Demotiverende ledelse for videregående skoler

Svekket tillit: Harald Peter Stette skriver at noen ler høyt, andre rister på hodet av den overordnede ledelsen for videregående skoler i Østfold.

Svekket tillit: Harald Peter Stette skriver at noen ler høyt, andre rister på hodet av den overordnede ledelsen for videregående skoler i Østfold.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Harald Peter Stette, Frederik II vgs.: Fylkesdirektøren for opplæring har overambisiøse mål. Økonomien har aldri vært dårligere. Det ryktes at det kommer nye innsparinger. Ikke noe er mer demotiverende.

DEL

Leserbrev 

Fylkesdirektør for opplæring, Solveig Olsen Fjærvik, forkynte i januar på en samling for skoleledere i fylket målsettingen at «Østfoldskolen skal bli landets beste på videregående opplæring». Dette kan vi lese på fylkets internettside. Det var visstnok ingen som hadde noen kritiske kommentarer til denne noe virkelighetsfjerne målsettingen. Mange av oss spør om det ikke er klokere å sette seg mer realistiske mål, som for eksempel at skolene i Østfold skal komme opp på landsgjennomsnittet.

Fra idretten vet vi at når en setter seg ambisiøse mål, må dette følges opp med betydelige ressurser. Det er nemlig en sammenheng mellom mål og midler. Men hvordan er tilstanden på de enkelte skoler? Jeg kan tale om forholdene ved Frederik II vgs. der jeg jobber.

Det ryktes også at skolen går med flere hundretusener i underskudd hver måned, og at vi må forvente innsparinger.

I mine år i skolen har vi aldri hatt dårligere økonomi. Før har vi hatt midler til kurs og etterutdanning m.m. for lærerne. Nå er dette nullstilt. Og merk at vi snakker om en kunnskapsbedrift, som har som oppgave å gi den yngre generasjon kunnskap og kompetanse. Og så har denne bedriften ingen midler til å videreutvikle sin egen kompetanse til å lykkes i dette, verken til faglig og pedagogisk oppdatering eller utviklingsarbeid.

Det ryktes også at skolen går med flere hundretusener i underskudd hver måned, og at vi må forvente innsparinger. Innsparingene blir delvis begrunnet med at vi må spare på drift i dag for å kunne investere i ny skole i fremtiden. Dette forundrer flere. Driftsbudsjett og investeringsbudsjett er vel to ulike størrelser?

Og lykkes vi med å spare på drift i dag, så forventes det vel at vi også skal være like så flinke i fremtiden. For fylkeskommunen trenger alltids penger til gode formål. Ressursene skolen forvalter står altså i grell kontrast til fylkesdirektørens ambisiøse målsettinger.

Hvordan blir så denne målsettingen mottatt på grasrota? Noen ler høyt og rister på hodet av den overordnede ledelsen: Har de ikke virkelighetskontakt? Andre blir oppgitt. Intet er så demotiverende som overambisiøse målsettinger. Uansett reaksjon, så har et slikt signal ovenfra sin virkning. I alle fall svekker det tilliten til dem høyere oppe i systemet. Skjønner de hva de driver på med?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags