Kommentar: «Spårkprisen» skal gi oss færre feil

Premie for forbedring: Den av journalistene som har størst forbedring på sin egen spårkskår (feil per tusen tegn) vil få diplom og en liten premie. Lenger ned i teksten får du vite hvorfor vi kaller kvalitetsprosjektet for Spårkprisen i Fredriksstad Blad.

Premie for forbedring: Den av journalistene som har størst forbedring på sin egen spårkskår (feil per tusen tegn) vil få diplom og en liten premie. Lenger ned i teksten får du vite hvorfor vi kaller kvalitetsprosjektet for Spårkprisen i Fredriksstad Blad.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KommentarDet går knapt én uke uten at jeg får klager på skrivefeil i Fredriksstad Blad. Sist lørdag kom denne på epost:

«Kunne du være snill å lære dine journalister et par helt grunnleggende regler i språket vårt? Det er mye å ta av, men ihvertfall:

– Forskjellen på DA og NÅR

– Forskjellen på ET og ETT

– Forskjellen på DE og DEM

«dem er bedre enn oss» – kommer sikkert fra «døm» – utallige ganger – det gjør vondt!»

Avisjournalistens uttrykksform er tekst, enten trykket på papir eller vist på skjerm. Og selv om tekstens kvalitet bygges av mye mer enn korrekt grammatikk, så er skrivefeil den enklest identifiserbare og lettest synlige forringelsen av kvaliteten.

Samtidig krever avisjournalistfaget mange personlige egenskaper, hvorav evnen til å skrive godt er bare én. Som journalist bør man helst være uredd, kreativ, strukturert, glad i å snakke med alle slags mennesker, nysgjerrig og pip åpen for forandringer. Det er ikke mange bransjer i Norge som har vært gjennom større omveltninger enn oss i lokalavisene. Journalistene i Fredriksstad Blad har endret måte å jobbe på en rekke ganger bare de siste årene.

Så sent som i 2015 viste våre økonomiske fremskrivinger at FB ville gå i minus i 2019. Antall abonnenter var på vei ned mot 14.000, og annonseinntektene stupte i takt med resten av bransjen. I tiden som har gått deretter har vi endret den interne arbeidsflyten to ganger, lagt om nyhetsledelsen og økt satsingen på nye typer innhold, særlig på nett.

Parallelt har vi startet med digitale abonnement, og nå peker pilene oppover. Vi har passert 20.000 abonnenter, og fremskrivingen fra 2015 er erklært død og begravet. Vi har i stedet kunnet ansette fire unge, dyktige journalister på kort tid.

Men i dette «racet» har vi nok sviktet på ett punkt. Og her kommer jeg tilbake til temaet for denne teksten: Vi har brukt for lite tid og ressurser på å redusere skrivefeil, slurv og dårlig språk i spaltene.

Nå skal vi gjøre noe med det! De tradisjonelle korrekturleserne i avisene er borte for lengst. Og de kommer nok ikke tilbake. Hver enkelt journalist må ta ansvaret selv. Det handler om mer bevissthet rundt språket, om å lese sine egne tekster grundig minst én gang ekstra, om obligatorisk stavekontroll, og gjerne om å få en kollega til å lese gjennom saken før levering. Det er fort gjort å overse tekstfeil, siden hjernen vår har en tendens til å «autorette» feil mens vi leser, slik at de blir nærmest usynlige for oss.

For å synliggjøre graden av feil, og derved tilsvarende forbedringspotensial hos den enkelte, innfører vi nå «Spårkprisen (sic) i Fredriksstad Blad». Navnet henspiller på en artikkel vi hadde i 2016, der vi fortalte at blant andre Ivo de Figueiredo var nominert til Språkrådets pris for godt språk. Tittelen på saken ble hetende «Nominert til Spårkprisen», og et skjermbilde av saken fra papiravisen gjorde stor suksess i sosiale medier. Dessverre er det sjelden vi har så morsomme skrivefeil, og nå har den altså gitt et selvironisk navn til vårt nye kvalitetshevingsprosjekt.

Vi har hyret inn en norsklærer til å finlese sakene våre og registrere alle feil i et skjema. Den første runden med resultater blir sendt til journalistene i neste uke. Da får hver enkelt vite sin egen spårkskår (sic). Spårkskåren angir antall feil per tusen tegn (uten mellomrom). En typisk artikkel hos oss inneholder 1500 tegn.

Den som har færrest feil i første runde vil få diplom og premie. Deretter vil vi gjennomføre flere slike runder i det kommende året, og da er det den som har størst forbedring i sin egen spårkskår som vil vinne og bli hedret.

I tillegg til dette kommer den erfarne læreren til å ta en privatskoletime med hver enkelt journalist for å gi tips og råd, i den grad hun har avdekket at det er behov.

Målet er som tittelen sier: FÆRRE FEIL. Vi er i fellesskap fast bestemt på å lykkes, og jeg kan herved røpe at snitt-spårkskåren for hele redaksjonen er 2,0. Det betyr at det er tre skrivefeil i en typisk artikkel. Og selv om vi aldri kommer dit at vi blir feilfrie, så skal vi gjøre vårt beste for å bedre denne skåren. Første delmål er en halvering til én feil per tusen tegn. Du vil få vite om vi lykkes!

PS! Om du finner feil i denne saken, så gi meg gjerne beskjed i kommentarfeltet.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags