Biblioteket: Ja takk, begge deler, bygning og funksjon

– Vi har et bibliotek, i et anlegg bygget nettopp som folkets bibliotek. Det ligger  på ingen måte usentralt,  i en del av byen som dessuten er under videre utvikling, understreker Anne-Spohie Hygen.

– Vi har et bibliotek, i et anlegg bygget nettopp som folkets bibliotek. Det ligger på ingen måte usentralt, i en del av byen som dessuten er under videre utvikling, understreker Anne-Spohie Hygen. Foto:

Av

Anne-Sophie Hygen svarer biblioteksjefen: – Å tilpasse og eventuelt utvide dagens bibliotek er god kulturpolitikk, det er bærekraftig miljøpolitikk, det er godt kulturminnevern, og det er realistisk innenfor byens økonomiske muligheter.

DEL

Leserbrev

I sin kronikk gir biblioteksjefen en fin oversikt over målsettinger i bibliotekloven som kom i 2014. Hun viser også til tillegget til lovteksten, nemlig en ny strategi for bibliotekene og hva den inneholder og innebærer. Bare noen få stikkord: Aktiv formidling, møteplass, aktualitet, debatt, relevans, fristeder, inkludering, integrering, kunnskap, kultur.

Jeg har stor beundring både for biblioteket som byggverk og for dets ansatte. For jeg kan ikke forstå annet enn at det biblioteksjefen beskriver som nasjonale målsettinger og strategier, nettopp er hva Fredrikstad Bibliotek gjør og oppfyller. Gjennom mange år er biblioteket videreutviklet til en fantastisk rikholdig kulturinstitusjon. Jeg viser til beskrivelsen Elisabeth Lønnå gir i sitt innlegg i FB 6.1. av det store mangfoldet av aktiviteter og tiltak biblioteket tilbyr både voksne og barn, praktisk talt daglig gjennom året. Her er noe for de aller fleste.

Biblioteket ble bygget som folkebibliotek innenfor et demokratiprosjekt, for folket, ikke for fiffen. Så det er ikke noen høyborg, og har aldri vært det.

At biblioteksjefen sammen med de øvrige ansatte stadig både gjør og vil mer, og ønsker å bli enda mer relevant sett ut fra Fredrikstads mange utfordringer, er flott og prisverdig. Hun vil ha «torg» mer enn «høyborg». Men høyborg? Biblioteket ble bygget som folkebibliotek innenfor et demokratiprosjekt, for folket, ikke for fiffen. Så det er ikke noen høyborg, og har aldri vært det. Det var og er et flott og monumentalt byggverk i den gamle industribyen.

Biblioteksjefen vil vi skal vente og se hva den bebudede utredningen om fremtidens bibliotek i Fredrikstad vil komme til å vise, før vi diskuterer beliggenheten. Nei, vi behøver ikke vente og se. Premisset er nemlig feil. Det virkelige premisset er at vi har et bibliotek, i et anlegg bygget nettopp som folkets bibliotek. Det ligger i en vakker og karakteristisk – og på ingen måte usentral – del av byen som dessuten er under videre utvikling.

Biblioteksjefen peker på en helt reell utfordring: Den manglende tilgjengeligheten for rullestolbrukere til de øvre etasjene inkludert barneavdelingen, blant annet på grunn av en upålitelig heis. Men det behøver ikke bety, som hun skriver, at vi må skjelne mellom biblioteket som et bygg det er viktig å bevare, og dets funksjon som bibliotek ut fra dagens krav og virkelighet. For hvorfor det? Hvorfor ikke se potensialet i byens flotteste bygg?

La oss som by og befolkning konsentrere oss om følgende spørsmål: Hvordan kan dagens bibliotekanlegg tilpasses, eventuelt utvides, slik at det bedre oppfyller dagens og fremtidens krav, ønsker og behov? Det vil være god kulturpolitikk, det er bærekraftig miljøpolitikk, det er godt kulturminnevern, og det er realistisk innenfor byens økonomiske muligheter.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags