en sentral rolle i integrering, i opplæring og som serviceinstitusjon i kommunen.»

Bibliotekene skal med andre ord, være en tilgjengelig arena hvor folk møtes, danner fellesskap, lærer og får råd, hvis de ønsker, om hvordan geberde seg i en jungel av fake news og et mediebilde i endring.

Når vi legger dette til grunn, så er spørsmålet, for meg, ikke «hvor skal biblioteket ligge i fremtiden», men hvordan kan vi i Fredrikstad kommune gi innbyggerne våre et moderne og velfungerende bibliotektilbud i mange år fremover?

Fredrikstad har vesentlige sosiodemografiske utfordringer rundt barnefattigdom, lavt utdannelsesnivå, høy andel arbeidsuføre, store forskjeller mellom bydelene og helsemessige utfordringer knyttet til rus og psykisk sykdom. Biblioteket er ikke løsningen på alle disse utfordringene, men jeg mener at vi kan spille en viktig rolle.

Det vi vet, er at mens de nasjonale tallene viser at 54 prosent av Norges befolkning hadde besøkt et bibliotek i løpet av det siste året (2018), så er tallene for Fredrikstad til sammenligning mellom 15 og 20 prosent. Her har vi en utfordring. Vår oppgave fremover er å bli mer relevant, både for dem som bruker oss i dag, men ikke minst for dem som ikke bruker bibliotekene.

Bystyret har gitt oss i administrasjonen i oppgave å undersøke hvordan vi kan gi befolkningen vår det bibliotektilbudet de fortjener, og dette arbeidet går i gang i disse dager. Denne utredningen skal innbefatte vurderinger av både et nytt bibliotek og en utvidelse av dagens bibliotek. Her skal både politikere, brukere og ikke minst ikke-brukere av biblioteket høres om hva som er viktig for dem. Her skal det også ses på byutvikling og faktorer som innbyggernes atferds- og ferdselsmønstre, tilgang til offentlig transport, muligheten for samspill med andre kulturinstitusjoner og så videre.

Når dette er kartlagt, kan vi begynne å tenke på plassering og stille oss spørsmålene om dagens lokalisering er rett eller om biblioteket med fordel kan ligge et annet sted i byen, alternativt om fremtidens bibliotek i mindre grad handler om større arenaer, men kanskje om flere små møteplasser omkring i byen?

For øvrig er det bemerkelsesverdig at da biblioteket i Fredrikstad ble bygget for snart 100 år siden, ble det allerede den gang pekt på at plasseringen var feil i forhold til hvor sentrum var og hvor folk flest er. Nå om dagen pågår bytransformasjonsprosjekter også i området rundt Cicignon, og sentrum trekkes dermed også i denne retning. Samtidig er det viktig å se biblioteket som del av en helhetlig byutvikling. Vi bør derfor ikke foregripe nå hva som er egnet plassering i fremtiden.

Jeg har stor respekt for at mange elsker biblioteket, arkitekturen og hyllene i eketre, men jeg tenker at for barna i rullestol som må gå inn på baksiden av huset, som ikke får adgang til barneavdelingen fordi heisen står eller fordi dørene er for trange, ikke nødvendigvis mener det samme. Man må evne å skjelne mellom bibliotekbygningen som et praktfullt bygg det er viktig å bevare, og dets funksjon som bibliotek gitt dagens innretning og infrastruktur.

Fra borg til torg

Jeg har en visjon om at biblioteket skal være mer torg enn høyborg, et sted hvor folk får adgang til informasjon og kunnskap, møtes, lærer 3D-printing, får hjelp til oppgaver, finner gode leseplasser, hvor byens frivillige og foreninger kan ha arrangementer, at vi bidrar til demokrati og ytring og at vi kan bli enda bedre på å være en god arena for integrering og sosialisering.

Skal vi klare å møte både lovtekst og Nasjonalbibliotek og regjeringens målsettinger, må vi ha fysiske rammer som tillater dette.
De nye bibliotekene som blir bygd i dag, blir bygd i sentrum øker både utlån og besøk, og Deichmanns hovedbibliotek som åpner i Bjørvika til våren forventer å doble antall besøk ved å endre plassering og tilbud.

Så la oss først se hva den nye utredningen om fremtidens bibliotek i Fredrikstad viser, så kan vi dernest ta en kvalifisert, kunnskapsbasert diskusjon om hva som er egnet plassering. Jeg gleder meg til dette arbeidet med utredning og innbyggerinvolvering og til å høre innspill fra både Anne-Sophie Hygen, Erik Skauen og alle dere andre.

Rullestolbrukeres bakvei inn til Fredrikstad bibliotek. Innenfor den solide døren i eik ser vi døren til heisen som tidligere er omtalt for sine driftsproblemer.

Rullestolbrukeres bakvei inn til Fredrikstad bibliotek. Innenfor den solide døren i eik ser vi døren til heisen som tidligere er omtalt for sine driftsproblemer. Foto:

 Denne trange og ustabile er for rullestolbrukere  den eneste muligheten til å komme seg opp til barneavdelingen.

Denne trange og ustabile er for rullestolbrukere den eneste muligheten til å komme seg opp til barneavdelingen. Foto:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags